Norge og EU

Norges forhold til EU gjennom EØS og Schengen-avtalen.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2004.05.26
Tema
EU

EØS og Schengen-avtalen

 

Norge er bundet til EU gjennom to avtaler, Schengen-avtalen og EØS-avtalen. Disse to avtalene gjør at vi som nasjon er integrert i EU på mange måter.

 

EØS-avtalen sikrer Norge deltakelse i EUs indre marked med de fire friheter –fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS-avtalen innebærer også felles konkurranseregler, med utgangspunktet i forbud mot konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler, for hele EØS-området. Målet er å sikre like konkurransebetingelser for alle aktørene innenfor markedet. Avtalen omfatter i tillegg samarbeid innenfor forskning og utvikling, utdanning, miljø, sosialpolitikk, kultur, helse, likestilling og en hel rekke andre programmer og aktiviteter innenfor EU. EFTA EØS-landene er ikke en del av EUs felles fiskeri (CFP) eller jordbrukspolitikk (CAP). EØS-avtalen innebærer imidlertid lavere toll- og kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter mellom EFTA EØS-landene og EU.

 

Oppmerksomheten omkring EØS-avtalen i EU er avtakende, og i kandidatlandene er avtalen lite kjent. Et utvidet EU med nye interne spenninger og konflikter vil sammen med overgangen fra fokus på det indre marked til en fokus på politikkområder utenfor det indre marked, forsterke dette. Politikernes og embetsverkets jobb med å profilere EØS-avtalen og finne gode løsninger for å ivareta norske interesser i arbeidet med EØS-relevant regelverk kan bli vanskeligere i et utvidet EU. En mer omfattende innsats må til for å oppnå oppmerksomhet, både fra medlemslandene og fra Kommisjonen etter hvert som EU vokser. Etter utvidelsen vil norsk næringsliv formelt ha de samme rettigheter som bedrifter i medlemslandene, men for at næringslivet skal kunne utnytte de nye markedsmulighetene som oppstår, må det eksistere en viss kunnskap om EØS-avtalen i kandidatlandene. En viktig utfordring for norske myndigheter er å formidle informasjon om EØS-avtalen slik at de rettigheter og plikter som følger med avtalen blir overholdt. Dette arbeidet er igangsatt bl.a. ved at det avholdes seminarer om EØS-avtalen i kandidatlandene.

 

Utvidelsen vil kunne endre beslutningsprosessene i EU, med påfølgende konsekvenser også for Norge. En ny sammensetning av Rådet og ny stemmefordeling vil muligens kunne gi nye resultater av beslutningsprosessene på felter som er dekket av EØS-avtalen. I tillegg kan et nytt og utvidet EU gi grunn til å vurdere om arbeidet med å påvirke om EØS-relevante beslutninger må justeres for å sikre at vi utnytter de kanaler vi har for innflytelse på best mulig måte. De strenge kravene til kandidatlandene om full aksept av det felles regelverket vil kunne vanskeliggjøre eventuelle norske ønsker om tilpasningsordninger. Det finnes noen viktige unntak av utvidelsen som vil medføre en forverring i markedsadgangen for norsk sjømat, og på energisektoren er EUs interesser i hovedsak konsument og importorientert, mens Norges utgangspunkt er våre store produsent og eksportinteresser. I tillegg vil utvidelsen av EU skape utfordringer for vår eksisterende samarbeidsform. Det mest opplagte eksempelet på dette er at økningen av antall EU medlemmer vil skape en forsterket ubalanse i forholdet mellom EØS/EFTA-landene og EU.

 

Det vil generelt kunne bli vanskeligere å skape forståelse for slike behov i et EU som består av land som relativt sett er mer forskjellig fra oss enn de eksisterende medlemslandene. EU-utvidelsens konsekvenser for Norge, konkluderer med at de problemene som er særskilte for EFTA-landene i EØS i hovedsak er av politisk og institusjonell art. Næringslivet vil møte en stor utfordring i å forsøke å utnytte de nye markedsmulighetene og Norge vil møte problemer på enkelte sektorer. I et utvidet EU og EØS vil den løpende gjennomføring og utvikling av EØS-avtalen videreføres, men økningen av EUs medlemstall vil endre balansen i forhold til EØS/EFTA-landene. Det kan bli vanskeligere å få oppmerksomhet om "våre" saker, og dynamikken i samarbeidet vil kunne endre seg på en måte som også vil påvirke EØS/EFTA-landene. Flere av disse momentene er mindre opplagte i dag, men kan bli mer synlige over tid.

 

Som EØS-medlem er vi med på to finansieringsordninger, som består av støtte til økonomisk utvikling og utjamning i nye medlemsland i EU og EØS. Den består av en EØS-ordning og en ren norsk ordning. Det norske bidraget til disse utgjør ca. 227 mill. euro (omlag to milliarder kroner) på årsbasis i perioden 2004-2009. Norge, Island og Liechtenstein er de eneste gjenværende EFTA-landene som er tilknyttet EØS (etter at Sverige og Finland gikk inn i EU 1 januar 1995).Avtalen trådte i kraft 1 januar 1994. EØS ble et resultat av missnøye med handelsavtalene i EFTA. Kommisjonen i EU kom med et forslag om EØS, noe Norge stilte seg positivt til. Denne avtalen er gjeldende så lenge Norge ønsker det

 

Schengen

Siden 25. mars 2001, har Norge og de andre nordiske land vært fulle medlemmer av Schengen-samarbeidet. Dette betyr at alle EU-land (unntatt Storbritannia og Irland) i tillegg til Island og Norge utgjør ett reisefrihetsområde. Passkontrollen på den indre grensen er avskaffet. Norges tilknytingsavtale med Schengen-samarbeidet betyr at Norge, Island og 13 EU-land har felles grensekontroll og at norske borgere kan reise pass-fritt i hele Schengen-området. Norge deltar i de deler av EUs samarbeid mellom politi- og innvandringsstyresmakter som er relatert til grensekontroll. Norge har sluttet seg til EUs Dublin-samarbeid, som regulerer hvilke land som har ansvaret for å behandle en asylsøknad og hindrer at personer fremmer asylsøknader i flere land, eller flere ganger i samme land. Norge har inngått en samarbeidsavtale med Europool, et samarbeidsorgan for medlemsstatenes politistyrker til forebygging av alvorlige former for internasjonal organisert kriminalitet. Norge har også innledet forhandlinger om norsk tilknyting til Eurojust, et samarbeid om etterforsking og straffeforfølging av internasjonal organisert kriminalitet. Norge har samarbeidet tett med EU om Utenriks- og trygghetspolitikk siden 1988. I dag innebærer dette samarbeidet en politisk dialog i tilknyting til EØS-redets halvårlige møte, dvs. en særskilt diskusjon på utenriksministernivå om utenrikspolitiske emner.

 

En av de viktigste målsetningene for europeiske integrasjon har vært å skape ett europeisk økonomisk område. Ved å fjerne indre grenser skulle man sikre den frie bevegelse av varer, kapital og tjenester. Etableringen av fri bevegelse av personer har vært mer følsomt ettersom det også er knyttet til landenes indre sikkerhet. Schengen-samarbeidet ble først etablert på 1980-tallet, og det ble opprinnelig utviklet utenfor EU. I 1997 ble det integrert i EU med Amsterdam-traktaten. En av de negative sidene ved avtalen er at vi må påta oss å føre yttergrense-kontroll på vegne av EU mot resten av verden. (Og å ta på oss kostnadene av kontrollen). Vi er bundet til et politisamarbeid som vi ikke har full oversikt over eller innflytelse over, som erstatter åpen kontroll ved grensene, med skjult kontroll hvor som helst. Schengen-avtalen har blitt en del av EU-systemet. Og siden vi ikke er medlemmer av EU må vi forholde oss til avtalene uten å kunne ha noen påvirkningskraft eller være med på å ta avgjørelser som har betydning for Norge.

 

EU en full politisk og økonomisk union

Siden EU nå er blitt så stort vil utvidelsen ha en rekke direkte og mer indirekte konsekvenser for Norge og norske interesser. I hovedsak viser den at utvidelsen forventes å ha positive konsekvenser for Norge, som for resten av Europa. En utvidelse av det indre marked vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene på de områdene som omfattes av EØS-avtalen. EUs utvidelse vil medføre økt konkurranse for norsk næringsliv, men vil også skape nye muligheter ved at det indre markedet utvides.

 

Et utvidet EU vil i større grad være en alleuropeisk organisasjon, noe som kan gjøre det lettere å flytte kompetanse, som tidligere har ligget i internasjonale organisasjoner under et mindre forpliktende regime, inn under EU. Eksisterende internasjonale organisasjoner kan miste betydning til fordel for det samarbeidet som skjer i EU. Dette finnes det flere eksempler på. Denne type endringer vil kunne svekke norsk innflytelse som følge av at vi i EU-sammenheng ikke deltar når beslutninger skal fattes, mens vi i internasjonale organisasjoner har hatt fulle rettigheter i beslutningsprosessene.

 

Det å si at vi går mot en union kan være til dels en sannhet men også en usannhet. Hvor lang tid det eventuelt vil ta, er på dette tidspunkt umulig å si. Med de nye medlemslandene som kom med i mai 2004, tilsier det en del tilpasningsproblemer og forsinkelser i unions prosessen. Ikke minst med tanke på den kommende nye grunnloven, vil nok EU måtte smøre seg med en stor porsjon tålmodighet før en union er og kan manifesteres.

 

Det å skulle gi fra seg suvereniteten helt, tror jeg ligger langt inn hos mange av medlemslandene. Dette og primærnæringen er vel av de tyngste hovedargumentene ”nei” siden har i forhold til at Norge ikke bør søke medlemskap. Historisk sett for Norge, er en Union et negativt ladet ord (et slaks unionsspøkelse). For ”nei” siden vil det å miste suvereniteten være fatalt, mest på grunn av de konsekvenser det vil ha i forhold til primærnæringen i Norge. Det at vi har EØS avtalen allerede, er også et argument som blir brukt. Ja siden derimot vil at vi skal etablere et medlemskap, slik at vi kan aktivt være med på å forme den eventuelt kommende union. Det å kun ha EØS og Schengen-avtalen uten noen innflytelse på det som vedtas innen lover og regler i EU, er etter deres skjønn negativt for Norge som nasjon.

 

Jeg tror nok Norge før eller siden vil bli tvunget inn i EU. Norges tilknyting til EU er den mest omstridde politiske saken etter krigen. I 1972 og 1994 hadde Norge folkeavstemming om EU-medlemskap, begge gangene endte det med ett knapt Nei-flertall. Norge har med andre ord valgt å stå på egne ben til nå, kun fremtiden vil vise hva som skjer. Det å stå utenfor tilsier, at det vil være både negativt og positivt for Norge på lik linje som det hadde vært om vi var medlemmer. Det handler om å se fordeler og ulemper i et langsiktig perspektiv og ta beslutningen derifra. Så kun fremtiden vil vise om vi har en Europa Union i sikte.

 

 

Kilder

http://www.eu-norway.org/norsk/schengen/schengen.htm

http://www.krf.no/krfweb/politikk/fellesregjering_2001/_Toc527171501

http://odin.dep.no/europaportalen/norsk/europapolitikk/032141-220002/dok-bn!30005078.htm

http://www.lovdata.no/all/hl-19921127-109.html

www.odin.no

www.politi.no

www.cappelen.no

http://europa.eu.int

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst