Susanne slengte seg ned på sofaen. Hun var trøtt. Bare tanken på lekser gjorde henne kvalm. Moren kom ikke hjem før sent på kvelden, så hun fikk klare seg selv og lage middag til seg selv og moren før moren kom hjem, heldigvis hadde moren kjøpt pizza. Moren hadde lagt igjen en 100 lapp så hun kunne kjøpe mat til dyrene. Hun satt seg ned og så på TV, hun så på nyhetene for det var ingenting annet å se på. På TV en var det bilder av politikere og

Stortingsrepresentanter som kranglet og var uenige, de viste også bilder fra Afrika. Mange små, mørke, tynne, nakne kropper i lange køer utfor røde kors boder med mat og rent vann. Susanne var glad for at bodde i Norge og for at hun hadde mat og klær. Telefonen ringte, det var en venninne av moren. Susanne fortalte at moren var på jobb, moren hennes jobber med mote design. Hun skaffer modeller til reklamer og sånn. Faren hennes bodde i Oslo sammen med en dame i 20-årene, noe som var litt i det meste laget for en 40-åring. Hun gikk tilbake til tv-en og sofaen og den kjedelige stuen, på nyhetene ble det lest opp en melding: ”En farlig mann har rømt fra Bergen kretsfengsel. Mannen er dømt for narkohandel og mordbrann. Mannen ble sist sett på SAS-hotellet sammen med en ung dame. Mannen er ca 190 cm høy, han har på seg en grønn joggedress og joggesko. Mannen er veldig farlig.” Det ble vist et bilde av en mann i 40-årene. Ansiktstrekkene hans minnet litt om hennes egne og begge hadde brune øyne og mørkt hår, men mannen på fjernsynet hadde begynt å få noen frå grå hår.

Hun gikk ut i hagen, sola skinte. Mora hadde lovet å ta henne med i skøytehallen, men hun kunne ikke likevel. For hun måtte på et møte som var veldig viktig. Susanne hadde blitt veldig sint når moren fortalte henne dette, for Susanne hadde gledet seg til å få være med mora uten alt maset og stresset. Det var tydelig ar mora var stresset og sint. Sint fordi hun måtte på jobb og stresset fordi hun hadde det så travelt.

Hun gikk ut i leke hytta faren hadde bygget til henne når hun ble 5 år. 2 år før han flytta fra Bergen. Det hele begynte med at faren og moren gikk på en cafe og faren hadde sett på noen unge jenter som han begynte å flørte med. En av dem var den Cecilie som han bodde med nå, han flyttet ikke med en gang. Han flyttet etter 2 år med krangler, sjalusi og elendighet.

Telefonen ringte igjen. Hun løp ut av leke hytta gjennom hagen og inn i det store huset. Hun tok telefonene, det var bestevenninnen Elise som ville at hun skulle komme bort. Det var noe veldig viktig de var nødt til å snakke om.

De satt på sengekanten på Elises seng. De hadde vært vennen siden sandkassen med 2 gule spader og en plastbøtte. Begge hadde bodd i Bergen siden de ble født. Elise og Susanne går i samme klasse. 7. klasse på barneskolen, siste året før ungdomsskolen. Elise virket urolig. Susanne lurte på hva det var. Elise sa: ”mamma og pappa har kjøpt et hus på andre siden av byen som vi skal flytte til. Vi har solgt dette huset og vi flytter om en måned”.

De satt stille en stund begge to og tenkte på hvordan det ville bli. Elise fortalte at hun hadde truffet de som skulle flytte inn i huset deres. Den ene var en jente som hadde bursdag 11. august akkurat slik som Susanne. Og de lignet ganske mye på hverandre. Og en liten gutt på 2 måneder og en dame. Faren og moren er også skilt, faren sonet 7 års fengsel for mordbrann og narkohandel og det sies at han har rømt fra fengselet. Susanne tenkte lenge.

En måned gikk fort og Elise og Susanne snakket med hverandre før flyttebilen kom. Regnet øste ned. Der kom flyttebilen. Elise gav Susanne den nye adressen slik at de kunne møtes. Det kom en rød Opel til Elises` leilighet 1 uke senere. Ut av bilen kom en dame med en liten gutt på armen og en jente som lignet ganske mye på henne selv. Den nye jenta hette Katarina og de var like gamle. Dagene gikk, Susanne ble bedre kjent med Katarina og de bestemte seg for å gå på kino og spise pizza etterpå, det var torsdag sent på høsten. Det var om fredagen Susanne og Katarina hadde avtale. Susanne og mora var på byen for å kjøpe nye klær til Susanne. Regnet øste ned. Ute på gatene gikk folk hun ikke kjente, store folk og små folk. Mesteparten av dem hadde paraplyer i forskjellige farger og fasonger.

Susanne kjedet seg, de stod i kø for å betale for en kjole og en t-skjorte. Hun skulle bruke på klassefestene og diskotekene hun skulle gå på. Dagen etter var det fredag, Susanne gikk på skolen, i første time var det norsk, i andre var det matte og i tredje, fjerde og femte time var det gym, yndlingsfaget hennes før gym-læreren Åge begynte. Åge var et kapitel for seg, en feit fyr med store briller og halvlangt mørkt hå. I gym-timene pleide han å friste de med sjokolade og annet godteri som han hadde kjøpt på kiosken ved siden av skolen. Hver gang de gjorde noe feil eller motsa han måtte de ta 20 armhevinger og springe 50 ganger rundt skolebygget. Han var også veldig ekkel. Han pillet seg i nesen og spiste det etterpå. En jente som heter Rebekka hadde prøvd å si til han hvor ekkelt det så ut, men han bare sendte henne opp til rektors kontor, rektor brydde seg ikke og sendte henne ned igjen. Da ble Åge så sur at han banket opp stakkars Rebekka, og etter denne episoden i gym timen byttet Rebekka skole.

Etter gym timen ble Elise med Susanne hjem. Hjemme på kjøkkenbordet lå det en lapp hvor det stod:
”JEG HAR LAGT FREM MINIBANKKORTET TIL DERE SLIK AT DERE KAN GÅ OG KJØPE MIDDAG FØR KL. 20.00 I KVELD. HILSEN MAMMA ”

Katarina og Susanne tok hver sin gulrot og noen penger og tok bussen til byen. Utenfor minibanken stod en svartkledd mann med en stor sigarett i munnen. Akkurat slik som sjømennene bruker når de feirer jul ute på havet. Han trakk opp en sprøyte fra lommen og truet de med å stikke den i dem hvis de ikke gav han 23 000 kr til dop. Han fortalte at han hadde HIV og at det var blodet hans i sprøyten. De besvimte…

De våknet av sterkt lys, sirener og stemmer. De lå ved siden av hverandre i en ambulanse. En mann så å dem og sa ”hei jeg er doktor Petersen, bare kall meg for Magnus for det er det jeg heter. Dere lurer sikkert på hvorfor dere er her eller husker dere hva som hendte?”

Susanne prøvde å åpne munnen og snakke, men klarte det ikke. Doktor Pettersen fortsatte å bable om mannen, sprøyten og noe om en blodprøve de skulle ta. Han snakket så fort og utydelig at de nesten ikke skjønte noen ting av det han sa. Endelig framme ut fra sykehuset kom 4 hvitkledde menn, 2 av dem tok Susanne og de to andre Katarina på sin båre og bar dem inn på sykehuset. De ble båret inn på sykehuset og lagt i hver sine senger på samme rom.

Inn døren kom det en sykepleier med to sprøyter i hånden, hun presenterte seg for Bente Jensen, hun lurte på om de to kunne huske om han hadde satt sprøyten i dem. Men det kunne de ikke huske. Hun tok noen blodprøver og gikk ut igjen. De lå og småpratet litt helt til sykepleieren kom tilbake. Hun spurte om de var søsken eller tvillinger, nei de var bare gode venninner. Sykepleieren gikk tilbake, litt senere kom mødrene, moren til Katarina hadde med seg lillebroren Andreas på 2 måneder. Mødrene hadde med seg en twist pose til hver av dem. Mødrene hadde fått hvite at de var tvillinger og fortalte det til de så fort som mulig. Begge var overlykkelige, gledestårene rant ned over de røde varme kinnene, de smilte. Susanne kom til å tenke på mannen på fjernsynet, han som hadde rømt fra fengselet og dømt for narkohandel og mordbrann. Var det hennes far? Og hvem var moren hennes? var det Susannes mamma Margrethe eller Katarinas mamma Bente? Hodet hennes var fult av spørsmål som trillet rundt, hun klarte ikke å holde styr på dem.

De ble utskrevet fra sykehuset. De bestemte seg for å kjøpe et stort hus på andre siden av byen, slik at de kunne bo sammen som en vanlig familie, for det var jo det de var (nesten). Legene hadde tatt en blod prove av mødrene slik at de kunne finne ut av hvem son var den biologiske moren. Legene hadde funnet ut at det var Bente som var den ekte moren, moren til Katarina. Susanne var redd for at hun skulle føle seg utenfor siden hun ikke var i slekt med noen av dem, men det gikk heldigvis bedre enn forventet.

En måned senere kjøpte de ett stort hus i nærheten av Elises` hus. Susanne og Katarina fikk rom i sammen, de hadde også lagt til et barnerom til Andreas, mens mødrene sov på samme rom. Livene deres var helt forandret, ingen av de hadde noen gang hatt det bedre enn nå, alt var helt supert. De levde lykkelig helt til en dag……………………….

Susanne og Katarina var alene hjemme, foreldrene og Andreas var på handletur med noen venner de hadde funnet rundt om kring i nabolaget. De stod på kjøkkenet og små kranglet litt om hvem som hadde den beste kjæresten. Susanne skrøt av Vegard som hun var sammen med, han hadde fregner, krøllet oransje hår og briller.

Egentlig var ha ganske søt og personligheten til Vegard var det ingenting i veien med syntes Susanne, men Katarinas kjæreste Reidar derimot var egentlig en pyse som trodde han var sååå kul . han går altid i merke klær, han har kort mørkt hår og lys panne lugg som han pleier og kline til med voks og gelé og han bruker altid sol briller. Kranglingen forsatte og ingen av dem la merke til den mørk kledde mannen meg sigarett som snek seg inn i stuen å og helte bensin på gulvet og satte fyr på det.

Susanne og Katarina hostet og harket, røyken la seg oppunder taket, til slutt var det så røyk fullt at de ikke kunne se noen ting, de lå på gulvet og tettet igjen munnen og nesen med klær mens de lå helt i ro og holdt hverandre i hendene. Begge lå helt i ro og tenkte på hvordan det ville bli å dø. Heldigvis gikk det ikke slik, en av naboene hadde lagt merke til røyken og flammene og varslet brannvesenet, litt senere kom mødrene hjem, de var hysteriske da de fikk se døtrene bli båret ut av huset på hver sin båre, klærne var helt forbrent og de hadde masse sot i ansiktene, følelsene rundt det brennende huset som nesten hadde brent ned til grunnen ble ikke noe bedre da de fikk vite at det bare var kanskje de 2 barna overlevde, det var verst for Susanne, hun hadde store brannskader og alvorlige røyk skader. Katarina hadde ikke så alvorlige røyk skader som Susanne, men de var alvorlige.

Katarina og Susanne ble lagt på samme rom som sist. De lå i koma. Tilstanden var kritisk. Det hadde vist seg at Katarina hadde alvorlige skader på lungene etter brannen. Det var usikkert nor de 2 jentene våknet eller om se våknet i det hele tatt.

Politiet hadde funnet ut hvem som stod bak brannen og sprøyten, det var 2 personer som samarbeidet, det var faren til Katarina og Susanne, han som hadde rømt fra fengselet etter mordbrann og narkohandel, og så var det gym læreren Åge. Begge satt varetekt ingen av dem viste noen tegn til anger.

En måned senere var de på bena igjen, de flyttet på en gård hos en tante av Katarina. Gym læreren og faren hadde fått 15 års fengselsstraff for forsøk på mord, det prøvde de å legge bak seg det fæle som hadde skjedd, etter en stund var det ingen som snakket om det lenger. Susanne og Katarina hadde ridd på hester mesteparten av tiden de hadde bodd der.

De ridde inn i skogen og kom ut i solnedgangen som så ut som en stor, rund appelsin som sakte gikk ned i horisonten. Tiden var fantastisk!!!

Lina Kristine Tennefoss Og Cathrine Fosen.