Til Sjo prestegård på Granavolden kom Aasmund Olavsson Vinje om ettermiddagen 29. juli 1870, etter flere uker som pasient på rikshospitalet. Han måtte til fjells! ”sammenbøiet, ustø, vaklende, bleg” (ifølge dr. Buchholtz) banket den kreftsyke dikteren på hos vennen kapellan Bang, som straks fikk ham til sengs og budsendte legen. Neste morgen ble Vinje funnet død i sengen.

Hentet fra ”Villmann, vismann og veiviser- en essaysamling om A.O. Vinje”

Det folk flest sier om Aasmund Olavsson Vinje, er vel at han er dikter og journalist, tenker og språkfornyer, villmann, vismann og veiviser. Et urosentrum i samtiden, men en samlende kraft i alt nordmenn siden har stått for av holdninger og orienteringer.

I dag spørres det igjen: Hva betyr egentlig det å være norsk? Hva er norsk identitet? Det er nok ikke mulig å gi svar uten å gå opp løypene i den Vinjeiske skogen og avlese det stempel Vinje har satt på norsk arv.
Men hvem var egentlig Aasmund Olavsson Vinje? Det har jeg tenkt å se litt nærmere på…

Aller først: La oss kvitte oss med den oppfatningen av at Vinje var Husmannsgutt. Faren, Olav Aasmundson, bygslet jord og ryddet den vesle gården Plassen der Aasmund ble født 6. april 1818. I beundring skriver Vinje en gang: ”Fader min hadde ikki meir enn sine tvo Hender, men med desse rudde han seg upp ein rett god Plass i Skog og Mark.”

Aasmund mistet moren sin da han var 10 år gammel, og fikk stemor. Men det var ikke noe utrivelig hjem, enda så fattigslig Plassen kan virke i dag.

Aasmund satte faren sin høyest av alle dem han møtte i livet. Han var ikke bare arbeidsom, men klok, forståelsesfull og intelligent - han kunne være skarp og bygdesarkastisk. Fra han arvet Vinje innsikten i gammel telemarksk bondekultur. Faren var altså småbonde, og Aasmund Olavsson Vinje var vår første bondefødte dikter av betydning ved siden av Ivar Aasen. Dette skulle prege han - tross alle omskiftelser og ambivalenser i synet på bonden.

Vinjes barndom var lykkelig. Han likte å være gjeter. Han fikk vandre om i fjellet, og han ble glad i dyrene. Dette bærer diktningen mange vitnesbyrd om. Han levde med i bygdelivet og fikk mange gode venner blant sambygdingene. Han var både skytter og brennevinsbrenner. Men tidlig utfoldet han en grådig leselyst, lærelyst og en intellektuell nysgjerrighet. Snart skulle han utvikle den mangesidige reseptivitet som kom til å karakterisere han.

Begavede bondegutter hadde fått en vei til å stille kunnskapstørsten: lærerskolene. Og ganske naturlig valgte Vinje denne veien.

I 1841 kom Aasmund til Asker seminar på Tanum i Bærum. Da hadde han allerede prøvd seg som omgangsskolelærer i hjembygda. Vinje lot seg ikke påvirke av den pietistiske indoktrineringen ved skolen. Han utviklet en slags rasjonalisme med særlig brodd mot prestevelde og hengehoderi. Noe utpreget religiøst gemytt hadde han ikke - eller hadde han det, godt skjult under andre egenskaper? Han var ikke helt å bli klok på. Olav Duun ville kalt han ”ein manggolva kar”! Men seminaret hadde i hvert fall stimulert et av hans mest iøynefallende trekk: trangen til å virke som pedagog, til å dele kunnskaper med andre. I det meste av hans virke merker vi folkelæreren og folkeoppdrageren.

Vinje har også gått på Heltbergs Studentfabrikk. Der var det mange kjente personer som gikk. En av dem var Bjørnstjerne Bjørnson. Her er noen verselinjer som Bjørnson har skrevet i ”Gamle Heltberg”

Lang og slåpen, i halvdrøm, på ytterste linje,
sat og grunnet for seg selv Aasmund Olavsson Vinje,
anspent og mager med farge som gipsen,
bak et kullsort, umådeligt skjæg Henrik Ibsen.
Jeg, den yngste i laget, gikk og ventet på parti
inntil et nytt kuld kom in, over jul Jonas Lie.

Dette var litt av en forsamling! Merk deg at Vinje var ti år yngre enn Henrik Wergeland og ti år eldre enn Henrik Ibsen. Det betyr ikke at han var en ”overgangsskikkelse”. Han var seg selv… I 1851 ble Vinje hovedstads korrespondent i Drammens tidene. I årene frem til 1958 skrev han opptil 700 artikler i bladet! Det var ikke lett å produsere innlegg to ganger i uken. Men Vinje var den fødte journalist. Hans mangesidighet, hans absorberingsevne, hans anlegg for å sette seg inn i et emne og hans lette, originale stil gjorde han velegnet til yrket. I et av sine første bidrag til Drammens Tidende gir han uttrykk for sitt program:

”Hva skulde en journalist være? Han skulde være en Lærer for Folk og Stat. Han skulde staa paa Videnskabens og Cicilisationens Høider, hvorfra han kunde overskue det Hele i sin organiske Sammenhæng. Han skulde saa at sige føle paa Nationens Puls og som en kjærlig lege forordne de bedste mediciner.”

Korrespondansene til Drammens Tidene ble lagt merke til også i Christiania, og Vinje ble en kjent mann. Mange syntes nok han så merkelig ut. Var han stygg? Det spøkte han ofte med selv. En betennelse i høyre øye i barndommen fikk det til å se større ut enn det venstre, og ansiktet var lit skakt. Dette var i en tid da de ledende menn ofte så ut som greske guder. Mange har fremhevet Vinjes høye, vakre panne. Nils Collet Vogt har gjengitt et barndomsminne: Det var stor middag i den fornemme Homansbyen. En av herrene gløtter på gardinet og ser ut på gaten: - Hva var det for et troll?

Trollet var Vinje…
Enda mer oppsikt vakte hans skiftende standpunkter. Det gjaldt både i et kortere og et lengre perspektiv. Det reiser seg opp det som er blitt kalt hovedproblemet når det gjelder Vinje: Var det sammenheng i hans personlighet og i hans utvikling?

Samtiden så mest hans skiftende synspunkter og hans inkonsekvens. Dette likte han selv å kalle ”tvisyn, eller ”dobbeltsyn”. Ernest Sars kalte han ”kameleon” Vinje var ikke lett å fange. Men forskere har i ettertid sett en sammenheng både i personligheten og i hans utvikling. Til grunn hos Vinje ligger det en tilkjempet tro på livets rikdom og mangfoldighet, og en voksende tillit til de nasjonale grunnkrefter og til veksten i norsk nærings- og kulturliv.

På tross av Vinjes omfattende litterære produksjon vil det alltid hvile noe gåtefullt over hans personlighet; det sammensatte i hans natur gjør han vanskelig å ”fange”. Hans liv og virke rommer så mange ubesvarte spørsmål.

Du kan faktisk besøke Aasmund Olavsson Vinje i dag. Han ligger begravd i et stort kulturområde. På Hadeland er det to kirker som står rett ved siden av hverandre, på samme kirkegård. De blir kalt Søsterkirkene. Kirkenes egentlige navn, er Mariakirken og Nicolaikirken. På graven til Vinje er en byste som er laget av Brynjulf Bergslien.