Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Motgift

Motgift

Rar, men kul fortelling.

Karakter: 5-

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
11.12.2006


- Jeg vet ikke hva dere snakker om.

- Jo! Skrek en mann med rosa dress.

 

En annen høy blek mann fisket opp en kassettspiller fra lommen. Mannen trykket på spillknappen, det kom skurring som ble høyere og høyere, men plutselig kom det en høy pipelyd og alt ble svart.

 

30 mil unna bråvåknet John og hev etter pusten, han var svett og klam. Klokken var rundt tre om natten, men John var lys våken. Han undret seg over hva denne drømmen kan ha betydd, eller var det bare en helt vanlig drøm. Men den hadde vært så realistisk, men nå begynte drømmen å falme bort. Han husket mindre og mindre.

 

John var en mislykket ungdom på 20 år som ikke hadde jobb eller familie, faren døde i et laboratoriumseksperiment da John var 5 år. Det eneste de fant igjen etter farens død var en finger. Moren til John forsvant uten spor et halvt år senere. Etter det måtte John bo på et barnehjem fram til han var 18 år.


 

Nå husket han, det var der ifra drømmen hans var fra, det var det laboratoriet faren hans hadde død i. Nå sto John og skalv med et glass med vann i hånden så nesten halvparten skvulpet over, han ble blek i ansiktet også spydde han i kjøkken vasken. John gikk inn i den lille stuen og la seg på sofaen.

 

Neste morgen følte han seg fortsatt ganske dårlig, men han måtte ned på trygdekontoret å få pengene sine. Han var blakk og uten mat i den lille leiligheten sin.

 

Han tok på seg sin fineste skjorte og den fineste buksen han hadde, han hadde nemlig tenkt å søke jobb den dagen. Når John gikk ut i gaten utenfor huset han bor i, var det ingen der. Han gikk bortover gaten og han følte at noen var bak han. John satte opp farten, han hørte skritt bak seg som kom nærmere og nærmere.

 

John snudde seg rundt, men det var ingen der. Da han snudde seg rundt igjen var det like folketomt. Hele veien fram til trygdekontoret var det lite folk å se, bare noen få som var på vei til jobb eller skole. Det var bare en som satt i køen på trygdekontoret, så John ventet med å gå på do til etter at han hadde fått pengene sine. Inne i luken satt det en gammel dame som virket sur og grinete.

- Navn og person nummer, takk.

Sutret den gamle damen.

- John Wiig, 48395375298

Den gamle damen tastet noe inn på datamaskinen, bladde frem noen sedler fra en boks og dyttet de ut gjennom et lite hull nede på ruten.

 

Nå var John virkelig tissetrengt, han gikk fort ut av rommet, nedover en lang korridor også til venstre. Og da plutselig, sto de to mennene fra drømmen hans der, de sto og ventet på han, med en baseballkølle som kimte rødt.

 

John ble redd, han begynte å løpe i motsatt retning, men mennene tok innpå. Før John rakk å komme til utgangen hadde mennene tatt ham igjen. John kjente noe hardt treffe ham bak i hodet, han hørte noe krasse også svartnet alt.

 

Alt var mørkt men John kjente at han var bundet til en stol. Det luktet rart, sånn som det gjør på legevakten inne der som all medisinen er.

 

Plutselig ble lyset i taket slått på og John ble blendet, de to mennene fra drømmen sto og så på ham. Plutselig slo det John, han var på laben som faren hans hadde død i, nå fikk John den kvalmende følelsen igjen.

- Hvor er motgiften.

Sa mannen med den rosa dressen.

John fikk bare frem noen stønnelyder.

- Du får ti sekunder på å si det.

Den høye bleke mannen rettet en pistol mot hodet til John

- En, to, tre…

- Ikke…

- Fire, fem, seks…

- Jeg vet ikke hva dere snakker om.

- Jo!

Skrek mannen med den rosa dressen.

Den andre mannen fisket opp en kassettspiller fra lommen og trykket på spillknappen. Ut fra kassettspilleren kom det en mørk stemme som sa

- 15. oktober år 1990 klokken 20:07 Vår første prøvekanin er brukt, vi venter resultat etter 24 timer. Så ble det stille noen sekunder, men så begynte mannen å snakke igjen.

- 16. oktober år 1990 klokken 22:14 Resultatet var ikke som ventet, prøvekaninen døde, han er nå blitt sendt til obduksjon. Det ble stille igjen, mannen med den rosa dressen tok opp en ny kassett fra lommen sin og ga den til den andre mannen, som tok ut den andre kassetten og satt inni den nye.

- 13. september 1991 klokken 17:42 Det er to menn som følger etter meg, de er her i bygningen, en mann i rosa dress og en annen høy en.

 

John kjente igjen stemmen som sin fars.

- De har tenkt å drepe meg, å nei, nå er de rett utenfor døren…

John hørte et skrik fra kassettspilleren også var den slutt.

 

Nå begynte John å huske, det var rett før hans far døde, han hadde vært her i laben og faren hadde gitt ham en sprøyte med en motgift. John var motgiften selv.

 

Plutselig begynte mannen med den rosa dressen og snakke.

- Jeg har måttet leve med denne sykdommen i snart 16 år, og den sykdommen gjør at jeg ikke kan drepe, ikke stjele og ikke gjøre noe ondskapsfullt i det hele tatt.

- Det fins ingen motgift, den ble brukt for mange år siden.

- Lag en!

Skrek han

- Nei jeg kan ikke lage en, men min far kunne gjort det.

Nå var han så sint at ansiktet hans fikk nesten den samme rosa fargen som dressen, så sa han.

- Skyt han og så skyt meg etterpå, jeg orker ikke mer av dette livet, uten kriminalitet.

Den høye, bleke mannen rettet igjen pistolen mot hodet til John, men John var glad for han skulle snart treffe sin far og mor igjen.

 

I det skuddet ble avfyrt smilte John.


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil