Vendepunktet

Kjæresten slår opp, hun vil ta livet av seg, men finner ut at hun har fortsatt noe å leve for.
Sjanger
Novelle
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.02.17

Tikk, takk, tikk, takk…

17-år gamle Vigdis ligger i senga og hører på at klokka tikker..

Skal han ikke ringe snart?” tenker hun.

Klokka var ti over ti, han sa han skulle ringe klokka ti.

 

Plutselig hører man låta til Lars å Vigdis komme fra mobilen hennes..

” Love is a great feeling, and I get… ” det er Lars som ringer! Hun tar den med engang.

”Hei”, sa Vigdis med en munter stemme. ” jeg begynte nesten å lure litt”

”Eh, ja, hei. Kan v-vi møtes i-i dag? Jeg t-trenger å snakke-e med d-deg”, sa Lars. ”ja, det kan vi godt, hvor hen da?” svarte hun. Da sa Lars: ”ja, vi kan jo ta en tur ned på McDonalds?”

 

Vigdis kler på seg det fineste hun finner.  Den lyseblå jakka passer så fint til det svarte skjørtet. Hun setter opp håret, og sminker seg. Hun tar en siste titt i speilet før hun tar på seg ytterjakka og forsvinner ut i den kalde lufta. Det er ikke langt til McDonalds, et par hundre meter kanskje.. men på de få hundre meterne begynner hun å tenke. ” hva er det han vil snakke med meg, mon tro?” hvisker hun så bare hun kan høre det. ”nei, han vil vel bare snakke med meg vanlig, ja, det er vel det han vil”, beroliget hun seg selv.

 

Skyvedørene til McDonalds går opp, og Vigdis går inn. Hun ser seg rundt etter Lars. Han er ikke der, så hun setter seg ved det nærmeste bordet som er ledig. Cirka to minutter senere kommer Lars inn de samme skyvedørene som Vigdis nettopp hadde gått gjennom. Lars snur hodet til venstre og ser på Vigdis. Han har tårer i øynene.

 

Vigdis reiser seg og går bort til Lars. ”Hva er det for noe, vennen min?” spurte hun varsomt. ”Kom, så går vi opp og setter oss”, sa han. Vigdis følger etter Lars opp trappa, undrende over hvorfor Lars nesten er på gråten.

 

Når de har satt seg ned, begynner Lars å prate om hvor fantastisk de siste åtte månedene har vært. De siste åtte månedene med Vigdis. Tårene renner nedover kinnet til Vigdis. Hun skjønner hvor dette går hen. ”Det er bare to muligheter for denne slags samtale”, tenkte hun. ” Enten skal han spørre meg om jeg vil gifte meg med han, eller så skal han slå opp. Og siden han bare er 19 år, er nok det lite sannsynlig.” Jo, mer hun tenker på det, jo mer strømmer tårene.

 

”Jeg er lei for det, Vigdis”, sier Lars videre. ” Jeg har ikke de samme følelsene for deg lenger. Vi har vokst fra hverandre!”

Vigdis spretter opp fra stolen sin, løper ned trappa og ut av McDonalds. Tårene faller som regndråper i en storm. Hun hører rop fra Lars bak seg. Den siste hun vil snakke med nå er ham. Men likevel når han tar tak i armen hennes, og snur henne rundt, begynner hun å skrike ord opp i ansiktet hans.! ” Faen ta deg, Lars! Du sa jeg var den eneste for meg! Du sa jeg var alt! Når du sa vi skulle være sammen for alltid, løy du?! Jeg hater deg! Har det ikke betydd noen ting!? Forholdet vårt?!” Lars prøver å si noe, men Vigdis bare fortsetter. ”Jeg hater deg! JEG HATER DEG!”

 

Vigdis kommer hjem, legger seg i senga si, og hylgråter! Hun vil ikke leve mer! Hun tar fram lommekniven sin og tenker på hva hun har å leve for. Så banker det på døren. Der står storebroren hennes. Hun slenger seg i armene hans og finner ut at hun har faktisk noe å leve for. Familien sin. Hun vil klare seg.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst