Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Ulykkelig kjærlighet

Ulykkelig kjærlighet

Om en manns tap av kjærlighet.

Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
09.02.2011


Kjenner en mann som er gift og har tre barn i alderen 5- 11 år. Han har vær gift i 14 år. Ekteskapet har gått i bølgedaler, men har hatt det veldig fint inntil sommer/høst 2002, da valgte kona å reise fra han til fordel for en annen. Det var en stor knekk i livet for han, det eneste han hadde igjen var to skjønne barn som han elsket høyt. De var alt for han, uten dem hadde han nok gitt opp. Det gikk nesten et år der eksen lekte med han hver dag, hun passet på at han hadde mat og penger til en hver tid, tok av seg rgninger, kom og vasket klær. Men hun ga ikke slipp på han, selv når han hadde bestemt seg for å prøve livet på nytt. Da ble han truet med mye rart, han skulle ikke få lov til å begynne på nytt. Akkurat som katten leker med musa, sa han.

 

Nå ordnet det seg for han og ho, de kom sammen igjen og fikk nr 3, ei skjønn jente. Mens årene gikk, så forsvant mye av gnisten hos han, han ga og ga, men følte seg glemt. Det var ikke så mye i retur, hvertfall ikke av det han trengte, forståelse og respekt!


 

Han sto uansett fast på at forholdet skulle vare, for ungenes hensyn. Han elsker de alt for høyt til å se de lide. Forholdet har på en måte vært veldig platonisk i de siste årene. Hverdagen fungerte greit, men det lille som manglet i hans liv bare økte. Det var veldig vanskelig for han å gi utrykk for dette. Han syns dette var veldig tungt. Kjærligheten til den kvinnen han giftet seg med var nesten helt borte, hva skjer tenkte han.

 

Han gjorde alt som sto i hans makt for å finne den kjærligheten han en gang hadde for denne kvinnen tilbake. Men uansett hvor mye han prøvde klart hun alltid å rive det lille han hadde bygd opp. Han ble behandlet som en 6-åring, ble hele tiden skjekket opp hvor han hadde vært, hvorfor og når! Når han da fikk nok og sa ifra, ble hun pinadø en hobby psykolog også. Han var frustrert. Det går jo ikke ann å få respekt for sine følelser mente han. Nok er nok syns han, og begynte å låse alt inne, han ga et falskt yttre som om alt var hel ok. Han ville bare ha fred!

 

En dag kom han i kontakt med en jente han kjente fra tidligere. Han likte henne, han hadde alltid likt henne. Han har hatt sansen for denne jenta helt tilbake til ungdommen, men hva hjalp vel det? Hun viste ikke interesse tilbake da! Uansett, så begynte han å ta litt kontakt med henne via Facebook, der de sente meldinger til hverandre om mye rart. Det gikk ikke mange meldinger før han kjente noe rart røre i han, hva var det? Jo, kjærlighet. Han kjente følelsen igjen, en deilig sittring i kroppen, somerfuler i magen.

 

Er jeg forelsket? tenkt han. Nei, det kan ikke gå så fort. Han fortsatte å holde kontakten, meldingene på Facebook ble lengere og lengere. De begynte å melde litt over mobil. Han ga henne fine ord, sa hun var søt og morsom. Meldingene utartet seg, han fikk respekt. Respekt, det han har lengtet etter i mange år! Han likte dette, ville ikke slutte, han var sulten på mer. Det fikk han, han fikk forståelse. Dette var herlig!

 

Hun ga han fine ord tilbake, hun sa at hun likte han. Han var søt, hadde fine øyne. Alt hun sa til han var som søt honning. Da gikk det opp for han, han hadde begynt å få følelse for den jenta han hadde kjent i så mange år. Han var rett og slett forelsket i denne jenta. Skulle han få lov til å kjenne kjærligheten igjen? JA!

Dette gikk vel litt fortere frem enn beregnet, jenta han nå var glad i var redd dette skulle bli for mye. Hun var jo forlovet, det skjønte han.

 

Vennskapelig romanse. Ja, han kunne ikke miste henne nå. Hvertfall ikke etter alt det fine hun hadde sagt om han. Men han klarte å røpe seg, han fikk sagt i melding " er det rart man får følelser". Det var jo bare hva han følte, han var ærlig! Det var nok ikke dette ho hadde ventet, men det var for sent, han var forelsket i jenta.

 

Det ble en del meldinger frem og tilbake der, om hva som ikke var så lurt. Jenta syns ikke dette skulle fortsette slik, selv om hun fortalte han at ho hadde samme føleser for han og at de to nok hadde passet godt på hverandre. Et evig vennskap! Nå sitter han igjen med en etterlengtet kjærlighet og stort håp om at han en dag kan vinne hjertet til denne jenta.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil