"Einsamflygar" av Halldis Moren Vesaas

Oppgaven var å tolke diktet "Einsamflygar" av Halldis Moren Vesaas, samt skrive et eget dikt.
Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2012.04.01

Diktet ”Einsamflygar” er skrevet av Halldis Moren Vesaas og sier noe om hva som skjer med de ensomme, de som havner utenfor. Det er hentet fra samlingen ”I ein annan skog” som ble utgitt i 1955.

 

Helt konkret handler diktet om en fugl som faller utenfor flokken sin og må finne sin egen vei. Dette er et episk dikt, det forteller en historie om en fugl og hvordan hans flygetur gjennom natten går. Stemmen som forteller er autoral, men likevel føler jeg at det er en jeg-person som formidler budskapet i teksten videre til andre, hovedsakelig barna, som har lett for å gjøre narr av de som er annerledes.

 

Diktet er delt opp i 4 strofer med 4 verselinjer hver. Det har en fast dansende rytme og enderim. Eksempel: ”Som flaksar så hjelpelaust av stad – som flyg over havet i ei jamn, tett rad. Dette er hentet fra første strofe og er verselinje 2 og 4. Forfatteren har valgt å skrive fullstendige setninger, noe som gir et sterkere inntrykk for at dette er en historie. Vi skjønner hele tiden hva som skjer fordi hun fullfører det hun vil gi uttrykk for og ”forklarer” oss det gjennom setningene. I tillegg bruker hun tegnsetting som om det skulle vært en vanlig tekst. Det som gjør teksten til et dikt er enderimet og linjedelingen, hvor linjene er på 5-10 ord hver.

 

I tillegg til rim og rytme inneholder diktet flere virkemidler. Det har personifikasjon som kommer tydelig frem i siste strofe hvor det står: ”Ei frostnatt kvesser sine jarn”. En frostnatt er en abstrakt ting og kan ikke i virkeligheten kvesse jernet sitt, men det det egentlig menes er at den gjør det vanskeligere, det blir storm. Det er også personifikasjon i 2. strofe hvor det står: ”Vinden valde ut denne eine og kasta han ut av den usynlege lei”. Vinden har fått menneskelige egenskaper og har nå fri valgmulighet og kan kaste noen ut hvis han vil, noe som ikke er mulig i virkeligheten. I teksten finnes det flere gjentakelser. Ordet ”barn” blir gjentatt i første verselinje og i siste verselinje, noe som gir meg en sterkere følelse av at diktet er ment for de som har det lett for å le og gjøre narr av det/de som er annerledes. Barn er ærlige og sier rett ut det de mener og det de ser. De har ofte ikke lært at å være annerledes skal være like mye godtatt i samfunnet som å være normal. Derfor tror jeg barn kan være et symbol på mobbere og mennesker med fordommer. Men ordet barn blir nevnt i to forskjellige settinger, den ene hvor barn er mobberen, den andre der barn er den skjøre og den omtenksomme. Derfor kan ordet også lære oss at vi ikke skal grave oss for langt inn i andres liv og følelser, vi skal ikke la deres liv også ødelegge vårt.

 

Et annet ord som flere ganger blir gjentatt er ”fuglen”. For meg er fuglen et symbol på mennesket, på offeret, og det blir tydeligere ved at ordet nevnes flere ganger, noen ganger også omtalt som ”han”.

 

I diktet finnes det også kontraster. En kontrast jeg la spesielt merke til var den mellom vinden og fuglen. Eksempel hvor det kommer godt fram er første strofe: ”Barn, ikke le av fuglen – som flaksar så hjelpelaust av stad. – Vinden har skilt han frå dei andre – som flyg over havet i ei jamn, tett rad”. Her ser vi tydelig at vinden er det store, sterke monsteret og fuglen er den lille, hjelpeløse som blir skilt fra flokken sin. Dette er også et bilde på virkeligheten: mobberen er vinden og offeret er fuglen. Mot slutten av diktet bytter disse to roller, noe som kommer fram i siste strofe: ”Det mørknar vidt over havet. – Ei frostnatt kvesser sine jarn. – Ein fugl flyg einsam under stjerner. – Ikkje gråt for den fuglen, barn”. Jeg tolker det som at når frostnatta kvesser jernet sitt blir det storm, men alle vet at stormen en dag går over, altså mobberen slår hardt til før han selv faller ned og får det vanskelig, imens fuglen som flyr ensom under stjerne er offeret som er på vei mot toppen og kan se ”stjernene” foran seg.

 

Forfatteren er veldig flink til å bruke verb og adverb sammen for å skape bilder. Når jeg leser diktet ser jeg en bildeserie hvor hvert bilde tilsvarer en strofe hver. Eksempel: ”Vinden valde ut denne eine – og kasta han ut av den usynlege lei – som fuglar av hans slag plar følgje”. Her ser jeg fuglen flyr alene etter å ha blitt revet ut fra flokken sin og den egentlige veien han hadde tenkt å reise. I tillegg ser jeg et bilde av et barn i skolegården som sitter alene og gråter.

 

Historien jeg får ut av diktet handler om et barn som blir stengt ute og mobbet. Han må tråkke opp sin egen vei, noe som fører til at han en dag når målet sitt. Imens de som mobbet fikk problemer når de måtte stå alene fordi de var så vant med å ha ”hjelpere” overalt. Jeg tror budskapet er at den som må stå alene er den som når langt. Diktet sier også på slutten: ”Ikkje gråt for den fuglen, barn”. Dette tror jeg betyr at man ikke skal gråte og fortvile seg over det barnet som må gå alene fordi det er det barnet som en dag vil lykkes.

 

Jeg synes dette er et fantastisk dikt. Det sier så mye med så vakre ord og beskrivelser. Jeg kjente jeg ble trist første gang jeg leste det fordi jeg vet at jeg ville grått over den ensomme fuglen og fordi jeg kan kjenne igjen historien fra eget liv og egne opplevelser.

 

 

Et ord

Et ord
kommer flygende som en pil i medvind
dens skarpe spiss
graver seg langsomt inn

 

Smerte
springer ut som en blomst om våren
dens vonde makt
ødelegger drømmens kraft

 

Ensomhet
snurrer rundt som et barn i regnet
dens mørke rom
dekker sulten vom

 

Et ord
treffer hardt som en fot mot maurtue
dens tunge prakt
skaper maktfull drakt

 

Et ord – Annerledes

 

 

Egenvurdering

Dikttolkning: Jeg er ganske fornøyd med tolkinga av diktet jeg gjorde. Jeg tror jeg har fått med alt jeg trenger å ha med og har forhåpentligvis greid å forklare på en tydelig måte hvordan jeg tolket diktet og hva jeg synes om det. Prosessen gikk greit, og det var kjempebra at vi på forhånd fikk forklart hva ulike ord i diktet betyr. Jeg ønske spesielt å få fram hva jeg tolker i diktet.

 

Dikt: Diktet ble jeg en noenlunde fornøyd med. Jeg kunne kanskje brukt litt lengre tid på å få det dypere og finne bedre ord. Jeg vil gjerne få fram den følelsen av å bli kalt annerledes, hvordan det kan stikke og gjøre deg ensom.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst