En gang for lenge siden levde det 3 tapre riddere i et lite land som het fantasia. Ridderne hadde reddet mene fra den sikre død, og de var alltid der for å hjelpe til.

En dag kom den vakre jomfru Afrodite bort til dem og sa: "kjære tapre riddere. Kan ikke dere prøve å finne min datter? Hun ble bortført i natt av en stor kjempe." "Jo," sa ridderne det skal vi prøve å gjøre.

De la i vei på sine trofaste gangere og etter 3 dager og 3 netter møtte de en mann. "Hvor fører reisen deres?" spurte mannen. Vi har reist i 3 dager og i 3 netter for å finne den vakre jomfru Afrodites datter sa ridderne. "Gi meg noe å spise" sa mannen, "så skal jeg gi dere et godt råd." En av ridderne ga han en brødskalk, og mannen sa: "ta med dere alle dere møter på veien." "Takk for rådet ditt, sa ridderne og dro videre.

Etter noen timer møtte de en katt. "Hei sveis!", sa katten. "Hei igjen", sa ridderne. "Hvor skal du?" "Nei jeg skal ingensteds", svarte katten. "Da kan du vel kanskje slå følge med oss", sa ridderne. Katten takket ja og hoppet opp på en av ridderenes hest. Så la de i vei igjen. Etter en stund møtte de på en mann som gikk og åt på noen greiner og stubber. "Hvorfor eter du skog?", spurte ridderne. "Jo", svarte mannen, "jeg her ikke annet å ete og ikke vil jeg ha annet eller!" "Ja, ja" sa ridderne, "hvis du ikke har annet å gjøre kan du vel bli med oss." Det ville mannen gjerne, og straks etter red ridderne videre med en mann og en hest til. Straks etter møtte de en rar mann med 3 armer og 3 ben. "Hvorfor har du 3 armer og 3 ben?" spurte ridderne. "Jo," svarte mannen, "det er fordi jeg skal kunne klatre godt i trærne og hjelpe fuglene men å bygge rede." "Vel", sa ridderne "hvis du ikke har noen fugler å hjelpe akkurat nå, så kan du kanskje slå følge med oss?" "greit nok", sa mannen og snart var de i ridningen igjen med en ekstra mann og hest.

Etter 7 døgn kom de til en kjempesvær borg. De red opp til døren og banket på. "Hvem er det som banker på min dør?" hørtes det innefra. "Det er de 3 ridderne, katten, mannen som eter skog og mannen men 3 armer og 3 ben som kommer for å redde den vakre jomfru Afrodites datter. Døren ble åpnet og ut kom det en kjempe så stor som et 3 etasjes hus. "hvis dere vil ha tilbake datteren til jomfruen må dere hjelpe meg med en liten ting", sa kjempen "følg meg." Kjempen gikk bort til en stor hule og sa: "der, innerst inne i den hulen der henger det en stor gullnøkkel i taket." "Gi meg den, og dere skal få datteren." "Hva skal du med gullnøkkelen?", spurte ridderne. "Den skal jeg bruke til å låse opp denne store jernmasken som jeg her på hodet."

De 3 ridderne og resten av følget gikk in i hulen. Da kom de til et rom med menge hundre rotter i. Ridderne prøvde og forsøkte men de klarte ikke å komme forbi rottene. Plutselig for katta fram, og da ble alle rottene så redde at de pilte og gjemte seg. Traskingen fortsatte, men plutselig kom de til en stor vegg av tre. Ridderne prøvde og prøvde og prøvde atter men de kunne ikke komme forbi veggen. Da gikk mannen som åt skog fram, og han gnagde et hull i veggen, stort nok til at alle kunne komme igjennom. De gikk videre, og snart kom de til et lengt tau som hang ned fra huletaket. Ridderne forsøkte å klatre opp gang etter gang, men de greide det ikke. Da trådte mannen med 3 armer og 3 bein fram og begynte å klatre. Ikke lange etter var hen på toppen og der hang gullnøkkelen. Han kuttet av tauet den han i, slik at den falt ned, og vel nede igjen hadde ridderne allerede tatt nøkkelen i mellom seg og begynt å gå mot utgangen. Da d kom til utgangen ble kjempen så glad for å se gullnøkkelen, at han straks gikk og hentet datteren til Afrodite og en stor vogn. I vognen la hen alle sammen, hest så vel som mann og så bar han dem hele den lange veien hjem igjen. Nå var kjempen glad for at han hadde fått av seg masken, og den vakre jomfru Afrodite var gla for å ha fått datteren tilbake igjen, så da ordnet hun i stand en stor fest for alle sammen. Er de ikke døde nå, ja da fester de vel ennå.