Masende forskere

Kåseri om forskningsresultater og hysteriet de skaper.
Sjanger
Kåseri
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2008.06.09

Disse forskerne. De maser og maser. Er det ikke det ene, så er det det andre. Har de ikke annet å gjøre? Hva med å forske for eksempel? Nei, de vil visst heller plage oss. Alltid er det noe som er galt!

 

For ikke så lenge siden var det kreft alt handlet om. Kreft var liksom det helt store. Folk var livredde for å få kreft. I helsekostbutikkene ble alle slags piller, kapsler, kosttilskudd osv. revet bort fra hyllene. Alt som kunne forebygge kreft måtte man ha. Og alt som kunne forårsake kreft ble bannlyst. Overalt fikk man høre om nye ting som kunne være kreftfremkallende. Alt fra strålingen fra mobiltelefoner til potetgull til deodoranter var kjempefarlig. Jeg ble jo selvfølgelig revet med, og prøvde å holde meg unna alle disse livsfarlige tingene. Jeg gikk til innkjøp av alkoholfrie deodoranter, sendte heller SMS enn å ringe, og brant alt potetgullet i huset i peisen.

 

Men så en dag så jeg noe i avisen som fikk meg til å endre kurs. Jeg hadde nå jobbet for harde livet i flere uker for å holde en sunn livsstil. Jeg hadde trent så ofte som mulig, (nesten) ikke spist noe sjokolade, ikke spist for mye fetende mat, og grønnsaker og frukt hadde jeg proppet i meg til den store gullmedaljen. Sunn måtte men være, hvis ikke så fikk man jo kreft! Men så plutselig en dag fikk jeg se i avisen at en eller annen tulling hadde begynt å hyle om at gulrøtter var kreftfremkallende. Da ga jeg opp. Tilbake til sjokolade og fast food. Når man ikke en gang får lov til å spise grønnsaker, da gidder jeg ikke mer!

 

Men da de endelig var ferdige med kreften, så fant de på noe nytt som var galt. Det nye forskerne maser om er miljøet. Det eneste man hører om for tiden er miljøet. Jeg åpnet avisen en dag, og ante fred og ingen fare. Jeg var glad til, for jeg hadde konstatert at det i hvert fall ikke stod et ord om kreft på forsiden. Men der, rett etter den tre sider lange artikkelen om Sonjas nye hatt, var det en diger overskrift som skrek: "KATASTROFE, Verden vil gå under innen 2050". Typisk, enda en ting forskerne har kommet med, kun for å plage oss.

 

Global oppvarming kaller de det. Jorden blir varmet opp på grunn av menneskenes forurensning. Perfekt for tabloidavisene, som daglig har megaoverskrifter som forteller at vi alle kommer til å bo i en eneste stor badstue før vi engang rekker å oppleve 40 års-krisa. Debattprogrammene på TV er stappet fulle av forskere, professorer, eksperter og Gud vet hva, som jamrer og bærer seg og gir oss dårlig samvittighet for all forurensningen. På reklamen for Holmgang peker programlederen på deg med morskt blikk og sier: "Hva skal du gjøre for å redde miljøet". Og man må jo heller ikke glemme de offentlige kampanjene. Digre plakater viser isbjørnbabyer med triste ansikter, som flyter rundt på bittesmå isflak for å illustrere isbreene som smelter. Overalt hvor du snur deg, blir du pepret med den håpløse situasjonen vi befinner oss i.

 

Jeg ble jo selvfølgelig redd i starten. Det hørtes jo forferdelig ut at dommedag var nær, og at jorden var blitt ødelagt på grunn av oss. Men etter å ha tenkt på det en stund kom jeg på at vi her oppe i nord burde jo ikke klage. Egentlig er dette det beste som kunne skje for vår del. Bare tenk på det; vi ville jo få rene Kanariøyene her oppe. Ingen vinter, ingen snø, ingen is-skraping av bilen klokken 7 om morgenen, ingen pensjonister med brukkede lårhalser. Det ville jo vært fantastisk! Vi burde egentlig feire. "Ja til CO2 ," burde vi si. "Forurens så mye du kan!". "Keep it going!". Men i stedet velger vi å ødelegge denne gaven fra Gud, ved å redusere CO2 utslippene og å iverksette alle mulige andre tiltak. Nordmenn er rare!

 

Jeg leste også på internett at gjennomsnittstemperaturen i verden for 5000 år siden var 1 ºC høyere enn den er i dag. Det er visst ganske mye, fordi det er gjennomsnittstemperaturen (eller noe sånt). I hvert fall, hvorfor i all verden maser vi så innmari om temperaturøkningen i dag, da? Så vidt jeg vet så var det ikke så utrolig mye forurensning for 5000 år siden. Kanskje det var like mye oppstyr for 5000 år siden også. Kanskje huleboerforskerne løp rundt mens de veivet med klubbene sine og skrek: "Ikke brenne bål. Ugg. Bål lage hull i ozonlag. Ugg." Man vet aldri.

 

Uansett så hater jeg vinter og kulde over alt på jord, og en sunn livsstil har jeg gitt opp for lenge siden. Derfor heier jeg både på gulrøtter, bål og global oppvarming, samtidig som jeg spiser litt sjokolade mens jeg venter på neste sak som forskerne skal plage oss med.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst