Kjære Martine!                                          Naustdal: 16,09,04

 

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra klasseturen som jeg har fortalt deg om så lenge. Så nå skal du få slippe å lese om hvor mye jeg gleder meg. Nå får du lese om hvor gøy jeg har hatt det på turen!

Dette er absolutt den beste turen jeg har vært på noen gang. Ikke bare fordi det var ti gøyale dager, men også fordi jeg opplevde så mye spennende. Menneskene, gatene, ja alt var helt annerledes enn hva jeg er vant med.

 

Det som kanskje gjorde mest inntrykk på meg, var konsentrasjonsleirene. Det var absolutt helt forferdelig. Auchwitz1 og Kvinneleiren var de to verste leirene vi besøkte. Da vi var der, måtte mange tørke seg under øynene. Ikke så rart, for det var virkelig sterkt. Alle leirene var jo selvfølgelig det! Men disse to var de verste.

I Auchwitz1 leste forresten Therese og jeg dikt ved skyteveggen. Å stå på det stedet der mange av fangene ble stilt opp og skutt ned, var virkelig fælt. Tenk på hvor mange som mistet livet på den grusomme måten, akkurat der som vi var. Alt det som vi så og ble fortalt der, var forferdelig. Fangene fikk ikke noe medlidenhet .

Og vet du hva Karoline fortalte meg? Hun og faren hadde gått inn igjen i et bygg, og da hadde det sittet en gjeng jøder på gulvet i en ring. De hadde tent lys og de gråt! Det var både gutter og jenter! Tenk, de hadde kanskje slekt som hadde endt sine dager i leiren. Men ikke bare det, de må ha det dobbelt så vondt som oss, når de går i slike leirer. Det må jo være forferdelig å gå rundt og tenke på at de som opplevde denne umennesklige torturen, hadde akkurat den samme oppfattning av religionen som dem selv. Og at de ble pint til døde for det!

 

Men husker du vi snakket om at vi syntes det var så ille at det var rundt 50 -100 konsentrasjonsleirer? Vel, nå får du deg en negativ overraskelse: Det var cirka 2000 leirer! 1900 flere leirer enn hva vi så for oss! Det er vilt, ikke sant?

 

Men nå kan jeg nesten ikke la deg tro at dette var en tur der vi bare hadde tid til skoleprosjektet ”Aldri meir”. For slik var det absolutt ikke! Vi var jo blant annet i saltgruvene. De var kjempefint! Andre klasser som har vært på den samme turen har jo snakket om at de var skikkelig imponerende, men jeg så aldri for meg noe så stort. At helt vanlig utdannede gruvearbeidere har gravd ut alle de skulpturene er kjempe bra gjort. Alt var så fint, og godt gjort. Så hadde de en skikkelig kul ”oppvisning” der de brukte lys, musikk og litt annet i ett stort rom. Og på den måten viste fram skulpturer. Var skikkelig stili!

 

Så var vi jo på shopping i Krakow, Praha og Berlin.
Blant de byene vi handlet i, var Krakow desidert best! Det var lettest å bruke de polske pengene. Men det var ikke bare pengene som gjorde at jeg likte meg godt der, Krakow var også en veldig fin by! Praha som vi begge to har fått et inntrykk av at skal være så vakkert, var faktisk ikke like fint som Krakow. Selv om det var ganske fint i Praha også!

 

Men du skulle ha sett Karoline og meg i bussen da vi kjørte rundt om kring i Krakow! Vi fant nemlig ut at balkongene der var innmari søte! Det var sånne små, med kanskje en størrelse som databordet vårt her hjemme. Og så hadde noen av de en annen farge enn hva resten av huset hadde. Skikkelig tøft! Så jeg bestemte meg for at jeg skal ha sånn  når jeg blir stor.

 

Men Martine! Det går virkelig ikke an på noen måte å beskrive skikkelig hvordan det var. Du må virkelig ha vært der og opplevd det selv. Da jeg kom hjem igjen til Norge ble jeg faktisk nesten flau over hvordan det ser ut her. Ok, vi har kanskje mye flottere natur, enn hva andre land har, men det er liksom alltid det samme! Ikke noen spesielt stilige trær, eller noe slikt.

 

Men vet du hva? En slik tur skal jeg sørge for at du også får oppleve. Om jeg så må dra deg etter ørene (ikke at jeg tror at det vil være nødvendig). Tenk hvor kjekt vi ville hatt det der nede! Du og jeg, to blondiner fra Norge. Vi trenger bare å kaste litt rundt med det blonde håret vårt, så får vi lange blikk etter oss.

Men jeg kom nettopp på noe! Noen ifra klassen og jeg var på lekeplassen til hotellet i Tsjekkia... Og da en hotellvakt kom og sa at vi ikke skulle leke der så sent, så fant vi det best i å gå. Da vi skulle over et ca. 40 cm høyt gjerde, løfter jeg høyre fot over gjerdet. Så skriker jeg til, for jeg kjente en forferdelig smerte i kneet. Så tar jeg et tak om kneet, for å støtte det opp. For jeg klarte jo ikke å stå på det, og datt liksom bakover. Og når jeg tar det ”taket” rundt kneet, så kjenner jeg at et bein stikker ut! Helt bokstavlig! Det stakk ut, og det kunne virke som at kneskåla var vekk. Så kommer vakten, mens jeg holdt på kneet slik, og drar meg med hodet først over gjerdet! Å fy søren så vondt det gjorde. Opplevde jo hele smerten på nytt, allerede før smerten hadde fått roa seg! Hvis du skjønner? Da kan du tenke deg at jeg banna. Og du vet hvor mye jeg kan banne dersom jeg først har begynt! Hoh.. Jeg hadde nok vært livredd hvis det hadde vært jeg som var den vakten, for jeg måtte jo sette meg ned på bakken, for jeg klarte ikke å stå, så vondt som det gjorde. Og han forsto jo ikke hva som hadde skjedd, for han kunne ikke norsk. Men der og da hadde jeg ikke medfølelse med fyren.

 

Men huff… Jeg blakket meg helt på den turen. Kjøpte meg jo klær, sminke, suvenirer og alt slikt dill der! Har en liten gave til deg. Men den blir liksom mindre og mindre for hver person som spør: ”Har du kjøpt noe til meg?”. Og dersom det er slike folk som faktisk fortjener å få noe, så sier jeg alltid ”Å jada". Så minker det på pakkene som er deg og noen andre.

 

Men nå har jeg bare pratet om meg her, så nå må jeg få høre hvordan det står til med deg? Har du det bra? Fortell hva som har skjedd mens jeg har vært borte. Går alt bra med deg og typen? Det var jo visse floker før jeg reiste….

 

Gleder meg forresten kjempemye til du kommer hit i høstferien!

 

Glad i deg.

Klem fra

         Ingvild Viken Holsen.

 

Ps: Bilder fra turen blir sendt i neste brev!