Kvinneopprøret og kvinnelitteraturen

Kort om kvinneopprøret på 70-tallet og kort om noen kvinnelige forfattere.

Skrevet i 10. klasse.

Sjanger
Artikkel
Språkform
Nynorsk
Lastet opp
2006.04.30

På 70-tallet bestemmar kvinnan seg for å gjere eit opprør mot den vanlege husmorsrolla. Dei vil ha likestilling, rett til sjølvbestemt abort og lik lønn for likt arbeid. Ei gruppe kalt feministene synast at mannen er fienden, dei vile berre kjempa for kvinneliga verdiar og bli kvitt makten til mannen. I året 1972 blei den ekstrema Kvinnefronten stiftet. Andre organisasjoner blei med i kampen og alle mente at grunnane til urettferdig syn på kjønna, ligg i samfunnet.

 

8. mars blir den offisielle kvinnedagen, fordi på den dagen i 1975 ble det likestilling mellom kjønna.

 

Rundt denne tiden oppstår det en ny litteratur skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner, han vart kalla kvinnelitteratur. Forfatterne vil vise vegen for kvinnene si frigjøring gjennom diktninga. Ein av forfatterne heiter Bjørg Vik, som blant anna skreiv ei novellesamling kalt Kvinneakvariet. Ho skreiv også om ungjenter sine drømmer og om korleis dei blir oppdratt i det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Henne oppmuntrer ungjenter til å holde fast på drømmene sine. Bjørg hadde også et tett forhold til kvinnerørsla. Ho skrev ikkje berr noveller, ho skreiv også teaterstykker, den mest kjente er ”To akter for fem kvinner”.

 

<bilde>

Bjørg Vik

 

<bilde>

Gerd Brantenberg

 

Gerd var også sentral innen kvinnerørsla og kvinnelitteraturen. Ho er veldig kjent for måten ho brukte humor i tekstane sine. I det oppdiktede landet hennes Egalia er kjønnsrollane snudd heilt på hovudet. Mannfolka får dårlige jobber, passer barn og må gå med PH (penisholdarer). Sjølv om tekstane hennes er ganske så sprø, får ho fram kor tåpeleg kjønnsrollemønsteret er i samfunnet vårt. Ho skreiv blant anna ”Opp alle jordens homofile”, som var ei skjønnlitterær kampskrift. Og ”Ompadorastedet”, som er ei ungdomsroman.

 

<bilde>

Liv Køltzow

 

Liv Køltzøw debuterte i 1970 med novellesamlinga ”Øyet i treet” Køltzow er blitt kalt en modernistisk realist, som kan forklarast med at ho benyttar moderna framstillingsmåtar til å skapa realistiska bildar av menneskelivet i hverdagssituasjonar. Hovedpersonane er ofte kvinnar eller jentar med bakgrunn i et beskyttande, borgerlig miljø.

 

<bilde>

Ebba Haslund

 

Ebba Haslund blei født i Seattle i USA, men senare flyttet ho til Norge med familien sin. Ebba debuterte i 1945 med novellesamlingen ”Også vi”. Ho har mottatt flere prisar for sine bøkar, og er omsett til 16 språk. Ho har vært formann for ”Den Norske Forfatterforening” og er nå æresmedlem. I 1995 blei ho også æresmedlem i ”Norsk Kvinnesaksforening”.   

 

Cecilie er opptatt av kvinners rett til å bestemme over sin eigen kropp og leve ut sin seksualitet. Ho debuterte med romanen ”Most” i 1972. Forfatterskapet omfatter både lyrikk, drama, operalibretti, barnebøker og tekster til performance art. Hennes skuespill har vært oppført tallrike gangar i inn og utland, på teaterscenar og i radio og fjernsyn. Ho har også opptrådt i eigne performance-forestillinger, og samarbeidet med flere komponister og billedkunstnere.

 

<bilde>

Cecilie Løveid

 

Som tidligare nevnt skreiv Bjørg Vik skuespillet ”To akter for fem kvinner”. Skuespillet handlar om forholdet mellom fem kvinner fra forskjellige miljøar og kvinna si forsøk på å forma sitt eiget liv. Kvinnesaken har også hatt ei virkning på norsk filmproduksjon.

 

Filmen ”Hustruer” gjorde en suksess i 1975, den handlet om tre damer som møtes på en klassefest femten år etter at dei gjekk ut av folkeskulen. Dei bestemmar seg for å dra på danskebåten i stedet for å dra heim.

 

Fra midten av 1970-tallet og frem til i dag har kvinners yrkesaktivitet drastisk. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb. Framleis finns det likevel typiske kvinne- og mannsyrker, og langt fleire kvinner jobba deltid i forhold til menn. Kvinner bruker mindre tid til husholdsarbeid i dag enn på starta av 1970-tallet, mens menn brukar meir tid. Kvinner bruke allikevel meir tid enn menn på husholdsarbeid. Sjølv om det eigentleg er likestilling mellom kjønna er det fortsatt forskjellsbehandling, det at 3 av 10 ledera er kvinner er eit godt eksempel hentet i fra Statistisk Sentralbyrå.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst