You made me feel like never before.
Like I was worth something more.
Until the day you broke my heart,
you ripped it up and torn it apart.
I know I never should have believed your lies,
but I always looked in to your eyes.
Those eyes who was suppose to give me hope,
only gave me some shaky gropes.
But then again, who am I to blame?
I’m sure it was I who fooled the game.
And am sorry for all the sorrow I caused.
But I didn’t know I was only a host.
So now I feel it’s time for goodbye.
Time to let it all behind.
How am I suppose to be mad,
when you don’t know how to act.
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekstRegler / Personvern | Kontakt oss
© 2004-2024 Daria.no - Mathisen IT Consult AS