Innholdsfortegnelse:

- Forord

- Sokrates, hvem er nå det?

- Sokrates menneskesyn

- Sokrates Etikk

- Sokrates forsvarstale

- Tiden i Athen

- Etterord

- Kilder

 

Forord

I denne oppgaven fikk vi valget å velge en historisk person. Etter en stund i tenkehjørnet, fant jeg ut at jeg ville skrive om filosofen Sokrates. En mann som stod får sine meninger, og som bokstavelig talt gikk til døden med dem, i stedet for å rømme unna. Jeg synes mange av hans visdomsord er ord man tenker to ganger over når man leser dem, og dermed fant jeg ut at jeg ville skrive om han.

 

Sokrates skrev ikke ned noe, men studenten hans Platon og hans kone var de som skrev ned mye av det som han sa. Noen personer vi kan takke den dag i dag.

 

Sokrates, hvem er nå det?

Sokrates var født ca. 470 f.Kr og døde 399 f.kr. Sokrates regnes som den første filosofen, som betyr “lærer til visdom”. Som filosof, var han den første i sin fødeby Athen. Hans mor var jordmor og faren arbeider som billedhugger. Han tjenestegjorde seg i hæren, men brukte mest livet sitt på å gå på gaten, der han samlet folk . Når han var 50 år giftet han seg men Xantippe som han deretter fikk 3 barn sammen med. Han var ingen pen mann å se på, men en sjel som var vidunderlig. Sokrates skrev aldri noe av det han sa ned, men er likevel en av de som har hatt aller størst innflytelse på europeisk tenkning. Han var ikke ute etter å bærere folk, han mente han ikke drev med undervisning. Han mente han samtalte med folket. Om han hadde lyttet til andre folk, ville han nok ikke vært en så kjent filosof som han er den dag i dag. Han gjorde sin store lidenskap, dialogen. Han gav andre folk ett inntrykk på å være dummere enn det han egentlig var. Det kom av at i starten gikk rundt å spurte spørsmål til folk på gaten. Mens han snakket med folkene, viste han frem en svak side i sin tankegang. Dette var noe som pleide å skje i all offentlighet, derfor kunne en slik samtale føre til en latter forran et stort publikum. Det var ikke mange som likte det Sokrates holdt på med. Han ble tiltalt for “ikke å tro på bystatens guder og ville sette inn andre i stedet” og for “å forderve ungdommen”. Til sitt forsvar mot dette holdt han “forsvarstalen”, han forsvarte ingen ting og beklaget ikke sin oppførsel. Sokrates var nok den som er den mest gårefulle personene i hele filosofhistorien. Siden ikke Sokrates skrev ned noen ting, ble det sagt at det var Platon og Xonofon som skrev ned etter han.

     

Sokrates menneskesyn:

Sokrates mente det var en oppfatning om at det i menneskets natur lå inkorpert evige og allmenngyldige verdier for hva som er godt og rett. Han hadde også meninger om at mennesket ville følge sin overbevisning og handle etter sin oppfatning om hva som er rett. “Det eneste jeg vet, er at jeg vet ingenting” var det noen som fikk med seg Sokrates sa en gang. Til tross for dette, var det fornuften han trudde på. I dialogen mellom to mennesker, var det da de kunne forstå hverandre. Hver og en måtte finne seg en mening for hva som var sant og rett, mente Sokrates. En påstand ble ikke riktig bare for noen andre, en gammel tro eller gud sa det. Det var etter hva du trudde selv.

 

Sokrates etikk:

For å gjøre det bra som mennesket, må man følge sin natur. Sokrates mente at: Rett innsikt gir rett handling, og rett handling gjør i sin tur mennesket lykkelig.  Det var ikke dermed å handle rett, men å få rett innsikt. “Erkjenn deg selv” var et av Sokrates slagord, dermed gjennom selverkjennelse han mente at man kunne oppnå rett innsikt. Når man så i menneskets natur man fant de evige og allmenngyldige verdiene for hva som var det riktige. Han mente at den beste måten på å oppnå insikt i seg selv på, var å erkjenne seg seg, gjennom en begrepsavklaring. Sokrates ønsket ingen å belære, men kun å avklare begreper til dem, definere dem, og dermed få folk til å tenke igjennom dem. Uansett hvor rare hensikter hadde med sine diskusjoner, er det i dag ikke vanskelig å forstå hvorfor han ble sett på som en plageånd og kverulant av mange. Han ville hjelpe folk til å tenke selv, å ikke gå etter de enkle veiene i livet. Sokrates tenkte også litt seg selv i en rolle som jordmor. En ide han kanskje fikk fra morens jobb. Han tenkte han var en mann som hjalp noen ved å “føde” sin egen visdom, mens Sokrates kunne hjelpe til med spørsmålene.

 

Sokrates` forsvarstale

I 399 f.kr ble skrates dømt til døden 70 år gammel. Han ble anklaget for gudløset for å ha fordervet ungdommen. Han hadde en tale foran en jury med hele 501 medlemmer, men han tapte saken og ble dømt til døden. Platon, studenten til sokrates skrev ned hva han sa i sin forsvartale.

 

Her er ett utdrag fra talen hans:
«Men også dere, dommere, skal være ved godt mot overfor døden og mene at ett er ganske visst og sikkert: For en bra mann fins det intet vondt verken i liv eller død, og gudene har omsorg for hans sak. Heller ikke min skjebne er kommet tilfeldig, men jeg innser tydelig at det nå er best for meg å dø og slippe bort fra denne verden. – Men nå er det på tide å gå herfra, jeg for å dø, dere for å leve. Hvem av oss som går til det beste, det er skjult for enhver, unntatt for gudene.»

 

Bildet ovenfor viser da Sokrates får giftbegeret.

 

Tiden

Grunnen til at mange mennesker reagerte så hardt på hva det skrates gjorde var at i den tiden var det vanlig å følge det gudene sa. Om en sånn som han kom på gaten å pratet masse annet, ville han forvirre ungdommen til å tro på noe annet, som ikke ville passet seg. Dette reagerte samfunnet sterkt på, fordi de fulgte gudenes ord, og det skulle alle gjøre. Det var å vise urespekt mot gud å ikke følge hans ord, men å finne opp egne så å prøve å fortelle andre det. Det ble sagt at Sokrates mente at Athen var en lat og søvnig hest, og at han var en klegg som bet hesten for å få den til å våkne. I Athen på den tiden var det mye krig og uro. Defor var det også mange som var redde for at Sokrates og tilhengerne hans skulle være en trussel for staten. Det var også derfor Sokrates ble anklaget for å få ungdommen ut på gale veier. Mange av vennene hans foreslo å hjelpe han med å flykte, noe som Sokrates ikke ville. Han ville dø får det han sto for.

 

Etterord

Etter å arbeide med dette prosjektet, har jeg tenkt litt over at det er ganske viktig å stå får egne meninger. Hvem kunne vell trudd Sokrates var en mann som skulle bli husket så mange år etter sin død? Eller være den mest sentrale personen i filiofens tid? Ingen, på den tiden. Han stod får sitt, og han har i stor grad lagt igjen mange sitater og gode visdomsord som kanskje har hjulpet mange mennesker. Jeg syntes dette var en interresang oppgave, å skrive om en så sterk mann som sto for sitt, uansett hvor mange som gikk i mot han.

 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates

http://www.geocities.com/Athens/Acropolis/6003/sokrates.html

http://home.c2i.net/bispehaugen/87-sokrates.htm

http://www.daria.no/skole/?tekst=5962

http://www.ordtak.no/index.php?fn=&en=Sokrates

http://www.buf.no/les/boker/index.php?page=spa-utdrag

http://historie.cappelen.no/historie1/kap2/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=107