Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Født, oppvokst og død i Oslos gater

Født, oppvokst og død i Oslos gater

Daniel og Emil raner en kiosk. Utfallet blir tragisk. Skrevet på 1. gym.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
26.10.2010


Det er skumring i horisonten og det nærmer seg kveld i Oslos gater. Det er en svak, men merkbar høstvind som svimler gjennom luften. To unge gutter på 18 år sitter rundt hjørnet ved en liten kiosk og roer nervene med en røyk.

 

"Er du klar" mumler Daniel så ingen skal høre han. "Ja, for helvete" sier Emil uten å bry seg om andre mennesker som rusler forbi.

 

De to guttene kastet sneipen og så seg rundt for politi mens de gikk kjapt inn i kiosken. Emil retter blikket mot kassa og drar opp pistolen sin. "Gi meg alle penga i kassa nå! Finn på noe kødd og jeg blåser av deg huet" sa Emil rolig, men bestemt til den ansatte som satt bak kassa. Emil var definisjonen på kald, han var vant til dette. Å rane en kiosk var hverdagskost for en kar som Emil. Biltyverier, svindel, ran, narkotikavirksomhet og hvitvasking av penger var det Emil hadde rukket å blande seg oppi. Dette var Daniels første ran og han var ekstremt nervøs. Han er så nervøs at han får problemer med å snakke. Han får øye på en patruljebil som kommer ruslende forbi, men den forsvinner sakte, men sikkert nedover veien.


 

Emil så på navnskiltet til vedkommende bak disken. Jens stod det. "Ikke akkurat lykkedagen din Jens" sa Emil litt overfladisk og lo. Etter at Emil fikk pengene gikk de ut av kiosken og satte kurs mot "møtestedet". Det var leiligheten til Emil, et dopreir, en rønne egentlig, men det dugde for det de dreiv med. Emil og Daniel gikk inn en liten sidegate ikke så altfor langt unna der de akkurat hadde vært og ranet. Emil trakk opp et par sigaretter og tente. Tok et dypt trekk og blåste ut. "Litt av et rus ikke sant?" spurte han Daniel. "Sykeste jeg har vært med på " svarte Daniel litt paft. Akkurat i det de stumpet røyken kjørte en bil mot dem uten lys på mot dem i den trange gata. Emil visker "stå stille og lat som ingenting kompis." Plutselig skrur bilen på langlyset og guttene blir totalt blendet. De hører skyvedører smelles hurtig opp og folk løpe mot dem "Faen det er purk! Daniel kom vi må dra!" sa Emil like kald som tidligere.

 

"Løp inn her! Du kan veien til møtestedet, vi treffes der", sier Emil kjapt. De løper hver sin vei med politiet hakk i hælene på dem. Daniel føler adrenalinet pumpe og løper mye hurtigere enn politimennene. Politiet skriker jevnlig at han skal stoppe og overgi seg, men Daniel gir ikke etter. Daniel løper inn i en bygård for å trekke pusten. Han setter seg ned på et par trappetrinn ved et inngangsparti til et leilighetskompleks. Han ser på hendene sine. Han rister på hodet og tenker at kanskje dette ikke er den beste karrieresatsningen han kunne velge. Vinden tar seg opp og kjøler ned Daniel. Etter å ha sittet på trappen i et par minutter, hører han noe komme i gaten på andre siden av bygården han sitter i. Han reiser seg sakte og ser seg om. "STOPP!" roper en betjent i gaten. Daniel får øye på Emil. Han står helt alene på gaten som er parallell med den Emil løp i. Emil stopper andpustent opp og snur seg mot politiet. "Emil! Ikke gjør det, løp for helvete!", roper jeg. Etter en brøkdel av et sekund fyrer Emil av. "Ahh!", roper en truffet politibetjent. Emil fortsetter og trekke på avtrekkeren helt til magasinet er tomt.

 

Daniel gikk inn i sjokktilstand. Han kunne ikke tro hav han akkurat hadde vært vitne til. Han faller pladask ned på bakken og slår hodet i asfalten slik at han blir bevisstløs. Emil starter å løpe igjen med håp om at hans ben ikke svikter. Forsterkninger dukker raskt opp og de fortsetter med å jage Emil videre. Emil er utslitt. Han stanser og kaster opp. Han setter seg ned på et gatehjørne, litt oppgitt er han. Han forstår at dette ikke går hans vei. Han hører politiet nærme seg atter en gang. Han orker ikke løpe mer, men han gir ikke opp. Han trekker opp pistolen igjen mot politiet, prøver å skyte, men det kommer bare et klikk for hver gang han trekker på avtrekkeren. Emil får rask respons av politiet som skyter tilbake. Emil blir truffet og faller om mot bakken. Blodet fra hodet strømmer nedover gaten. Vinden tar seg opp og nå er det bekmørkt.

 

Daniel våkner opp på Ullevåls universitets sykehus. Daniel forteller legen om drømmen sin. Han hadde drømt om barndommen til Emil og han hvor de likte så fredlig i sandkassen. Den tiden var så fredelig, så bekymringsløs. Daniel forteller at han lengter etter den tiden. Den tiden hvor han hadde mindre ansvar, den tiden hvor foreldrene fortsatt levde. Familien hans var borte og nå var hans beste og eneste venn død i tillegg. Han hadde ingen livslyst igjen, han ville bare sovne stille inn og aldri våkne opp.

 

Ettersom neste dag gikk, hadde Daniel tenkt seg mye om. Han ville gjøre kort prosess på seg selv. Han hadde fått en resept av legen på aspirin, siden Daniel slet med hodepine. Han dro hjem etter han hadde hentet pillene. Det første han gjorde da han kom hjem var å ta opp pillebrettet. Han tar ut ti stykker. Slenger dem i munnen to og to. Han slukte pillene og la seg på senga og så ut av vinduet. Han ser ut mot kirkespiren som glinser så vakkert i solen. Han hører biler og folk utenfor som er på vei til jobb. Det var mitt i rushtiden. Naboen må ha bakt noe, for det var en duft av kakebakst som hadde kommet igjennom ventilasjonsanlegget. Daniel ligger og tar inn sine siste sanseinntrykk før han sovner rolig inn.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil