Innhold:

- Russland – presentasjon

- Finland - presentasjon 

- Rettsystem                                   

- Forfatning og politisk system

- Likestillingsspørsmål              

- Skole og utdanning

- Presse

- Økonomi

- Konklusjon

- Kilder

 

Forord

Dette er et skriftlig samfunnsfagsprosjekt hvor jeg skal ta stilling til forskjellene mellom Finland og Russland når det gjelder politiske, sosiale og økonomiske forhold. Dette vil bli litt vanskelig da Russland er av helt andre størrelsesdimensjoner enn Finland.

 

Allikevel har jeg valgt disse landene, dette fordi jeg vil vise hvordan de sosiale forholdene blir påvirket av det politiske systemet. I tillegg vil jeg vise kontrasten mellom disse landene, på tross av at de ligger inntil hverandre.

 

Som en norsk statsborger og demokrat vil jeg alltid foretrekke sosialismen. Dette fordi jeg har vokst opp i et sosialistisk samfunn, jeg har sosialistiske foreldre, og en grunn til som kanskje ikke alle er klar over. Nemlig media. Media har uten tvil stor påvirkning på oss. Selv om det er trykkefrihet er det ikke folket som bestemmer hvilke nyheter som skal kringkastes. Det er de store nyhetsbyråene som gjør det. De har makt, og de manipulerer oss. Sannsynligvis ubevisst, men la meg forklare.

 

De store avisene er styrt av private firmaer. Private firmaer har ett formål, profitt. Profitt får de av markedsføring for diverse andre firmaer som betaler for spalteplass. Disse firmaene betaler ut ifra hvor mange lesere denne avisen har. Avisen vil da selvfølgelig ha så mange lesere som mulig. Og redaktørene er ikke dumme, de vet hvilke forsider som trekker lesere.

 

Overskrifter som ”Telenor dømt til milliarderstatning av russisk firma”, ”Medvedev, anklaget for valgfusk”, ”Amnesty kritiserer ytringsfrihet i Russland”. Disse nyhetene er selvfølgelig viktige å få ut til folket, men de er også manipulerende. Aldri i mitt liv kommer jeg til å se Dagbladet dekket av ”Russisk familie lykkelige over født barn og forfremmelse til far”, eller ”Russisk lokalartist fikk en ny sjanse og stipend av kommunen”.

 

Russland er så stort at det er mulig å definere det i en oppgave i tiende klasse. Du ville ikke ha klart å definere Russland i et leksikon heller, for den saks skyld. Dette ser jeg bort ifra i denne oppgaven. Nå skal jeg ta utgangspunkt i det mediet forteller meg, og med hovedfokus på Russland.

 

Russland

Russland er en føderativ republikk i både Europa og Asia, og er etter areal verdens største land. Republikken strekker seg 9000 kilometer fra Øst til Vest, og 4000 kilometer fra Nord til Sør, med et areal på hele sytten millioner kvadratkilometer. Etter innbyggere er de kun det åttende mest befolkede land, men har et rikt antall minoriteter fra store deler av Øst-Europa og andre deler av verden.

 

Russlands historie starter med at slaverne immigrerte. Senere oppsto det et tsardømme som styrte i mangfoldige år, før Russland ble republikk i 1917 og har hatt presidentstyre siden.

 

Nå er Russland kjent som et kaviarproduserende og tvilsomt land. De har lenge vært beskyldt for å være infiltrert av korrupsjon, og for å være i besittelse av atomvåpen. Uoffisielt er de Amerikas erkefiende.

 

 

Finland

Finland er også en selvstendig, demokratisk republikk og har vært det siden 1919. Den ligger helt øst i Norden, og grenser til Sverige, Norge og Russland. Med sine 340 000 kvadratkilometer er Finland femti ganger mindre enn Russland. Landskapet er for det meste skog, innsjøer og elver, derav betegnelsen ”De tusen sjøers land”.

 

Den romerske historiker Tacitus skal være den første som brukte ordet fenni, det latinske navnet på finnene. Han beskrev et samisk nomadefolk som den gang var spredt over hele Finland.

 

 

Rettsystem

Det har vært stor retssomlegning i Russland de siste årene. De har mer eller mindre skapt et helt nytt lovverk, det siden 1990. De prøver å opprettholde et juridisk system hvor domstolene skal være uavhengige og dommere uavsettelige. Rettsmøter skal være offentlige og åpne for både publikum og presse, og jury skal kunne brukes.

 

Det er opprettet en egen domstol som overholder forfatningsforenligheten til domstolene. Det vil si at hver lov som skal vedtas må være kompatibel med grunnloven. Dette for å forhindre at lovene krasjer. De overholder også at lovene fungerer i de forskjellige offentlige organer.

 

Høyesterett er den øverste domstol, og har tilsynsrett i straffe- og sivilrett, men behandler få enkeltsaker.

 

Disse punktene er mer eller mindre som Finlands rettsystem, som igjen er basert på et svensk rettsmønster, og som består av første instans, mellom instans og høyesterett. Problemet med russisk rettsystem er den åpenbare korrupsjonen. Disse tendensene henger igjen fra Sovjetunionen, og skaper store problemer for Russland.

 

Russland havner på 143. plass på Transparency Internationals oversikt over hvordan et lands innbyggere synes myndighetene i hjemlandet bekjemper korrupsjon.

 

Et nylig eksempel er Telenor saken i Russland, hvor Telenor ble dømt til å betale milliarder av kroner i erstatning til det Russiske firmaet Farimex, dette på tvilsomt grunnlag. Det ble ikke åpnet for internasjonal etterforsking av saken.

 

Russlands egen president sier så: ”Intet annet europeisk land kan oppvise en så manglende respekt for loven. Og fenomenet har røtter tilbake til Russlands opprinnelse.”

 

 

Forfatning og politisk system

Russland har siden 1993 vært en demokratisk republikk. Presidenten velges av folket gjennom et tilsynelatende åpent og rettferdig valg, for fire år, med mulighet for gjenvalg en gang. Hvis ingen av kandidatene får mer en 50% av stemmene blir det avholdt en ny valgomgang mellom de to kandidatene som fikk flest stemmer i forrige valgomgang. En president kan stille for maksimum to valgperioder på rad. Disse punktene gjelder også for det finske presidentvalget, men disse to landene skiller sterkt når det kommer til maktfordeling. For eksempel er den russiske presidenten militær øverstkommanderende og i praksis både stats- og regjeringsleder. I tillegg utnevner han selv statsminister og øvrige regjeringsmedlemmer. Selv om også den finske president offisielt er den øverste utøvende makt, er dette en langt mer symbolsk tittel.

 

For mye makt til enkeltpersoner har feilet utallige ganger gjennom historien. Det leder som oftest til maktmisbruk i form av undertrykking til fordel for den utøvedes egne fordeler eller interesser. Eksempler er faraoene i det gamle Egypt, som drepte tusenvis av slaver under konstruksjoner av steinbygg som i dagens samfunn framstår som meningsløse. I nyere tider har vi selvfølgelig Hitler, med sitt absurde jødehat. Selv om begge disse eksemplene inneholder ledere som har utført store ting, rettferdiggjør det fortsatt ikke den urett de utøvde for å nå sine mål. I så fall er det en annen diskusjon.

 

Valgfusk er et annet problem Russland, som mange andre, sliter med. Ifølge lederen av Russlands fremste kontrollorgan, Lilija Sjibanova, er observatører blitt hindret tilgang til flere av stemmelokalene under det siste valget, valget Medvedev vant. Gøran Lennmarker, lederen av ”Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa”, sier rett ut at dette var et skittent valg. Finland derimot, har et valg fritt for juks. Valgetterforskningen er klarert av OSSE.

 

Det russiske parlamentet har to kamre. Underhuset heter Statsdumaen, mens overhuset heter Føderasjonsrådet. Hver føderal enhet sender to representanter til Føderasjonsrådet, mens representantene til Statsdumaen velges i forholdstallsvalg. Boris Gryzlov har vært president for Statsdumaen siden 2003.

 

Det finske parlamentet har ett kammer, Riksdagen.

 

Russland har kun fire aktuelle partier som blir representert i dumaen, da sperregrensen er relativt høy på 7%. Finland derimot har ingen sperregrense, og er dermed oppe i åtte forskjellige partier representert i Riksdagen. Dette gir jo selvfølgelig demokrati i en høyere grad da majoritetene ikke alltid blir styrende.

 

Familie- og likestillingspørsmål

Også likestilling for kvinner er omdiskutert i Russland. Men sånn har det ikke alltid vært. Kvinners rolle i familien har vært sterkere enn både i Finland og i flere deler av Europa. Blant annet kunne de drive forretninger og bruke bankvesenet uten mannens forhåndsgodkjenning. De kunne også disponere egen medgift.

 

Likestillingen for kvinner i Russland i dag er ikke særlig dårlig. Punkter som at familiene ofte er til en viss grad er dominert av menn, og at menn gjerne ikke tar like mye ansvar for barn og husarbeid, det ser jeg på som bagateller. I hvilken som helst kultur kan disse kjønnsrollene variere, men undertrykkelse i stor grad er ikke fakta i Russland. Det samme kan man si om Finland.

 

Russland var inkludert i FN’s tusenårsmål, og jeg siterer hovedpunkt 3: ” å oppnå full likestilling i grunnskoleutdanning senest år 2005, og i alle nivåer av utdanning senest år 2015”. Dette er tilfelle i Russland, i hvert fall i stor grad. Menn har blitt målt til å ha litt høyere utdanningsnivå enn kvinner, men også det ser jeg på som en bagatell.

 

Også Finland har relativt bra likestilling for kvinner, men de har også enkelte utfordringer, for eksempel lønnsforskjeller. Kvinner med samme arbeid som menn tjener mindre, det er en fakta, men dette er noe mer eller mindre alle land sliter med. Det er ikke et problem Finland sliter med spesielt.

 

Likestillingsdiskusjonen i Finland er primært Sosialdepartementet sitt område. Realiseringen av likestilling er Likestillingsrådet og Likestillingsombudets ansvar.

 

 

 

Utdanning og skolesystem

Både det finske og det russiske skolesystemet har blitt lagt om flere ganger siden det ble innført. De russiske universitetene dukket først opp i midten av 1800-tallet, mens det finske kom noen år senere. Både Finland og Russland har nå ni år med obligatorisk skole. Man starter på barneskolen i Russland i en alder av seks år, mens i Finland starter man ett år senere, og slutter tilsvarende ett år senere. Etter det er det valgfri og gratis skole i ytterligere to år.

 

Religion, morsmål, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie, kroppsøving, musikk og formingsfag er kjernen i begge grunnskolene. Morsmålsfaget i Russland er kun russisk, mens i Finland kan man velge mellom samisk, svensk og finsk.

 

Etter den 9-årige obligatoriske skolen, er det som sagt en frivillig og gratis videregående skole som varer i to år. Her kan man velge studielinje selv, og velge fremmedspråk og enkelte valgfrie fag, som for eksempel rettslære. Etter disse to årene er man klar for å søke seg inn på et universitet. Som du ser er strukturen i grunnskolen omtrent den samme i Finland som i Russland.

 

Russland har gode tradisjoner når det kommer til utdanning. De har noen av verdens beste universiteter og har en såkalt «literacy rate» på 99 %. Det vil si at omtrent hele Russlands befolkning kan skrive og lese.

 

Finske elever scoret usedvanlig bra på Pisa prøven. Derimot går det ikke like bra på de sosiale testene. Skole massakrene i Finland var store tragedier i 2007/2008, da det gikk en bølge gjennom Finland. Flere elever rundt omkring i landet begynte å skyte rundt seg inne på skoler. Et eksempel var en 18-åring som drepte syv elever og rektoren på Jokela videregående skole noen få mil nord for Helsinki.

 

 

Presse

Russland kom i gang med presse tidlig på 1700-tallet, mens Finland kom omtrent 70 år tidligere. Finsk media hadde vært fullstendig dominert av svensk presse helt til 1771, mens Russland lagde sin første avis i 1703 av tsar Peter den store.

 

Verken Finland eller Russland hadde usensurert presse på mange, mange år, sett bort i fra noen få perioder. I 1905 for eksempel ble det trykkefrihet i Russland, men det ble ganske umiddelbart fjernet i 1906. Revolusjonen i 1917 skapte også en liten frihetsperiode, men pressen ble underlagt Sovjetunionen i 1920, og dermed igjen sensurert. Da skulle pressens oppgave være å oppdra folket til å bli lojale sovjetborgere. Pressen skulle også fungere som en klageinstans, men klager som gjaldt staten, de ble fjernet. I Finland ble det gjennombrudd i 1865 da loven om forhåndssensensur ble opphevet.

 

I Russland fikk de det store gjennombruddet i 1985 med Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse. Da ble mediene mye friere. Det ble åpent for samfunnskritikk, og nyheter som ulykker og andre negative hendelser kunne nå bli vist. Selv om dette var ganske så positivt, ble pressen fortsatt ikke usensurert. Og dette skjedde hundre år etter at Finland fikk trykkefrihet.

 

Selv om det i dag er 300 år siden Russland fikk sin første avis, og at de har over 20 000 registrerte aviser, er det fortsatt verken trykkefrihet eller ytringsfrihet. Amnesty International lagde i 2008 en rapport om dette, de kalte den «Shrinking free speech in Russia». De skriver om mord av journalister som ikke har blitt etterforsket, selvstendige mediastasjoner som blir lagt ned uten videre, og fredelige opposisjonsdemonstranter som blir angrepet av autoriteter.

 

 

Økonomi

Både Russland og Finland er industrialiserte, på tross av at Finland er det landet i Norden som har beholdt jordbrukets sterke posisjon i høyest grad. Russland gikk inn i en økonomisk krise i 1990-årene, med Sovjetunionens fall. De dro med seg Finland da eksporten mellom disse landene falt drastisk. Siden 2000 derimot har økonomien gått oppover.

 

Særlig Finland har stabilisert seg. De har fått stor suksess innen produksjon av elektronikk og maskiner. Særlig tjener de mye på den store produsenten av kommunikasjonsutstyr, Nokia. Finland er også en av Europas største kobberprodusenter. Derimot har de et stort energiunderskudd, og importerer store mengder olje.

 

På grunn av sitt enorme areal har Russland forekomster av nesten hva det skulle være. I nord  håver de inn store penger på fiske av torsk, lenger sør har de massive områder med barskog. Deretter har vi halvørken som passer ypperlig til jordbruk. Særlig planter de poteter og hvete. I Uralfjellene er det store forekomster av mineraler. Eksempler er tinn og jernmalm. Russland har også mengder med energiressurser. De er verdens nest største produksjon av olje, og utvinner over 300 millioner tonn kull i året. Og til slutt industrien. Selv om den russiske industrien ble svekket etter 1990-tallet så har de fortsatt en tungindustri. De har et vidt produksjonsfelt, som rommer alt fra bilindustri til foredling av tømmer.

 

På tross av disse punktene er Russlands økonomi fortsatt ganske ustabil. Under krisen etter Sovjets fall prøvde staten å ordne økonomien ved å innføre planøkonomi i stor grad. Dette prøver de nå å avskaffe, for planøkonomi er ikke beleilig over lengre tidsperioder, det er ment som en kriseløsning. En balansert markedsøkonomi har enda ikke oppstått, derfor er markedet fortsatt ustabilt. 

 

 

Konklusjon:

Som sagt, med et sosialistisk synspunkt, vil jeg foretrekke Finland ovenfor Russland. Jeg vil alltid tro på demokratiets rettferdighet, og makt til folket. Dette gjør jeg på grunnlag av klare eksempler fra verden i dag. Kommunisme, som jeg til en viss grad har brukt som eksempel i denne oppgaven, fungerer ikke. Demokrati derimot, fungerer. Dette er fakta, og det kommer klart fram i statistikker over levestandarder i verden. Allikevel er jeg klar over demokratiets svakheter, et eksempel er tregheten. Sosialismen vil aldri ha mulighet til å gjennomføre radikale forandringer, dette syntes jeg i grunn er greit, da radikale forandringer sjeldent er til folkets beste. I hvert fall når det er maktsyke og korrupte ledere som framkaller dem.

 

I oppgaven har jeg trukket fram i hovedsak problemer som korrupsjon, valgfusk, begrenset ytringsfrihet og ustabil økonomi. Russland står for alle disse. Og selv om det finske folk kanskje scorer lavt på sosiale tester vil dette være landet jeg ville bodd i. De har sosialhjelp, trygd, pensjon, gratis sykehus, godt juridisk system og en stabil økonomi. Alle tingene som gjør meg trygg, og alle tingene som jeg mener er nødvendig for at et samfunn skal kunne fungere.

 

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Russland

http://no.wikipedia.org/wiki/Finland

http://en.wikipedia.org/wiki/Finland

http://en.wikipedia.org/wiki/Russia

http://snl.no/Russland

http://snl.no/Russland/stat_og_styresett

http://snl.no/Russland/forfatning_og_politisk_system

http://snl.no/Russland/politisk-administrativ_inndeling

http://snl.no/Russland/n%C3%A6ringsliv_og_%C3%B8konomi

http://snl.no/Russland/skole_og_utdanning

http://snl.no/Russland/vitenskap_og_forskning

http://snl.no/Russland/massemedier

http://snl.no/Finland

http://snl.no/Finland/stat_og_styresett

http://snl.no/Finland/forfatning_og_politisk_system

http://snl.no/Finland/samfunn_og_kultur

http://snl.no/Finland/familie-_og_likestillingssp%C3%B8rsm%C3%A5l

http://snl.no/Finland/skole_og_utdanning

http://snl.no/Finland/vitenskap_og_forskning

http://snl.no/Finland/massemedia

http://www.gender-equality.webinfo.lt/results/finland.htm

http://www.unesco.ru/files/docs/shs/publ/gender_mdg_eng.pdf

http://www.fn.no/Temaer/OEkonomisk-og-sosial-utvikling/FNs-tusenaarsmaal/Maal-3-Likestilling

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=502364 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=572924

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=514277

http://www.kwintessential.co.uk/resources/global-etiquette/russia-country-profile.html

http://news.bbc.co.uk/2/hi/business/6698959.stm

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=183630

 

Hjelpemidler:

http://www.tritrans.net/

http://ordbok.no/

http://wikipedia.org/

http://images.google.no/imghp?hl=no

http://www.google.no/