Jeg er en jente på 14 år og er ”DRIT” forelska! Jeg har likt han helt siden sommerferien og ”I still got hots for him”. Han er den mest skjønne gutten jeg noen gang har møtt og hver gang han smiler til meg, smelter jeg.

Jeg har den uvanen at hver gang jeg er forelska så klarer jeg alltid og tro at ”han” liker meg også, bare fordi jeg liker ham. Helt sprøtt, jeg vet det. Denne gangen er det Benjamin som han heter. Jeg har likt ham i 8 måneder, 2 uker og 11 dager. Og er ikke lei ham enda.

Men kanskje jeg burde forklare hvordan jeg møtte ham…

Jeg flyttet hit, på Grünerløkka for 7 år siden. Da var jeg 7 år. Jeg ble godt kjent med barna som bodde her og fikk meg en del venner. Benjamin som bor i tredje etasje ble jeg også kjent med. Men da likte jeg ham ikke på den måten. Vi var bare venner. Vi pleide alltid og være ute sammen om kvelden og prate, og vi pleide også og fortelle hverandre hvem vi var forelsket i på den tiden. En gang hadde jeg også gitt ham alle Michael Jackson Cd-ene mine, og var glad for at de hadde fått en trofast eier. Syv år kom og syv år gikk helt til sommer ferien i fjor. Jeg var ute hver kveld med alle guttene og venninnene mine på Løkka. I begynnelsen pleide ikke Benjamin og være med i ”gjengen”, men etter hvert begynte han og dukke opp. Til og begynne med likte jeg en gutt som het Adrian. Han var jo bare Den flørte pusen. Men forelskelsen gikk fort over. Og da kom Benjamin, min store kjærlighet. Når han gjorde entre, fikk jeg hjertet opp i halsen og klarte nesten ikke å puste. Jeg var tom for luft.

Jeg har opplevd ett par ganger hvor han har gitt meg oppmerksomhet. Mer eller mindre. Men jeg er redd denne vil bare komme og gå akkurat som de andre. Eller så vil han bli min en dag. Vi for se hva framtiden bringer og hva den har å gi.

”Til alle som er forelsket. Ikke gi opp.”

Hilsen en som er en pyse.