Hun kunne jo litt engelsk,
Men det var mye vi ikke forsto.
Porten vi passerte var som en velkomstkomité
For en gruppe som gjerne ville se
På all den grusomhet som engang fant sted
Husene vi så der var ganske vel og bra.
Men da vi kom til håret,
Var det en som sa:
Stakkars mennesker, de hadde det ikke godt.
Tenk om håret ditt ble klippet av.
Jeg tror du hadde grått.
I det neste rommet var det brukte barne klær
Jeg tror at jeg tør påstå
Vi følte nok noe der.
Jeg fikk en klump i halsen, og tenkte med meg selv
Hvorfor ble barna straffet? De var for små
til å ha en mening selv.
Vi gikk ut i fra husene og inn i en krok.
Der leste en av elevene
Et dikt i fra en bok.
Det var en fin markering for alle liv som gikk tapt
Bare fordi Hitler mente
At han hadde for liten makt.
Vi vandret sakte vider, ned i et hull i bakken
Der vi alle fikk frysninger,
Håret reiste seg i nakken.
Vi skjønte at det var i gasskammeret vi hadde havnet
Og da forsto jeg plutselig hvor mye jeg savnet
En hånd å holde i….
Siste stopp på turen var krematoriet.
Der fikk atter vi høre
En fæl historie
Om hvordan ben og armer ble hugget av,
Og lagt ved siden av,
Enten du var høy eller lav.
Dette var slutten på vår triste rusletur.
Jeg føler meg litt mer lur.
Vi har lært hva ondskap var,
Slik at vi etter dette setter
Pris på det vi har.