Marina hadde 1 minutt på å kle på seg. Hun løp ned trappa, fikk matpakke av bestemor i boden og kom akkurat tidsnok til bussen. Hun gikk inn, alle syns hun var så kul, fordi hun hadde slått Markus i leppa. Han var bare en råtten bille hadde hun sagt, for det var han også.

Da Marina kom hjem fra skolen, gikk hun ut for å mate lille Karmen. Hun hoppet opp på Marina tusen ganger før hun fikk hundematen sin. Marina hadde adoptert hun, for hun var så hjelpeløs en gang hun fant Karmen i regnet.

Marina hørte skrapelyder i veggene rundt hundegården. Det var sikket bare noen andre hunder som ville inn. Det gikk en halvtime, Marina ville ha middag så hun gikk til bestemor. Det var alltid bestemor som laget maten i boden, mora hadde aldri tid. Faren døde når hun var 8 så det var ingen vits å spørre han. Hun gikk å skulle lukke opp døra, men den var stengt. Det var sikkert noen som hadde låst den, så da ropte hun på bestemor. Så mora… Ingen hørte… Da måtte hun finne en vei selv, etter en times stund fant hun en TV som var i orden. Den skrudde hun på. Plutselig ble det litt dårlige signaler, ”sssshhhshhhhshhhhsss” var alt hun hørte. Så så hun en mann og to kvinner det var litt uklart, men så ble det så klart at Marina så hvem kvinnene var. Mannen så hun ikke, men han virket litt ond. Så fikk han en mikrofon, ”Hei Marina, her er bestemora og mora di.”

Så lo han før han fortsatte. ”Du lille Marita skal finne din bestemors gullsmykke og Karmen skal få 5 hundevalper innen 48 timer. Det er begravd i hundegården du er i og hannhunder er det mer en nok av. Hvis du mislykkes blir mora og betemora di drept på Moskva brua. De blir også torturert med biller. Så raske på, tikk takk klokka går, ingen vet hvor den står! HAHAHA!” så ble TV-kanalene på igjen.

Hvis hun noen gang skulle få kontakt igjen måtte hun sette TV inne i det store hundehuset til Karmen. For nå begynte det å regne. Karmen merket at Marina var både trøtt og redd.

”Kom Karmen, vi legger oss litt i hundehuset ditt.”

Når Marina våknet fant hun 4 små valper ved siden av seg! De var så søte at hun ikke tenkte på mannen som hadde sakt han skulle ha 5 valper. Så ble Tv slått på, før den kom på fortet de seg å gjemme valpene bak TV! ”Hallo, bestemor har lyst å snakke med deg om smykke.” Sa han. Marina kjente en tåre på skinnet. Så fikk hun høre besta!

”Hei mitt kjære barnebarn. Jeg har holdt denne hemmeligheten i årevis for hele familien. Den er verdt 80 000 millioner. Jeg vet ikke hvordan kjeltringene har fått tak i hemmeligheten jeg har holdt i årevis, men jeg håper du finner den. Og får guds skyld ikke gjør noe dumt!”

Så ble kanalene på igjen. Hun så at politiet hadde tatt noen dyremishandlere. Det ble stille, regnet hadde begynt å sti regne, men det var litt stille uansett.

Så kom det en hund fra den andre siden av hundegården. Den hadde gravd seg under! Marina ble så glad, men lurte også på hva den ville. Karmen våknet og ble fryktelig glad. Den fremmede hunden så ut til å være faren til de fire valpene. Han slikket dem. Marina lurte på hva den het, det sto nok på håls båndet. Det sto ” Pablo. Spytteveien 18. 0001 klatrestien.”

Marina tenkte på å komme seg ut der hunden hadde gravd så hun gikk mot hullet. ”Nei, Karmen og Pablo kan ikke bli her alene!”. De lå sammen krøpet med sine 4 valper i høyet. Hva hun skulle gjøre måtte ikke vekke oppmerksomhet. Men hvis TV kom på når ho var for å hente hjelp, hadde hundene ingen sjanse til å overleve. Mannen kunne jo komme og ta valpene!

Marina tenkte seg grundig om. Etter en halvtime gikk hun for da hadde hun lagd verdens beste forkledning. Igjen satt en dokke som sov, så da var ikke det noe problem lenger. Hun gikk inn under det smale hullet og ut. Det var herlig å se ut igjen. Så så hun klokka.. Det var gått 5 timer allerede.

Hun gikk til Trude, hennes beste venn.

”Hei, Trude. Mamma og bestemor har blitt tatt til fange og hvis jeg ikke finner…”

Trine avbrøt henne.

”Deg azza. Ikke stå uti regnet”.

De gikk inn. Hun fortalte alt og så ringte de til politiet. Telefonen var død.

”NEI! Jeg må ringe! Hva skal vi gjøre Trude?”

Plutselig hørtes et skudd og Trude falt pladask i sofaen bak henne.

”TRUDE!! ” Skrek Marina.

Hun måtte forte seg vekk fra dette huset. Hun fikk revnet opp både genser og bukse i huset. Da bestemte hun seg for å gå til politiet. Det var godt 7 timer da hun kom frem. Det var stengt. Hun hadde brukt 2 hele timer på dette til ingen nytte.

Nå hadde hun ingen sjanse. Hun satt seg ned på trappa til politiet og gråt. Så løp hun hjem til valpene. De kunne jo ikke være alene.

Når hun kom hadde Pablo og Karmen lært opp hundene. De var så søte sammen. Hun skulle ikke gi de bort, men det manglet en liten valp. Hvis den siste ble født, hadde de ingen sjanse på overleve. Det var gått 12 timer, akkurat et halvt døgn. Marina var begynt å grave. Det måtte hun. Regnet sluttet sakte, men sikkert. Hun merket noe veldig hardt mellom hennes fingre. Hva kunne det være? Så vasket hun det litt, det var bare et smykke. Det var i så fall ikke bestemors. Hun lokket det opp. ”Neimen, det er pappa. Og det andre er av meg… så rart”. Hun la det i lommen og fortsatte å grave. Nå var der gått 18 timer og det regna. Marina kunne ikke kjenne følelsen i fingrene, så hun tok en pause. Det var gått en time, ingen forandring i fingrene.

Hun la seg i gresset og så opp. Etter 2 timer igjen var hun lammet i alle bein og armer. Karmen hadde født 6 valper nå. Det var gjørme der Marina lå. Hun frøs ikke, men bare tenkte. Så kom Karmen bort til henne. Det var veldig trist. Så kom TV på, Marina fikk hjelp av Karmen og Pablo til å komme bort så hun kunne snakke. Hun hadde jo ikke mistet jente og lete grundig.” sa han truende i stemmen, men likevel litt barnslig.

”Nei, jeg har ikke funnet noe. Karmen har heller ikke fått de 5 valpene du skulle ha” sa hun forsiktig.

”Vel, hvis du ikke finner noe, må dine slektninger her bøte med livet! ”sa han sur.

Så ble det borte. Hun ville ikke se på TV, så hun la seg og så på himmelen igjen. Nå var det gått 7 timer og Marina var lammet over alt.

”Karmen! Du må nok greie deg alene nå. Jeg holder ikke ut.”

Karmen pep små lyder. Det var et tegn på at nå døde Marina. Nå lå det døde liket der og bare ble regnet ned. Etter 7 lange timer hadde Marina blitt rester igjen. Innsektene og annet småkryp hadde spist på henne. Det var et råttent lik.

Ingen kan si hvordan det ble til slutt, men Karmen ble funnet rett etter at kroppen var borte. Hun og Pablo + valpene ble flyttet til et nydelig par. De ble opptrent pent og forsiktig, men de glemmer aldri Marina. Hver gang de går forbi er Karmen trist. Eieren vet godt hvorfor, så hun prøver å trøste Karmen ved å vise henne et bilde. Da føler hun seg selg selv igjen og alt frykt blir borte.