Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den Elektriske Bilen

Den Elektriske Bilen

Diverse nyttig informasjon om den elektriske bilen.

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.05.2004
Tema
Bil


Ettersom luftforurensingen har blitt et voksende problem i de aller fleste storbyer verden over, har behovet for et mer miljøvennlig og mindre forurensende transportmiddel meldt seg. Dette da størsteparten av NOx- og SOx-utslippene skyldes den hyppige bruken av personlige transportmidler. Den naturlige og opplagte løsningen er da å konstruere et framkomstmiddel som benytter seg av andre energikilder enn bensin og diesel, nemlig en bil drevet av elektrisk kraft. Det finnes også andre løsninger som bl.a. solenergi og naturgass, men ingen av disse mulighetene lar seg så godt gjennomføre som el-bilen.

 

Det finnes både fordeler og ulemper ved el-bilen, og det er da spesielt fordelene man bør konsentrere seg om. Ulempene vil bli færre og færre ettersom teknologien utvikler seg og gjør det mulig å stadig forbedre bilen. Vårt fedreland, Norge, er en viktig aktør på dette området og vi har nå fått satt i gang bilproduksjon for første gang, vel, hvem husker vel ikke den norske "Troll"-bilen som dukket opp og ble produsert i to eksemplarer. Den bilen hadde også den høyeste tyveri hyppigheten av alle merker, ettersom en av de ble stjålet.


 

Men tilbake til den norske el-bilen. Den blir produsert av Pivco og lyder det treffende navnet: "CityBee". For det er virkelig en liten og hendig sak vi har her, som passer best i bybildet med sine 2,8m x 1,5m og 750 kg. Toppfarten, som ikke har vært noe å skryte av de siste årene, har nå kommet opp i 90 km/h, noe som holder i en storby.

 

Jeg vil i denne oppgaven fortelle mer om den norske el-bilen, redegjøre for alle fordeler og ulemper ved denne biltypen og kort og godt skrive om alt som er verdt å vite om el-bilen. Oppgaven vil også inneholde en redegjørelse for om hvordan el-bilen kan få en plass i bilmarkedet. Jeg vil også prøve å finne ut av om dette virkelig er bilen vi vil se på veiene om noen år, men i den forbindelse vil jeg også understreke at med dagens teknologi er det aldri godt å vite hva fremtiden vil bringe...

 

Hva er en el-bil?

En el-bil er kort og godt en bil drevet av et elektrisk batteri. Prinsippet går ut på at motoren er forbundet med drivhjulene ved en girkasse med clutch og differensial, eller bare ved en fast innkoblet girutveksling som via en differensial driver hjulene. Selve motoren mottar strøm fra batteriet via en kontrollenhet som regulerer strømmen etter hvilken stilling gasspedalen har. Eventuell annen strøm som bilen trenger, som f.eks. til 12 V utstyr som vindus- viskere og lys, kommer også fra dette hovedbatteriet, men her blir strømmen transformert til 12V, da den opprinnelige spenningen er for høy.

 

Helt siden bilens fedre, tyskerne Daimler og Benz konstruerte hver sin bil i 1886, har bilen hatt en utrolig utvikling. Den har til stadighet blitt ut- og forbedret, og dagens biler er noe helt annet enn bilene Daimler og Benz konstruerte. Men ettersom bilparkene rundt omkring i verden ble større og større, innså man etterhvert hvilket miljøproblem dette kunne bli. Tanken om en mer miljøvennlig bil meldte seg fort. Men det er først nå, på 90-tallet at ting virkelig har blitt satt i verk. Det er først nå man har teknologien til å konstruere en slik bil, og det har blitt gjort. Så selv om el-bilen kanskje ser litt liten og puslete ut i dag, vil den etter hvert, etter all forventning, bli forbrenningsmotor bilens erstatter.

 

Fordeler ved el-bilen:

Den klare og opplagte fordelen ved el-bilen er at den forurenser mindre enn vanlige biler. Avfallsgassene som normalt slippes ut med eksos, vil bli kraftig redusert, eller rettere sagt fjernet, hos en el-bil. Selve bilen er i tillegg mer miljøvennlig, da omtrent alt på bilen, også batteriet, kan gjenvinnes. Sammen med alt dette støyer den mindre enn vanlige biler, siden alt skjer ved elektrisitet og ikke forbrenning.

 

Bybildet i de fleste storbyer verden over, er i dag preget av forurenset luft og støy. Mesteparten av denne støyen og forurensing er nettopp personbilene skyld i. Forurensingen mange steder er så stor at det er fare for helsen, for ikke å snakke om nedbrytning av bygninger og monumenter. Og hvis man ser på det globale, er det stadige tynnere ozonlaget og den økende drivhuseffekten noen av bilens "meritter". Det er selvsagt at noe må gjøres. Og det er spesielt i byene at el-bilen gjør seg gjeldende, for bilister som ikke skal kjøre langturer, men bare til og fra jobben, og da som regel alene, må el-bilen være det perfekte transportmiddel. Spesielt nå som det dukker opp flere og flere ladestasjoner rundt om i byene. En annen fordel er at el-bilens motor krever mindre vedlikehold, fordi den har en bevegelig del og er fullstendig vibrasjonsfri. Motoren holder 10 ganger lenger enn en forbrennings- motor. Bilen er også lett og behagelig å kjøre. På grunn av motorens ekstreme seigdragningsevne kan man eliminere girkasse og clutch og da spare vekt, volum og pris.

 

Tross alle fordelene, tviler jeg på om markedet for el-bilen er særlig stort i dag. Som alle andre ting, trenger en overgang fra forbrenningsmotor til elektrisk motor lang tid på seg. Eksperter tror det vil ta 10-15 år før el-bilen vil utgjøre 25 % av bilparken, dystre tall. Men for å ramse opp fordelene på løpende bånd, så er el-bilen miljøvennlig, lite (nesten ikke) forurensende, liten og lett, resirkuler- bar, lite støyende og til tross for sin størrelse veldig sikker og i tillegg til dette, den selvskrevne bybilen. Med andre ord er det nok av argumenter for å anskaffe seg en slik bil. Men det finnes også en del grunner til at folk ikke gjør det...

 

Ulemper ved el-bilen:

Hvis man har tenkt seg lenger enn rundt i byen, eller hvis man er en familie, er dagens el-bil lite ideell. Med en toppfart på 80-90 km/h egner bilen seg lite på motorveier. Samtidig må man også ta i betraktning at el-bilen er en relativt fersk oppfinnelse, og at ulempene høyest sannsynlig vil bli utbedret framover i tiden. Forskningen på å utbedre batteriet foregår nå i stort tempo og man har satt en cirka tid på år 2005, for når batteriets kapasitet ikke lenger vil være noe problem.

 

Når man tar en titt på denne bilen er det i hvert fall én ting man legger merke til, og det er størrelsen. Per i dag er el-bilens størrelse ikke mye å skryte av. Dette er en fordel ved parkering og i trange situasjoner, men det betyr også at bilen kun takler 250 kg, dvs maks to personer m/ litt baggasje.

 

En el-bil har gjennomsnittlig en batterirekkevidde på 10 - 12 mil, altså altfor liten og på ingen måte i konkurranse med forbrenningsmotoren. Samtidig er man også avhengig av ladestasjoner for å lade opp igjen batteriet, og disse finnes det få av utenfor storbyene. Men på den andre siden må jeg også legge til at 90% av alle daglige kjørestrekninger er på under 3 mil og antallet passasjerer ligger på 1,2 per kjøretøy, så det skulle egentlig ikke være noen grunn til at el-bilen skulle være noen "sinke" her. En annen ulempe som man tidligere antok å være et problem, er batteri- avfall. Dette viser seg ikke å være et stort problem, da de fleste batterier kan gjenvinnes og vil derfor ikke ende opp på søppeldyngen.

 

En plass i markedet:

Man kunne allerede i dag ha produsert el-biler i stor skala, men dette har ikke skjedd. Grunnen er at bilfabrikkene er usikre på om markedet for slike biler er stort nok til at en slik satsing ville lønne seg økonomisk. Det er derfor, etter min mening, nødvendig med ny og rasjonell tenkning for at el-bilen fortest mulig skal kunne få en plass i det norske og internasjonale bilmarkedet. Det kunne være en eventuell, og en god sådan, løsning med lovendringer eller endringer i budsjettet for distribusjon av elektrisk energi, for så og sette kniven på strupen til bilprodusentene og på sett og vis "tvinge" el-bilen inn i markedet.

 

Angående lovendringer, la oss ta en titt på en lov i staten California i USA, vedtatt i 1990. Loven kom i forbindelse med aksjonen "The California Clean Air Act" og pålegger alle bilprodusenter å selge en viss andel el-biler hvis de i det hele tatt skal få lov til å selge biler i California. Denne bestemmelsen har først begynt å virke i år (1998), så produsentene har hatt god tid på seg. Så altså fra og med i år skal hver bilprodusent levere minst 2% av sine biler som rene el-biler. Disse kravene skal trappes opp etter hvert, og i 2003 skal andelen være på 10%.


 

Dette vedtaket har satt en støkk i verdens bilprodusenter, for California er et betydelig marked, og samtidig ønsker flere andre stater og innføre samme prosedyre. Bilprodusentene har kommet med klager om at "det er umulig" osv., men de har ikke klart å få opphevet California-planen.

 

Med dette som utgangspunkt bør Norge ta på seg en pionérrolle i Europa, på lik linje som California. Det finnes en rekke faktorer som tilsier nettopp dette:

Den viktigste faktoren er den unike tilgangen på ren energi i Norge. Nesten all elektrisiteten som produseres er vannkraftbasert, ca. 105 TWh hvert år. Av dette kunne beskjedne 5% disponeres til elektriske kjøretøyer i Norge. Ut fra det beregnede gjennomsnittet ville dette kunne ha forsynt 1,4 millioner biler med kraft! Det utgjør et meget stort antall, nesten like mye som den samlede norske bilparken. Og samtidig ville drivstoffprisen bli lavere enn med bensin og diesel. Intet annet europeisk land er i en så gunstig posisjon som Norge på dette området.

 

Det andre poenget er Norges innstilling på å drive en handlekraftig og aktiv miljøpolitikk. I og med at Norge er et lite og oversiktlig samfunn, er det lettere å sette i gang slike tiltak enn i større land med lavere gjennomslag for miljøkrav.

 

Et tredje poeng er den høye importavgift på biler i Norge. Dette kan brukes på en positiv måte i form av å gjøre elektriske biler konkurransedyktige på det norske hjemmemarkedet . Per i dag er el-bilen fritatt for importavgift, men dette er noe som må vedtas fra år til år i forbindelse med statsbudsjettet. Hvis det blir varig, kan man produsere slike biler i Norge til en kostnad på 60 - 90.000 over produksjons- kostnaden for vanlige biler og likevel selge dem til en konkurransedyktig pris.

 

For det fjerde bør det nevnes at Norge er et høyteknologisk land med avansert industri bl.a. innen elektronikk, elektroteknikk, data, m.m. Det er derfor også behov for industri på dette nivået her i landet og her kan el-bilen være et området det er fornuftig å satse på. Bare se på CityBee fra Pivco, denne bilen er forkant av hva t.o.m. de store utenlandske bilprodusentene har klart å få til!

 

Det er altså nok av argumenter og grunnlag for at el-bilen skal kunne få en plass i markedet, det eneste som trengs er handling fra den norske regjering, men hittil har regjeringene vært lite handlekraftige på dette området...

 

Framtidvisjon/konklusjon:

Med dagens store miljøbevissthet og store ønske om å en mer miljøvennlig bil, er det rart at ikke den elektriske motoren allerede har danket ut forbrenningsmotoren. Grunnen til dette er sannsynligvis at el-bilen fortsatt har en del ulemper ved seg, men disse vil trolig og forhåpentligvis bli borte i framtiden. Alt i alt er el-bilen den bilen samfunnet og ikke minst naturen har ventet på og drømt om. Med null utslipp av eksos og farlige klimagasser og med sin stillegående drift, kan dette virkelig bli framtidens bil...

 

 

Kilder:

NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)

Pivco A/S Informasjon

Kunnskapsforlagets Multimedia leksikon

ITK (Institutt for teknisk kybernetikk)

Aftenposten

Meg Selv

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil