Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Rasisme

Rasisme

Tanker rundt rasisme.

Sjanger
Essay
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.05.2006
Tema
Rasisme


Hvordan definerer man rasisme? I følge Wikipedia er rasisme ” en oppfatning av at menneskers verdighet og/eller deres rettigheter og plass i samfunnet varierer avhengig av deres «rase», og til handlinger og politikk som bygger på en slik oppfatning.” Du ser helt sikkert rasisme rundt deg nesten hver dag, i stor eller liten grad, på tv eller i nærmiljøet. Det er dessverre ikke et uvanlig syn i dagens samfunn.

 

Det er viktig å huske på at rasisme ikke nødvendigvis kun retter seg mot for eksempel mørkhudede, slik som mange ser ut til å tro. Hvem som blir utsatt for rasisme, varierer stort fra sted til sted og med tiden. Et eksempel er jo jødeforfølgelsen under annen verdenskrig, da 6 millioner jøder mistet livet. Men man må også huske på at for eksempel sigøynere, homofile og andre ”mindreverdige” i samfunnet ble drept.

 

Rasisme som begrep oppstod på 1800-tallet. Men det er liten tvil om at rasisme har eksistert lenge før den tiden. Det hele tror jeg bunner i menneskers sjalusi, det ligger naturlig for oss å misunne andre som lykkes med noe. Og når vi misunner andre noe, leter vi gjerne etter måter å gjøre opp for dette på. Derifra er nok rasisme vokst, selv om det selvfølgelig er en helt feil måte å takle sjalusi og misunnelse på. Man kan nok en gang se på 2. verdenskrig, Hitlers hat mot jødene mener mange kommer av at de var meget suksessfulle i samfunnet, de var som regel velstående og eide ofte bedrifter og lignende. Hitler spilte på denne misunnelsen mot jødene, og fikk på den måten med seg mange av sine tilhengere.


 

Det som i første rekke startet begrepet rasisme, var raseteoriene på 1800-tallet. Mange mener at kolonitiden, der urbefolkningene rundt om i verden ble jaget og drept av maktsyke europeere, førte til et behov for å rettferdiggjøre dette. Hvite europeiske forskere slo fast at nettopp dem selv var en overlegen rase innenfor menneskeheten, mens eksempelvis afrikanere var dumme og løgnaktige. Rasene skulle også rangeres, og øverst tronet naturligvis den hvite europeiske rasen.

 

De fleste mennesker er nok helt enig i at det er ganske sinnsykt å bedrive rasisme. Men tenker man egentlig over hva man selv gjør hver dag? Det er greit, det er nok ikke så mange av oss som har vært med i strukturert rasisme, men vitsene vi forteller, ”om negeren” eller ”om jøden” er jo med på å øke fordommene våre. Så på sett og vis så er nok de fleste involvert i rasisme av en eller annen grad.

 

De fleste forbinder rasismen med nazismen, naturlig nok, etter nazistenes forferdelige jødeforfølgelse under andre verdenskrig. Nazistene opprettet sågar hele konsentrasjonsleirer med det for øye å utrydde flest mulig av folkeslag som de ikke så på som verdige. Det hele ble etter hvert en fabrikkmessig utrydding av jøder, sigøynere, homofile osv. Det er ganske viktig for oss å huske historien, for, som det sto på en minneplate i Auschwitz, som jeg nettopp har besøkt: ”Those who forget history, are bound to see it happen again.” - Den som glemmer historien, er dømt til å oppleve den igjen.

 

Nazismen har jo satt sine spor fram til i dag, og det eksisterer nynazistiske grupperinger også i dagens samfunn. Ideologien deres følger de samme tankene som nazismen og fascismen, dvs. sterk nasjonalisme, etnisk fellesskap(for den germanske rase), eksklusjon av noen minoriteter og mistillit til demokratiske styreformer og liberale verdier, men den blandes også med gjengkriminalitet. Derfor lokker den ofte til seg ungdommer. Vigrid er et kjent eksempel på en norsk nynazistisk gruppering.

 

Et annet ekstremt eksempel på rasisme er Apartheid-regimet i Sør-Afrika. Den hvite befolkningen i landet, som var og er i kraftig mindretall, undertrykte det svarte flertallet gjennom diverse rasistiske lover. Regimet er det foreløpig siste i verden bygget på rene rasistiske prinsipper. Landet ble etter hvert boikottet av blant annet FN, og nektet å delta i de olympiske leker. Dette førte etter hvert til at regimet falt, og godt var det.

 

Nelson Mandela’s lange fengselsopphold for hans motstandskamp mot apartheid er av mange regnet som et av de største symbolene på kampen mot rasisme. Mandela ble da også valgt til landets første svarte president i 1994, etter regimets fall.

 

I USA var også rasismen ekstrem fram mot 1950-tallet, og også i dagens USA er rasismen i høyeste grad tilstedeværende. Men før var det blant annet lover som nektet svarte å sitte på benker, eller gå i enkelte restauranter. De svarte måtte også sitte framme i bussen, og måtte reise seg dersom det var fullt i bussen og noen hvite skulle sitte. Det var en episode i en buss som satte i gang borgerrettighetskampen i USA. I 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet i bussen til en hvit mann, og ble fengslet og dømt pga dette. Hun var lei av å bli rakket ned på som en annenrangs borger pga faktorer hun ikke kunne noe for. Denne fengslingen førte til en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery organisert av det svarte samfunnet. Dette førte etter hvert til at segregeringen på offentlige transportmidler ble opphevet, og satte i gang kampen for like borgerrettigheter i USA.

 

For meg er det helt uforståelig hvordan man kan få det for seg at hudfargen eller religionen til en person avgjør hvor intelligent en person er, eller hvor grisk en person er. Det er jo på grensen til latterlig at så mange fulgte slike idealer i så lang tid. Det hele bunner nok som sagt i troen på at en er så mye bedre selv. Det er selvsagt for sent å gjøre noe med det som er skjedd, det er jo helt sinnsykt at rasehets skulle kunne gå så langt som å føre til at noen mistet livet. Og den dag i dag mister nok flere tusen mennesker livet hver dag pga rasisme, eller i det minste motivert av rasisme.

 

I Norge har vi jo flere eksempler på liv som er gått tapt i tilknytning til rasisme. Et eksempel er jo Benjamin-saken, der 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept med kniv av medlemmer fra en nynazistisk gruppering. Tre personer ble dømt til fengsel for drapet, men det er nok en mager trøst for familien og vennene til Benjamin som mistet en god venn og et nært familiemedlem. Drapet mobiliserte voldsomme aksjoner rundt om i Norge, protester mot rasisme. I 2003 ble en egen pris opprettet til minne om Benjamin, Benjaminprisen. Den deles ut til skoler som har motarbeidet rasisme på et eller annet nivå.

 

Når jeg ser rasisme rundt meg, eller på tv, så blir jeg rett og slett kvalm. Og sånne saker som Benjamin-drapet gjør meg direkte sint. Og det er ikke fritt for at jeg tenker at de som utfører slike handlinger, selv fortjener å dø. Men slike tanker blir også feil, og det hjelper jo ingenting for dem som er igjen om de som drepte selv dør.

 

Jeg synes vi alle burde gjøre noe, om så i det små for å motvirke rasisme. For det er veien man må gå. Mange små bekker blir en stor elv, heter det i uttrykket. Dersom vi alle protesterer på rasismen vi ser, så hjelper det nok på. Dersom man ser noen bli kalt for ”neger” eller ”jøde” burde man gå imellom og forsvare den som blir kalt det.

 

Når det gjelder jobbing på internasjonalt plan mot rasisme, så har jo blant annet FN godkjent en konvensjon mot rasisme, den ble godkjent i 1966. I konvensjonen heter det seg at ” enhver distinksjon, ekskludering, restriksjon eller preferanse basert på rase, farge, avstamning eller nasjonalt eller etnisk opphav som har til formål eller effekt å nullifisere eller svekke anerkjennelse, nytelse eller utøvelse på like vilkår av menneskerettigheter og fundamentale friheter i det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller noe annet område i det offentlige liv regnes som bestridende mot denne konvensjonen og fordømmes derfor på det sterkeste.” Hovedpoenget med konvensjonen er like rettigheter for alle mennesker.

 

Og fokuset på bekjempingen av rasisme har jo blitt veldig stort i siste del av 1900-tallet og frem til i dag. Dette ser jeg på som et stort framskritt, og det er ikke lenger bedrifter eller stater som går ut og kaller seg åpent rasistiske. Samfunnet i dag skal være slik at rasisme ikke blir tolerert. Og det er bra. Selv er jeg bare veldig glad for at vi bor i et ganske trygt og godt nærmiljø, der rasisme er så å si ikke-eksisterende, i alle fall i annet enn en og annen slengbemerkning.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil