Den kalde krigen

Kort temaoppgave i samfunnsfag om den kalde krigen.

Karakter: 6 (10. klasse)

Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.02.11

1. Bakgrunnen for den kalde krigen

 

For å forstå hva den kalde krigen gikk ut på, må man vite litt om bakgrunnen. Det hele var et resultat av en serie hendelser og misforståelser, og forskjellen mellom to politiske ideologier, kommunisme og kapitalisme.

 

<bilde>

 

I 1917 var det revolusjon i Russland, og kommunistene tok makten. Disse kalte seg bolsjevikene, og her var Lenin den store lederen. Han ville arbeide for en verdenskommunisme. Kommunisme er en samfunnsteori som her felleseie og deling av landets ressurser som sentralt punkt. Det vil si at alle får like mye av alt uansett hvor mye de arbeider og hva slags arbeid de har.

 

Det motsatte av kommunisme er kapitalisme. Det går ut på at noen mennesker, kapitalistene, eier produksjonsmidlene, og de fleste lever av å selge sin arbeidskraft. USA og Storbritannia stod for kapitalisme, og var dermed antikommunister. Disse landene sendte militære tropper inn i Russland for å støtte de som var imot kommunisme i sin kamp mot bolsjevikene. Bolsjevikene vant kampen, og vestmaktene måtte trekke seg ut.

 

Da Lenin døde i 1924 ble Stalin leder i Sovjet. Han satte igang fryktelige terroraksjoner mot alle mulige motstandere av kommunismen i landet. Flere millioner russere ble henrettet. Dette ble kalt Moskvaprosessene og vakte stor forferdelse i verden. Under andre verdenskrig drev russerne tyskerne tilbake gjennom landene i Øst-Europa, og mange russiske soldater ble værende i disse landene. Her innførte Sovjet kommunismen ved hjelp av maktbruk, list, valgfusk og trusler. Antikommunistene ble henrettet og drevet vekk, og det ble en voldsom oppdeling og kollektivisering. ”Fra Stettin i nord til Trieste i sør er det senket et jernteppe over Europa”, (se fig. 1) som Churchill så fint sa.

 

2. Hovedlinjene i den kalde krigen

<bilde>

Da den andre verdenskrigen var slutt, i april 1945, møttes amerikanske og russiske soldater i Tyskland. De jublet og feiret freden sammen (se fig.2). Fredsfølelsen var sterk, og blant annet FN var med på å gi håp og tro på fred og samarbeid fremover. Dessverre ble det ikke slik, for det lå mye mistro og ulmet.

 

Under den kalde krigen var det et iskledt spenningsforhold mellom de to supermaktene, USA og Sovjetunionen. Dette førte til flere konflikter. De to supermaktene ble på en måte ledere over hver sin del av verden (se fig.4), den kommunistiske og den kapitalistiske. Forskjellene mellom de to ideologiene førte til et omfattende rustningskappløp.

 

I årene etter krigen var det en rivende kamp mellom USA og Sovjetunionen om å ha det beste innenfor kjernefysiske våpen. Da hydrogenbomben kom, endret den tenkingen rundt krigens strategier, fordi den kunne være så enormt ødeleggende. Dette våpenet var 1000 ganger sterkere enn atombomben, som ble brukt til å nærmest utrydde to byer i Japan i 1945. Nå ble formålet med kjernefysiske våpen å skremme fienden fra å starte en krig, fordi våpenet kunne utslette enorme områder for alt liv og materiale i landet hans.

 

<bilde>

 

For supermaktene var det viktig å ha flere allierte enn motparten. Partene bygget opp allianser over det meste av verden og blandet seg inn i en rekke konflikter rundt omkring. Der to land var i strid, fikk det ene hjelp fra USA og det andre fra Sovjetunionen. Slik ble den kalde krigen spredt over hele kloden.

 

<bilde>

 

 

3. Den kalde krigens opphør

 

<bilde>
I 1984 var det valg i USA, og den daværende presidenten, Ronald Reagon, ville unngå åpne konflikter under valgkampen. Han lot derfor være å komme med for utsagn om  Sovjetunionen og snakket mye om behovet for å bremse opprustningen.

 

Året etter ble Mikael Gorbatsjov leder over kommunistpartiet i Sovjetunionen. Han syntes ikke noe særlig om rustningskappløpet, blant annet fordi det gikk med enorme utgifter som reduserte landets produksjon. For å få en løsning på dette begynte Gorbatsjov å snakke med amerikanerne. Det ble avtalt et toppmøte mellom de to supermaktene.

 

Supermaktenes lederne likte hverandre overraskende godt (se fig. 5), og lyttet vennlig til hverandres tanker om nedrustning. Til slutt ble det utsendt en felles erklæring, der det ble uttrykt at de ville arbeide for å unngå alle former for krig og at begge parter skulle halvere antall kjernefysiske våpen. Noen måneder senere hadde det ikke vært noe særlig fremgang i nedrustningen, så Gorbatsjov fikk til et nytt toppmøte. Der ble de enige om å slette alle kjernefysiske våpen i løpet av et tiår. Først i1987 begynte begge parter på selve nedrustningen.

 

Særlig Sovjetunionen gjorde store fremskritt i nedrustningsprosessen. Gorbatsjov gav et godt inntrykk på resten av verden da han opphevet jernteppet i 1988. Den nye presidenten i USA, George Bush, tvilte en stund på nedrustningsplanen før det gikk opp for han hvilke bedringer som var skjedd i Øst-Europa. Forholdet mellom myndighetene i USA og Sovjetunionen ble langsomt bedre i de siste månedene av 1989.

 

Ved inngangen til 1990-årene var Den kalde krigen nærmest utslettet. Nedrustningstiltak var satt i gang, forholdet mellom USA og Sovjetunionen var bedre enn noen gang, og demokratiet var i gang både i Sovjetunionen og i Øst-Europa.

 

 

Kilder:

 

Bøker:

Historie 10, lærebok i samfunnsfag (Aschehoug )

Jernteppet senkes, av Stewart Ross

Cubakrisen, av Peter Chrisp

Vietnamkrigen, av Paul Downswell

Murene faller, av Christine Hatt

Mappe om verden etter 1945, som Inger Hjelseth (min bestemor, pansjonert lærer i Oslo) har laget gjennom sine år som lærer

 

Internett:

http://www.maps.com/reference/history/whistory/hw_024.html

http://www.vetfriends.com/MilitaryPics/index.cfm?wars=Cold%20War

 

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst