Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den fortapte datter

Den fortapte datter

Fritt valg av oppgave i KRL.

Karakter: 6

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
22.06.2006


Kap 1- ’Hvem er vi?’
De to tvillingene så på hverandre slik at de begge begynte å skratte. - Du husker da jeg var så dum, ikke sant? Sier Jaime litt sjenert. – Å, det med at du trodde du var bedre enn alle oss andre? Og at du levde i din egne lille verden. Julia følte seg med en gang litt skyldig og trakk hånden kjapt foran munnen som om hun ville viske ut det hun nettopp hadde sagt. – Nei, huff, det var kanskje ikke så snilt sagt av.. – Det er greit, jeg veit jeg har vært en ”bitch” i det siste. Men det er ikke så rart i, etter at vi begynte på videregående har jeg jo prøvd å gjøre mitt beste på skolen. Men nå forstår jeg hvor kontrollerende jeg faktisk var! Jeg var jo helt på styr! Jaime så litt ned og tenkte lenge. Hun hadde gått igjennom mye dette året, altfor mye. Men nå hadde det endelig blitt en slutt på alle disse problemene. La meg ta deg bakover i tiden, slik at jeg kan fortelle deg hva som hendte.

- Jaime, stå opp!! Carolina hylte nesten ned trappen til soverommet til tvillingene. Julia hadde allerede stått opp og var klar for en ny skoledag. De skulle ha kristenundervisning i dag og hun gledet seg veldig. Jaime, som ikke var noen morgenfugl akkurat, hadde store problemer med å komme seg ut av sengen. – Hva er det du skriker for? Hvisket Jaime tilbake. Carolina hørte henne ikke, så hun fortsatte å rope. – Du må på skolen, det vet du godt! Carolina pleide alltid å skrike slik til Jaime, så Jaime likte ikke ”barnepiken” noe særlig. Carolina hadde vært ansatt hos Terrat familien i nesten 13 år. De hadde beholdt henne, for hun hadde sagt seg villig til å jobbe som hushjelp. Men for Jaime ble hun jo en slags barnepike. Gå og gjør deg ferdig da! Far kommer nok om to minutter eller så. Du vet hvordan han blir når han ser ting som er uferdige. Og du er.. Ja, ikke ferdig enda. Hvis du skjønner. Å, bare gå puss tennene dine og smør deg mat.



Jaime børstet det lange, slitte håret. Hun hadde egentlig lyst til å klippe det, en tanken ble aldri til en handling. Hun hadde så langt hår som til under brystet. *Dunk dunk* kom det fra den andre siden av døra. Det var Julia. – Kan du se til å bli ferdig? Kom det fra den andre siden av døra igjen. – Du er bare så utrolig treg! Kan du ikke gjøre sånne ting som jeg? Lekser! Du er jo så dum som bare det… Jaime lukket øynene og en tåre trillet fram på kinnet hennes. Hun hadde fått nok av alt, absolutt alt! Hun ville ikke være den snille jenta lenger, hun ville bli rebelsk! – Nå har jeg fått nok av all kjeftingen din, gå og legg deg din bortskjemte bertejente! Ok, så var det ikke all verden med kommentar, men hun hadde klart å stå imot sin bedrevitende tvillingsøster. Julia ble helt stum. Aldri hadde hun trodd at Jaime ville ta igjen på henne. Nå visste hun at hun måtte passe seg for søsteren, så hun bestemte seg for å bli ”good girl”.

- Ja, hva er det du ser på da? Hæ? Er du rar i huet ditt eller? Det kan kanskje virke som om det hadde klikket for Jaime, noe det sannsynligvis hadde. Julia satt to bord bortenfor bordet hvor Jaime satt. Jaime satt alene, for hun hadde latt alt sinnet sitt gå ut over de vennene hun pleide å gå med. Til og med bestevenninnen, Ruthie, hadde gitt henne opp. I motsetning til Jaime, satt Julia sammen med noen nye venner hun hadde fått på skolen. Julia elsket sin nye livsstil. Hun hadde til og med blitt bedt med ut på date av en gutt, hun hadde ikke hjerte til å si nei til han. – Hva skal du i kveld da, Ruthie? Spurte Julia snilt. - Jeg hadde nå tenkt meg på biblioteket for å gjøre lekser. Vil du være med? Julia nølte litt. Ruthie tittet bort på Jaime og så snudde hun seg igjen mot Julia. – Kom, igjen da, blås i Jaime da. Hun valgte det selv. Å bli venneløs liksom. Ruthie klarte til slutt å overtale henne til å bli med på biblioteket. Uten å se på Jaime, løp de to jentene ned over gangen for å rekke neste time.

Jaime hadde kristendomsundervisning i neste time, men vurderte heller å skulke. Hun gikk heller seg en tur i butikken. Hun hadde bare hundre kroner, så hun måtte være litt forsiktig med hva hun kjøpte. Da hun var inne på Rema 1000 butikken for å kjøpe seg en cola, fant hun ut en ting. Hun ville smake på en øl. Hun så lenge på hvilken øl som var billigst og tok til sist med den billigste. Hun var på vei til kassa, da hun merket skyldfølelsen i bakhodet. ”Prøv å overvinne skyldfølelsen. Jeg er ikke noen snill jente lenger!” tenkte hun. Hun skyndte seg bort til den ledige kassa ved siden av ukebladstativet. Mannen som slo inn ølflaska spurte henne ikke en gang om alderen hennes. Jaime lo selvtilfreds da hun gikk ut av butikken igjen. På utsiden av butikken lå det en uåpnet pakke med røyk. Jaime hadde ikke engang åpnet ølen sin før hun så røykpakka. Hun ble først litt redd, men etter hvert tok hun mot til seg for å strekke seg etter pakka. – Oja, det var der jeg la den ja! Ropte hun nesten for å være sikker å at folk trodde henne. Men det trengtes ikke, for det var ingen der, bare hun, alene.

Hun satte seg bak den store blå containeren som stod litt atskilt fra butikken. Hun åpnet ølflaska si, og drakk veldig sakte. Hun kjente at det brant på tunga. ”Hva er det jeg driver med?” var det en stemme i hodet hennes som sa. Hun la røykpakka i lomma. - Jeg sparer den til senere. Sa hun og trakk pusten dypt. Hun drakk resten av ølen og satt igjen flaska på bakken. – Jeg er jo ikke full jeg da.. Sa hun med en skjærende stemme, og vips så lå hun på bakken.


- Julia, kom deg hit med en gang!! Hva har jeg sagt om å vaske tøyet mitt i så varmt vann? Jaime spyttet på tøyet hun hadde fått båret inn på rommet og la det tilbake i til vask med en lapp som det sto . Jaime og Julia hadde jo byttet roller. Julia hadde jo alltid vært frekk og frampå, men da hun fikk litt konkurranse av søsteren ble det for mye for henne. Nå var det Jaime som var frekk og frampå, mens Julia var den snille og omtenksomme som Jaime alltid hadde vært. – Å, jeg orker ikke mer! Jeg flytter! Jaime tok med seg jakka med røykpakka, en lighter og noen penger som lå på bordet. Pappas lønning. Hun visste det ikke var snilt gjort mot pappa, for han hadde aldri gjort noe galt. Han hadde alltid hatt troen på dem begge, uansett hvem som var flinkest på skolen! Hun gikk tilbake til bordet og løftet på pappas lommebok, der lå det 500 kroner. Hun tok disse også og løp ut av huset.

Julia var nede på rommet, da hun plutselig hørte døren smelle igjen. ”Hva kan dette være?” Julia så seg forundret rundt i rommet og gikk bort til vinduet. Hun var akkurat for sent ute til å merke Jaime løpe inn i den store skauen rett ved siden av huset. Hun fortsatte med leksene hun gjorde. Hun gjorde alltid leksene sine, og ble alltid ferdig da hun måtte. Jaime med andre ord, gjorde ikke leksene sine. Hun var jo ikke mindre smart av den grunn, men hun hadde mye å ta igjen. Tvillingene var født i tvillingenes tegn, så det passet jo bra. De som er født i tvillingens tegn sies å ha to personligheter, nemlig en som sier ”gå, gå, gå” og en som sier ”tenk deg om før du tar dine skritt”. Det ser ut som at de begge hadde oppdaget sine to personligheter. Men vil de noen gang bestemme seg for hvem av dem de skal velge? Vel, les videre og finn det ut.

Kap 2- Tilbake igjen.
Jaime løp lenger og lenger inn i skauen. Til slutt satt hun seg på en stor stein. Hun ryddet i lommene etter røykpakka som skulle ligge der. Men den var borte! - Hvor kan den være? Hvem har tatt den?? - Å, jeg skal drepe den pers.. Det var da hun kom på at hun kanskje hadde mistet den på veien. Hun løp tilbake den veien hun hadde kommet fra, men plutselig ble stien hun hadde fulgt helt borte. Hun følte seg straks forlatt. Hva var det hun skulle gjøre med livet sitt nå da? Fanget i den store skauen, og ingen visste at hun var der. Vel, fanget var hun ikke da. Hun snudde og gikk tilbake til steinen hun nettopp hadde sittet på. Men da hun skulle til å sette seg ned på den gle den ene armen hennes ned fra steinen. Hun glapp taket og landet på bakken. Typisk uflaks, også rett ned i søla da. Huff, livet hennes kunne ikke bli noe verre nå. Hun gikk dypt inn i seg selv og lette etter sannheten. Hun visste jo selv at hun innerst inne var et godt menneske, ellers ville hun ikke hatt denne skyldfølelsen som snakket til henne hele tiden. – Noe må skje med meg! Og det straks! Jeg kan ikke fatte at jeg har vært så dum! Jeg trenger jo ikke å oppføre meg som en rebelsk drittunge selv om jeg er dritt lei alle andres kommentarer! Hun så ned og begynte å gråte litt. Tåre etter tåre kom og tilslutt var det ikke så mye igjen av maskaraen hun hadde på øyevippene. Hun gned seg i øynene med hendene og tenkte ikke særlig mye over at hun nå hadde to svarte flekker rundt øynene.

- Julia, hvor er Jaime? Har du sett henne?? Far var urolig. Han løp rundt i huset for å sjekke hver krik og krok etter Jaime. Han hadde lagt merke til lommeboken og alle pengene var borte. – Det har vært tyver her! Sa han høyrøstet. – Kidnappere også?? Han holdt på å flippe ut, og hadde han hatt vinger ville han nok ha lettet for lenge siden. Han ble helt hysterisk over at Jaime ikke var hjemme. Han vill ikke at noe skulle skje henne. *Ding Dong* var lyden som kom fra ringeklokka på døra. – Hvem kan dette være? Julia så irritert på far, mens hun gikk ut til inngangspartiet for å åpne døra. Hun ble helt nummen da hun så hvem som stod der.


- Jaime! Å, min kjære Jaime, jeg var så bekymret for deg. Hvor i huleste har du vært? Overgangen fra den bekymrede stemmen til skrikestemmen var nesten sjokkerende. Jaime gråt av glede da hun så faren igjen. Julia sto og så på dem fra kjøkkenet. Hun likte dårlig denne oppmerksomheten faren ga Jaime. ”Hva tror hun at hun er egentlig?” tenkte Julia og trakk på skuldrene. Hun gikk inn på rommet igjen med en sur mine. Hun ville ikke velkomme søsteren hjem igjen. Hvorfor skulle hun det, hun hadde jo dratt fra familien sin uten å nøle. Jaime åpnet hjertet sitt faren. Hun fortalte alt hun hadde båret på i de to iste årene. Det at hun hadde stengt tårene og sinnet inne. Da Jaime var ferdig med å fortelle hadde faren tårer i øynene. Han forsto hennes sorg og skjønte godt at hun begynte med alkohol. – Jeg må bare si at jeg ikke liker tanken på at røyk har vært i huset, men jeg er glad for at du ikke tok en røyk. Det eneste jeg vil vite er hvorfor du ikke har kommet til meg med det før. Du vet jo at du kan fortelle meg alt, jeg er like glad i deg uansett! Pappa så ned og kikket på gulvet. Han virket lei seg, men akkurat da han skulle til å felle en tåre, kom Julia inn i rommet. Jaime rakk ikke svare faren, før Julia slang en sovepose rett i ansiktet hennes. – Dra tilbake! Ropte hun til Jaime. Faren så sjokkert på henne, og ropte tilbake. – Hva i huleste er det du snakker om? Du kan ikke bare kaste ut din egen tvillingsøster fra mitt hus! Er du ikke det minste glad for at din søster har kommet tilbake?

Julias utbrudd hadde kommet som et sjokk på Jaime. Hun løp inn på rommet og la seg på sengen for å gråte. Julia løp etter henne. Jaime så opp mot søsteren. – Hva er det du vil? Dra meg ut i skauen igjen kanskje? Julia satt seg ned på sengen ved siden av henne. – Hør her, det var ikke ment sånn. Jeg er bare ikke vant til at du får så mye oppmerksomhet. Hvis du skjønner.. Jaime misforstod litt; - Så du vil at jeg skal sitte som en veggpryd ved siden av dere da, mens du skal få all oppmerksomheten? Hun nærmest krek til søsteren. Julia så ned, og prøvde å forklare bedre hva hun mente med det hun nettopp hadde sagt. Jaime bestemte seg for å lytte til hva søsteren hadde å si. Hun følte at de hadde mye å snakke om. – Hvorfor liker du ikke at jeg får oppmerksomhet iblant? Du kan ikke hele tiden være i fokus. Det er ikke så gøy for meg at jeg hele tiden ses på som den stygge andungen. – Men det er du ikke! Du er pen, snill og smart. Og det du har sagt før om at du ikke er flink på skolen, er vel ikke bare din egen skyld. Det er vel min også.. Julia så ned igjen.. Hun følte seg skyldig. Skyldig for å ha fått søsteren til å tro at hun ikke var verdt mye, og at hun selv var bedre enn Jaime. Jaime så på Julia og ga henne en klem. – La oss glemme denne hendelsen, ok? Jeg vil at vi skal være venner og at vi må kunne kommunisere bedre i fremtiden. Jaime trakk seg litt unna og Julia nikket til søsteren. ”La oss være venner” tenkte de begge to.

Faren stod i døra for å høre hva de snakket om. Da de endelig hadde ordnet opp gikk faren inn til dem og ga dem begge et kyss i panna. Han var stolt av dem begge. Etterpå holdt de fest for begge tvillingene og ingen av dem fikk mer oppmerksomhet enn den andre.

*Slutt*

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil