Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Piknik med døden

Piknik med døden

En fortelling om en jente som chatter på nettet.

Karakter: 6 (8. klasse)

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.06.2008
Tema
Drap

”Har du tenkt å drepe meg? Var det derfor du ba meg med på piknik?” Jeg skrek til stemmen ikke ville mer. ”Var det derfor du hilste på meg den gangen på chattekanalen? Fordi du skulle drepe meg på dette usle stedet?”

”Jeg husker den gangen jeg hilste på deg. Du sa at du var 17år, blondt hår og brune øyne. Når jeg ser deg nå er du ikke annet enn en gammel gris som ikke har noe liv!” Jeg skjønte at jeg hadde fornærmet han, men forsatte likevel. ”En styggere gris en deg har jeg faktisk aldri sett. Spesielt med den stygge nesa di med kviser på. En gang har du sikkert vært blond, men ikke nå.” Jeg kjente et slag mot ansiktet. Det svei. Han hadde slått meg.

 

Den dagen jeg møtte han husker jeg godt. Jeg hadde nettopp kranglet med mamma på grunn av klesstilen min. Hun hadde sagt at jeg så ut som et ludder, og jeg hadde sagt at hun ikke hadde forandret seg siden den gangen hun var narkoman. Hun begynte å gråte, og satte seg bare stille ned i den gamle, røde yndlingsstolen sin. Det var da jeg hadde løpt opp på rommet mitt, og satt meg på dataen.

 

Jeg logget meg inn på en offentlig kanal og begynte å chatte med de som var der. Etter fem minutter logget han på, og spurte om jeg ville chatte privat, og jeg sa ja. Han begynte å sende morsomme meldinger til meg og jeg var ikke lei meg mer.

 

Dette forsatte i flere dager og en dag spurte han om jeg ville være med på piknik. Jeg var overlykkelig. Jeg var på en måte hemmelig forelsket over Internett.

 

Dagen vi skulle møtes kom, og jeg møtte opp på det nærmeste kjøpesenteret. Der luktet det parfyme og pølser. Tynne jenter gikk forbi og lo høyt etter at de hadde drukket opp brusen sin. Gulvet var seigt og ekkelt, og utenfor sto vaskedamene og røyket. Borte ved heisen som var møtestedet vårt, sto en mann i 30-årene. Han hadde skeiv nese med kviser på. Håret var fett, ekkelt og bleket hvit og han hadde på seg en alt for kort olabukse. Jeg syntes han så litt skummel ut, så jeg ventet på en café like ved.

 

Etter et kvarter gikk han, og jeg gikk bort til heisen. Også jeg ventet et kvarter, men etter det orket jeg ikke mer, så jeg tuslet bort til bussholdeplassen. Den eneste som var der var den ekle mannen som hadde stått ved heisen. Bussen kom og jeg gikk på. Jeg fikk en ekkel følelse når mannen fulgte etter meg, og satte seg bak meg i bussen. For å komme meg hjem måtte jeg bytte buss etter fjerde holdeplass. Jeg gikk av og satte meg på en gammel benk som sto ved holdeplassen.

 

Bussholdeplassen lå stille i solnedgangen, og det eneste som lagde lyd var den lange gamle lyktestolpen som blinket med svakt lys av og til. Hver gang lyset glimtet knirket det i lyktestolpen. Den skumle mannen gikk av bussen på samme sted som meg og forsvant.

 

Jeg ventet lenge og det var blitt fryktelig mørkt. Månen lyste opp, mens stjernene blunket til meg. Det passet dårlig at jeg måtte tisse nå, men jeg hadde ikke noe valg. Ville jo ikke skvette på meg på bussen heller. Jeg listet meg stille inn i skogen. Jeg kneppet opp buksa og satte meg ned. Akkurat da jeg hadde satt meg ned bak en busk, med rompa bar, hørte jeg en durende lyd bak meg. Jeg dro på meg buksa, og løp bort til bussholdeplassen igjen. Jeg kjente det blåste i håret og bussen kjørte forbi. Det var da jeg hørte det knakte i buskene bak meg og der sto den skumle mannen. ”Mistet du bussen Katrine?” Jeg skalv og fikk frysninger på hele kroppen. Han viste hva jeg het!

 

Plutselig kom han løpene mot meg. Han hadde hevet armen og var klar til å slå meg ned. Jeg rygget fort bakover, men ikke fort nok. Han var raskere enn meg, og jeg kjente et hardt slag mot hode.

 

Da jeg våknet lå jeg på et rutete gammelt teppe. På teppet var det en helt enkel lysestake og to tallerkner med to stykker sjokoladekake på hver. Tupperware boksene var fylt med noe jeg ikke så hva var og tekoppene var fylt med Earl Gray, det luktet jeg.

 

Rommet var stort og umøblert, men i et hjørne lyste det noe bak et forheng. Veggene var slitte og umalte, og det eneste som var på veggen var et lite vindu som ikke hadde blitt malt på 50 år og en liten gammel dør. Jeg prøvde å reise meg, men hadde så vondt i hodet, så jeg bare falt ned igjen. Når jeg tok meg til pannen fikk jeg en mørk væske på hånden, det var blod.

 

Utenfor døren var det noen som gikk. Sakte ble dørklinka vridd rundt. Inn kom en lang manneskikkelse. Mannen hadde noe i hånden. Jeg hørte et klikk, og så en raslende lyd. ”Du duppet vist av.” Sa den grove stemmen etter at det hadde klikket igjen. ”Du slo meg ned”, jeg kjente at stemmen min var hes og usikker. ”Spis nå, du sa jo at du ville være med på piknik. Ikke sant?” Det var først da jeg skjønte at jeg var blitt lurt. Det var aldri noen blond, 17 år gammel gutt med brune øyne som ville treffe meg. Jeg hørte en stemme inne i hodet mitt; Idiot, Katrine!

 

Igjen prøvde jeg å reise meg sakte. Jeg greide akkurat å sette meg opp, da han satte seg ned. Han begynte å gomle i seg kaka, helt uten folkeskikk og maner. Sakte løftet han tekoppen og smilte et falskt smil til meg. ”Skal du ikke ha noe?” Jeg ble usikker når han spurte om det. Kunne han ha gjort noe med kaken? Forsiktig tok jeg en bit av kaken inn i munnen. Kaken var ganske god hvis du så bort fra melklompene som befant seg rundt omkring.

 

”Drikk!” Han pekte på koppen med Earl Gray. Jeg løftet den sakte opp mot munnen, og slurpet i meg den varme teen. Han ville meg noe, det så jeg. ”Hva er det du vil med meg?” spurte jeg etter at jeg hadde satt teen ned igjen. ”Unge jenter som deg burde ikke sitte på Internett. De kan bli redde, lurt, misbrukt eller i verste fall... ” Han stoppet å snakke. Jeg kjente frysninger på ryggen igjen. Hva skulle han gjøre med meg?

 

”I verste fall hva da?” Jeg var tenkte på døden når jeg sa det. ”I verste fall død.” Hvisket han.

 

Jeg reiste meg fort opp, og rygget bakover. ”Har du tenkt å drepe meg? Var det derfor du ba meg med på piknik? ”Han nikket med hodet. Jeg rygget enda lenger, men traff veggen. Så jeg løp mot døra. Rev den opp så den dunket i veggen med et brak, deretter løp jeg nedover. ”Jeg skal ta deg!” Skrek han ned til meg. Jeg rev opp døra i enden av trappa og løp ut i skogen.

 

Jeg snudde meg bakover for å se etter han, og da hadde han en øks i hånden. Jeg snublet i en trerot og falt ned på bakken. Han kom mot meg, hadde hevet øksen nå. Jeg sparket han hardt i kneet. ”Du skulle vært på galehjem du.” Jeg var litt for overlegen når jeg sa det, men inni meg var jeg redd og usikker. Skulle jeg dø her ute? ”Jo, folka fra psykiatrisk sykehus leter etter meg, men de finner meg ikke her ute.” Han smilte det falske smilet sitt igjen. Mens han hold øksa i lufta tok han opp en liten medisin boks, og tok en liten hvit pille ut av den og inn i munnen, svelget den og så på meg igjen.

 

”Nå skal du se hva som skjer når du gir adresse og personlige opplysninger om deg selv på Internett til folk du ikke kjenner.” Mobilen hans ringte rett før han hogde øksa i benet på meg. Jeg skrek som om jeg hadde døden i ryggen. Så hogde han til igjen.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil