Vannkraft

Til alle de som er interessert i vannets ekstreme krefter.
Sjanger
Temaoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2006.05.29

Det finnes mange forskjellige måter å produsere energi på. Noen er billige, andre er dyre, noen forurenser, andre ikke. Vannkraft er verken dyrt eller forurenser, og er den største energikilden vi har her i Norge. Vann i bevegelse inneholder store mengder energi, og energien i vannet tar aldri slutt og er alltid gjenvinnelig. Vann er den mest brukte kjemiske forbindelsen i naturen og er enn mye mer stabil energikilde enn sol og vindenergi.

 

Energien har (mer eller mindre) lagt et grunnlag for dagens moderne samfunn. I starten var det for det for det meste muskeenergien det enkle mennesket benyttet seg av. Etter hvert ble de klar over hvilken kraft som skjulte seg i vannet. Allerede i gamle Egypt, flere tusener år før kr. f., ble energien i vannet utnyttet. Vannhjulet ble brukt til å male korn eller tilføre vann til tørre områder. I Norge ble vannkraften benyttet første gang i tidlig vikingtid, for å kunne male melet. Men større sagbruk kom ikke før på 1500-tallet. Det eldste og mest kjente sagbruket man vet om ble imidlertid bygget i Tyskland i 1337. Det var først på 1800-tallet Norge begynte å bruke vannkraften til å danne elektrisitet.

 

Vannet er i kretsløp, og kretsløpet drives av solen. Flere elver har utløp i store vann. Når solen skinner på vannet fordampes det og mye varm, fuktig luft blir ført inn mot land. På land blir den varme, fuktige luften presset opp mot fjellene. Her avkjøles den og omdannes til skyer. Skyene slipper regnet og det dannes mange små vann. Siden vannet ligger på en høyde er det et utløp for mange elver. Etter hvert som elvene taper høyde øker hastigheten på vannet. Vannet er avhengig av hvor bratt det renner før den når et kraftverk og hvor stor mengde det er med vann. Deretter når Vannet en energistasjon, der det blir utnyttet til å lage elektrisitet av. Til slutt renner det ut i havet igjen. Alt går i naturens kretsløp, og alt menneskene gjør er å koble seg inn i dette fabelaktige kretsløpet.

 

Hele året og spesielt de årstidene det er mye nedbør samles store mengder vann i damanlegg eller magasiner bygd i store elver. Her samles flere titusener millioner liter vann fra elver og nedbør. (I Norge er det ca 1400 med mer med nedbør pr år.) Demningen er tykkere nederst siden kraften av vannet øker med dybden. Ved foten av dammen er det et rør som fører vannet videre til en turbin. Åpningen til røret kan åpnes og lukkes avhengig av forbruket til menneskene. Når vannet når turbinen, roterer det med en aksling på 500 ganger i sekundet. Til turbinen er det festet en magnet som kalles en rotur. Rundt roturen er det en spole. Dette kalles en generator, generatoren og turbinen utfører til sammen arbeid. Når turbinen roterer, snurrer roturen inne i spolen og det dannes et magnetisk felt. Av dette blir det elektrisitet som leveres til forbrukerne gjennom ledningsnettet.

 

Norge er som skapt for vannkraftverk, men det skjønte vi først i 1885. Det var først da vi begynte å utvide kraftverk for elektrisk produksjon. Og i tyve-året, 1950-70, ble produksjonen firedoblet. 30 % av vassdragene er benyttet til produksjon. I dag kommer 99 % av norsk elektrisitet fra vann, i tillegg leverer vi elektrisitet til land som bl.a. Danmark. I verden er det industrilandene som benytter seg av vannkraften.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst