Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Tante Anna og drømmekoppen

Tante Anna og drømmekoppen

Fantasifull fortelling.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
14.06.2000


”Ser dere denne hanken her ” Sa bestemor. Hun satt i den gode, gamle stolen sin, med alle de 13 barnebarna rundt seg. ”Dette er hanken som satt på drømme koppen til tante Anna. Det var for mange, mange år siden, det var da jeg var liten og ble kalt lille Ida.” Mikkel, broren min, og jeg var ofte på besøk hos tante Anna. Hun ble ofte kalt gærne Anna fordi hun gjorde så mange gærne ting. Tante Anna så akkurat ut som et lykketroll , hun hadde blått hår med gule striper i og hun gikk alltid rundt med en rød klovnenese på hodet. Hun hadde bare navlekorte gensere for hun hadde nemlig ring i navlen. Dette høres kanskje ikke så merkelig ut i dag, men da jeg var ung var det ingenting som het pearcing eller navlekorte gensere, spesielt ikke når det gjaldt 54 åringer. Dere kan ikke tenke dere hvordan huset til tante Anna så ut, det var som rene tivoli . Det var fullt av rare speil på alle vegger, trappetrinnene hadde en farge hver og det var hengekøyer i alle rom. På badet var det en fontene som var formet som en liten negergutt som stod og tisset i badekaret. I hagen var det en karusell med de mest utenkelige figurer på som for eksempel en høneku eller en elefantfisk. En dag da Mikkel og jeg kom til tante Anna, hadde hun kjøpt 15 muldvarper. Da vi spurte henne om hvorfor hun hadde kjøpt så mange muldvarper, sa hun at hun alltid hadde ønsket seg hull i stue gulvet.

 

Mikkel og jeg ble ikke overasket, for slike ting gjorde hun stadig vekk, som foreksempel da hun malte hele villaen sin rosa med blå prikker eller da hun gravde opp hele hagen overbevist om at hun skulle finne gull, men dessverre det eneste hun fant var det gamle kjøkkenserviset som hun hadde gravd ned året før. En dag da Mikkel og jeg kom til tante Annas hus fant vi ikke tante Anna. Vi lette høyt og lavt men uten hell. Førs trodde vi at hun bare lekte gjemsel med oss, men etter en times tid begynte vi å bli litt engstelige. Tante Anna kunne ikke være utenfor sin eiendom for det var onsdag og hun gikk aldri ut annet enn i helgene. Vi gikk ut i den store, fargerike hagen. Der fikk vi øye på tante Annas rosa kikkert i toppen av den høye flaggstanga. Hva hadde hun funnet på nå da, tenkte jeg. Vi så oss litt rundt og der lå tante Anna, livløs oppi den tornete rosebusken. Vi løp bort til henne og Mikkel spurte hulkene ”Tante Anna er du død” Dette hadde jeg ventet på , tenkte jeg. Jeg løp inn og ringte etter ambulanse. En liten stund senere hørte vi sirener i det fjerne, og kort tid etter kom det to kjekke menn løpende.

 

De spurte oss en masse spørsmål, som hvor lenge hun hadde ligget der og hva som hadde skjedd, det eneste vi kunne si var at hun hadde gjort et eller annet oppi flaggstanga. De sa at tilstanden var kritisk og at de måtte kjøre henne til nærmeste sykehus så fort som mulig. De la henne i bilen og suste i vei med sirener og det hele, de sa at de skulle ringe hvis det skulle skje noen endringer. Det var de lengste og verste timene i mitt liv. Mikkel og jeg hang over telefonen og ventet på at det skulle ringe. Vi sa ikke et eneste ord til hverandre, vi bare satt der og tenkte på stakkars tante Anna som svevet mellom liv og død . Endelig ringte telefonen, jeg lot det ringe et par ganger før jeg tok den , for jeg var redd for hva jeg kom til å høre, var tante Anna død eller i live?

 

Det var en mørk stemme i andre enden , ”Har jeg kommet til Olsen” spurte han forsiktig. Olsen var tante Annas etternavn. ”Ja” svarte jeg med en pipete stemme .Mannen sa at han het doktor Simonsen og at han hadde operert Tante Anna for en indreblødning i hodet. Han sa også at operasjonen var vellykket og at vi kunne komme ned før hun våknet. Det kilte i magen, jeg var lettet, lettet over at alt kom til å bli som før igjen. Da jeg la på røret så Mikkel spent på meg. ”Ja, så fortell da” sa han irritert. Jeg fortalte han alt og kort tid senere satt vi på syklene våre. Da vi hadde kommet fram møtte vi doktor Simonsen i døren, han viste oss fram til rommet hvor tante Anna lå . Han sa at hun snart ville våkne fra narkosen. Det tok vel en time før det skjedde noe . Tante Anna rørte først litt på seg, så gløttet hun litt på øynene. Hun spurte slapt ”hvor er jeg ?” Vi fortalte hva som hadde skjedd og sa at alt kom til å gå bra. Tante Anna var på sykehuset i to uker før hun kunne reise hjem. Hun var uvanlig stille siden ulykken og var ikke noe eventyrlysten lengre. Det eneste hun gjorde var å sitte i gyngestolen sin og stirre ut i luften.

 

Men en dag skjedde det et under, tante Anna satt som vanlig i gyngestolen sin da jeg kom ut med en varm kopp te til henne. Da hun tok den første slurken slapp hun koppen i bakken og sa ” jeg har det” Hun løp ut i hagen og hentet en stige og så en paraply. Hun klatret opp på taket og slo ut paraplyen, så telte hun til tre og hoppet utfor kanten . Da hun kom ned på jorda igjen sa hun ”du skjønner det Ida, jeg hadde bare glemt alle mine gamle drømmer, og en av dem var å leke Madikken.”

 

”Siden den dagen har hun vært like gæren som før. Og dette er hanken som satt på koppen hun slapp i bakken, drømmekoppen .” sa bestemor.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil