Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Gunnlaug Ormstunges saga

Gunnlaug Ormstunges saga

Tolkning av Gunnlaug Ormstunges saga.

Sjanger
Analyse/tolkning
Språkform
Bokmål
Lastet opp
04.04.2002


Gunnlaug Ormstunges Saga er en norrøn saga som (trolig) var skrevet ned på 1200-tallet. Handlingen utspilte seg rundt år 1000, under innføringen kristendommen av Norge. Sagaen er romantisk, og man får se mye heltemot og kjærlighet.

 

Sagaen er, etter min mening, delt opp i tre deler. Den første utspiller seg på Island:

 

Den første personen man møter i sagaen er Torstein som er faren til Helga. Han har en drøm, som viser at to menn vil sloss, og død for hans kommende datter. Torstein vil ”lure” skjebnen, så han ber kona hans, Jofrid (som var gravid på denne tida), sette barnet som skal komme ut i skogen, slik at det vil død. Torstein drar til Alltinget, og tror at kona vil gjøre det han ba henne om, men hun gir barnet til Torsteins søstre, og ber om at de skal fostre den velskapte datteren opp.

 

6 år seinere, er Torsten på besøk hos sin søster, og han får vite at den vakre jenta der, som heter Helga, er hans datter. Torstein tar da Helga med seg hjem til Borg.


 

Gunnlaug Ormstunge, hovedpersonen i sagaen,  møter vi for første gang, når han er 12 år.  Han bor i Borg, og får fort et godt øye for Helga. Gunnlaug har tenkt til å reise bort for en periode, og han ber derfor Torstein om han kan få gifte seg med Helga når han kommer tilbake. Torstein sier at det er greit, hvis han kommer tilbake innen 3 år, og at han skal ha en lysende framtid.

 

Her starter andre del av sagaen, nemlig reisen til Gunnlaug:

 

Første stopp på reisen til Gunnlaug er i Nidaros, der møter han Eirik Jarl, som han fornærmer så mye, at han blir lyst fredløs (alle kunne drepe han, uten å få straff) i jarlens rike.  Han reiser videre til England, Irland, Orknøyene og Sverige.

 

På reisen får vi se mange kvad fra Gunnlaug, og vi får se at han er en svært dyktig skald. Han får gaver fra mange av de han møter, pga. hans skaldekunster.

 

Den tredje delen av sagaen utspiller seg på Island igjen. Ravn frir til Helga, samme året som Gunnlaug skulle ha vært hjemme, men Torstein vil ikke at Ravn skal gifte seg med Helga i første omgang. Etter et år, sier Torstein at det er greit at Ravn gifter seg med Helga, siden Gunnlaug ennå ikke har kommet hjem.

Gunnlaug kommer hjem når bryllupet holdes, og Helga sier at hun elsker ham, og ikke Ravn. En stund senere har Ravn og Gunnlaug holmgang, som ender uavgjort. De klarer ikke å bli enige på annet vis, så de bestemmer seg for å ha en ny holmgang. Denne gangen i Norge, fordi det har blitt forbudt i Island, på grunn av kristendommen. Gunnlaug vinner holmgangen, og Ravn dør, men 3 dager senere dør også Gunnlaug, av de skadene han fikk under holmgangen.

 

Helga gifter seg med Torkjell Hallkjellsson, de får barn sammen, men helga er svært ulykkelig. Sagaen slutter med at Helga dør.

 

Boka er, som jeg tidligere har antydet i tre deler, en del hvor vi befinner oss på Island, den andre delen, hvor vi følger reisen til Gunnlaug, og den tredje delen hvor Gunnlaug har kommet hjem igjen. Man kan også dele sagaen inn i en del til, som er sluttoppgjøret i Norge.

 

Kjennetegn ved sagastilen er at den er knapp og kortfattet. Det er mange, lange replikker (”Da kvad….”). Slekten til hovedpersonene blir fortalt i begynnelsen av boka, slik at vi får noen slektstre. Underdrivelser (liteos), historisk presens og 3. person refererende synsvinkel kjennetegner også sagastilene. Inversjon (at setninger starter med ord som ofte er plassert lengre bak (”Ikkje skal eg halte så lenge føttene er like lange.”)

 

I islendingesagaer, er ofte ære og stolthet, hevn, og at det går slik som skjebnen vil, viktige momenter. Vi finner alle disse også i Gunnlaug Ormstungessaga.

 

At personene stort sett blir skildret indirekte, altså gjennom replikker og ting de gjør, er også vanlig i sagaer.

 

Budskapet i teksten er kanskje at man ikke skal utfordre skjebnen, og at kjærligheten kan være smertefull. Konflikten er klar, to personer vil ha den samme kvinnen som sin hustru. Motivet er trekantdramaet mellom dem. Moralen må være man ikke må utfordre skjebnen. En litt mer konkret moral, som at arrangert giftemål ikke er bra, kan man også få forståelse for i boka.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil