En lørdag morgen kom Ally tassende og trøtt ned til stua. Hun fant moren sin lese en bok. Boka så veldig gammel og fillete ut. - Hei mamma, hva er det du leser? ­- Jeg leser en gammel dagbok som tilhører vår familie historie veldig langt tilbake. Det er om din bestefar, som var en soldat. Det var i 1941, altså 60 år siden. Han var en av de som overlevde Pearl Harbor angrepet. Han skriver om hvordan han opplevde denne tragedien. Og da han og bestemor traff hverandre, de var 21 år gamle. Du vet ikke den egentlige historien om dem. Men nå er du vel stor nok til å få høre om den. Bestemor kommer senere i dag, hun kan sikkert fortelle deg enda mer. Jeg er ferdig med dagboka, ta og les den.

Ally satte seg ned, og begynte å lese.

 

 

Kjære Dagbok 2.oktober 1941 Hawaii

I dag er det en uke siden jeg måtte ta farvel med min mor og lillebror, Josh. Jeg savner dem veldig. Heldigvis er jeg jo sammen med bestekameraten min Danny.

Jeg er jo ikke bare med Danny heller, men med sykepleier Evelyn også. Vi ble kjærester i dag. Jeg er forferdelig forelsket. Vi har jo kjent hverandre lenge, men de sterke følelsene kom på ordentlig i dag. Det er helt fantastisk!

 

I dag kom general sjefen og spurte om jeg ville dra som kampflyger til England. Jeg svarte selvfølgelig ja, men vet ikke hvordan jeg skal få sagt det til Danny og Evelyn. Det er en risk å ta, men jeg har alltid drømt om å være en skikkelig kampflyger. Nå har jeg sjansen. Jeg vet at jeg kommer til å klare det.

 

- Rafe...

 

 

Her er det flyet jeg pleier å fly med.

 

 

Kjære Dagbok 3.oktober 1941 Hawaii

Vi har trent hardt i dag ,men fikk fri på slutten av dagen. Vi badet på de herlige lange hvite strendene som er her. I kveld skal vi ha bursdagsfest for Ben. Det blir sikkert kjempe artig.

 

Jeg tok meg mot og fortalte Danny og Evelyn om at jeg skal dra til England. Begge to sa at jeg ikke kunne dra, det var for farlig, og at jeg kunne dø. Jeg lovte dem at jeg skulle komme tilbake. Jeg skal være borte i åtte uker. Jeg tok en alvorlig prat med Danny etterpå, jeg sa til han at hvis det skulle skje noe med meg, så skulle han fortelle det til Evelyn. Han begynte å gråte, det var veldig trist. Jeg har sagt ja, så jeg må dra. Jeg skal bevise at dette kan jeg! Jeg drar den 8.oktober og kommer tilbake 6.desember  - Rafe...

 

 

Her er noen bilder fra stranda, på det tredje bilde sitter fra venstre jeg, Danny, Ben og Tommy ligger ved siden av.

 

 

Kjære Dagbok 7.oktober 1941 Hawaii

Guttene og Evelyn arrangerte avskjedsfest for meg. Det var jo koselig, men jeg kommer jo tilbake snart. I morgen drar jeg, jeg er fryktelig spent. Kjære Gud! Vær så snill og pass på meg under de åtte ukene. Jeg har mye å leve opp til. Evelyn, jeg skal fri til henne når jeg kommer tilbake. Jeg gleder meg stort til å tilbringe resten av livet mitt med henne. Hun er helt unik og utrolig vakker. Det finnes ikke nok positive ord til å beskrive henne. Så vær så snill og hør min bønn. –Amen.

 

 

- Rafe...

 

 

 

Her er jeg og resten av gjengen. Jeg er står helt til høyre. Foran meg sitter Danny på huk.

 

 

Her er øverst fra venstre Tommy, Ben og jeg. Nederst fra venstre står Joshua og Danny. Danny og jeg er egentlig flygere ,men her er vi kledd som matroser.

 

 

Kjære Dagbok 10.oktober 1941 England

Alt er annerledes her i England. Det er mye tøffere. Jeg savner Evelyn. Vi skriver brev, men det tar jo lang tid før de kommer frem. Jeg skulle ønske jeg kunne være i armene hennes. Vi kunne sittet på stranden, og tittet på solnedgangen, slik vi pleier. Det er svært romantisk og hyggelig. Men jeg får bare fortsette å telle ned dagene til vi sees igjen. Dette var jo drømmen min og det var mitt valg, så jeg skal ikke klage. Men jeg må jo få lov til å lengte etter min store kjærlighet!

 

- Rafe…..

 

 

Kjære Dagbok 17.oktober 1941 England

Jeg er helt ordløs for å fortelle noe som jeg opplevde for to dager siden. Jeg var på oppdrag og flyet mitt ble truffet . Jeg styrtet rett ned i havet. Alle trodde jeg var død, men mirakeløst klarte jeg å komme meg opp. Jeg har forstuet venstre arm og fått et dypt kutt i høyre ben.    

 

Kjære Gud! Jeg er så takknemlig for at du var hos meg og gav meg styrke til å kjempe meg opp fra havet. Takk!! Jeg tenkte på Evelyn da jeg satt i flyet. Jeg måtte klare å berge livet mitt for henne. –Amen

 

Jeg får ikke snakket med Evelyn før jeg kommer hjem, men jeg har sendt et telegram hvor det står at jeg er ok, og jeg gleder meg sånn til å få se henne igjen!

Dette har vært en sterk opplevelse. Jeg skal ligge på sykehuset i to uker fremover nå. Heldigvis har jeg Ben som ligger ved siden av meg. Han har brukket et bein, og må ligge her i mange uker.

Jeg skriver så snart jeg får tid.

 

- Rafe…..

 

 

Kjære Dagbok 2.desember 1941 England

Jeg har ikke skrevet på en stund på grunn av jeg har bare ligget på sykehuset hittil. Det har ikke skjedd mye, så det har ikke i grunn vært mye å skrive om. Nå er det kun fire dager til jeg får se Evelyn. Det blir fint! Jeg har savnet henne utrolig mye! Men jeg har jo savnet Danny også, det blir koselig å se han igjen! Kuttet på benet mitt har nesten grodd igjen, og armen min er mye bedre, men jeg kjenner fortsatt litt smerter.

 

- Rafe...

 

 

Kjære Dagbok 6,desember 1941 Hawaii

 Jeg kom tilbake, og alle så på meg som om de hadde sett et spøkelse. Ingen visste at jeg var i livet. Telegrammet hadde ikke kommet frem, hverken til Danny eller Evelyn. Det første jeg gjorde da jeg kom, var å løpe til rommet til Evelyn. Hun så på meg og ropte, -er ikke du dø? Lever du? Jeg lo av glede og hun bare så på meg og begynte å gråte. Med en gang skjønte jeg at noe var galt. Hun hulket frem noe om at hun hadde prøvd å komme seg videre i livet, noe om en ny kjæreste. Mens hun satt der kom Danny bort med blomster, til henne. Da forstod jeg at Danny og Evelyn hadde blitt sammen, de hadde trosset meg, såret meg! Hvordan kunne de? Jeg ble så sint og lei meg, at jeg bare løp av gårde. Evelyn kom etter meg, hun sa at vi måtte snakke sammen. Hun fortalte at hun trodde at jeg var død og at Danny sørget svært over meg. De hadde søkt trøsten hos hverandre. Evelyn fortalte meg også at hun ventet barn. Jeg er ikke faren, Danny er! Hun har ikke sagt det til Danny en gang!

Jeg bad henne om å aldri prate til meg mer, og det samme gjaldt Danny.

De to personene som jeg har stolt mest på i hele mitt liv!

Evelyn og jeg elsket jo hverandre, jeg skjønner det ikke!

 

- Rafe...

 

 

Kjære Dagbok 7.desember 1941 Hawaii

Dette har vært den verste dagen i hele mitt liv…….. Nøyaktig klokken 07.55 ble vi overraskende angrepet av japanerne. Klokken 08.55 kom neste angrep, klokken 09.55 var det hele over.

 

Dagen begynte med at vi sto opp tidligere enn vanlig ,det var vel rundt seks tiden. Danny kom og vekte meg, han sa at vi måtte prate. Jeg svarte at vi ikke var venner lenger og at jeg aldri ville prate med han igjen. Han dro meg opp av sengen, og nærmest tvang meg inn i bilen. Vi kjørte opp på en ås, som Danny hadde gått til hver kveld og sørget over meg. Jeg begynte å gråte da han fortalte meg det. Vi pratet skikkelig ut, vi ble enige om et Evelyn måtte rett og slett velge hvem hun ville ha, og at ingen kunne skille vårt vennskap. Et vennskap som vi hadde delt siden vi var små.

 

Klokken nærmet seg åtte og vi bestemte oss for å dra til Evelyn og fortelle henne om hva vi hadde blitt enige om.

 

Da vi kjørte på veien nedover fra åsen, kom det første angrepet. Det kom flere fly fra alle kanter. Det var masse skyting. Den ene kula traff Danny. Jeg kjørte fort inn i skogen, dro Danny ut av bilen. Jeg kunne ikke kjøre bil på veien nå, for da kunne flyene se oss. Jeg sa til Danny, bli hos meg, hold ut!! Jeg fortalte han at han skulle bli pappa, han kunne ikke dø. Han skulle gifte seg og få barn. Han kunne ikke dø! Men det var for sent. Hans siste ord var ; - Rafe ,du skal bli pappa! Du kommer til å være den beste pappaen og den beste ektemannen. Jeg vil alltid passe på deg, og jeg vil aldri glemme deg. Du sviktet meg aldri……………. Jeg ropte NEI!!!!!!!! Han døde i armene mine. Jeg satt der å gråt til det hele var over.

Jeg vil aldri, aldri glemme min aller beste venn Danny Hartnett. Må Gud være med deg, Danny…….

 

- Rafe…..

 

 

Kjære Dagbok 7.desember 1942 Hawaii

I dag er det nøyaktig et år siden Pearl Harbor ble angrepet, og Danny døde. Jeg fant denne dagboken og tenkte at jeg kunne skrive litt om hvordan livet mitt er nå. Jeg er gift med Evelyn, hun fødte en gutt, som vi selvfølgelig har kalt Danny. Vi lever lykkelig og planlegger å ha flere barn en gang i fremtiden. Danny ,sønnen vår minner oss om en person som vi begge to aldri kommer til glemme. Han kommer til å leve i hjertene våres for resten av livet.

 

- Rafe…..

 

 

- Mamma jeg er ferdig med å lese den ,sa Ally med litt klump i halsen.

- Det er en trist historie. Men hvis det ikke hadde blitt sånn, så hadde jeg aldri blitt til og det hadde ikke du heller.

Bestemor kommer vært øyeblikk, så jeg går og setter på kaffen.

Snart ringte det på døra. Ally åpnet opp, og der sto bestemor.

- Bestemor, kom inn! Jeg visste ikke at du har vært sykepleier, og du ble kjent med bestefar når han var soldat og at onkel Danny har fått navnet sitt etter bestevennen til bestefar.

Ally var helt ivrig og syntes det var veldig spennende.

- Jeg går ut ifra at du har lest dagboken ,vel du er blitt en stor jente nå. Du kan få høre sannheten. Men det er mye som ikke står i den dagboken. Vi setter oss ned, så skal jeg fortelle deg alt. Nå skal du høre...