Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Menneskerettigheter, FN og Holocaust

Menneskerettigheter, FN og Holocaust

En lettlest oppgave om menneksrettigheter, om organisasjonen FN og Holocaust.

Karakter: 6 (10. klasse)

Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
27.12.2006

Innholdsfortegnelse

Forord

Menneskerettigheter

FN

FN og utvikling/miljø

FN- organer

Holocaust

Ordforklaringer

Kilder

Sluttside

 

Forord

Da vi fikk temaheftet den andre skoledagen, så gikk jeg gjennom den. Da jeg kom til de første sidene så jeg en stor overskrift. ”Særoppgave” sto det der. ”Hva er det?”, begynte jeg å spørre meg selv. Mange andre elever i klassen begynte også å lure på det. Lærerne informerte oss om hva oppgaven gikk ut på og hva det var.

 

Oppgaven har to deler. Del 1 er en felles del og den skulle alle gjøre. Vi skulle skrive om menneskerettigheter og en organisasjon som jobbet med menneskerettigheter. Det var mange organisasjoner å velge mellom som for eksempel Amnesty, FN, Røde kors, Leger uten grenser, osv. Det var ikke et enkelt valg men jeg valgte tilslutt å ta FN. Jeg valgte å ta FN fordi FN er en stor og veldig spennende organisasjon å skrive om. Del 2 var en individuell del og vi kunne velge mellom flere alternativer. Jeg gikk for Gandhi, men var veldig usikker. Da det var to uker igjen før fristen, fikk jeg vite at det var mange som skulle skrive om Gandhi. Jeg valgte da tilslutt å ta Holocaust. Jeg valgte holocaust fordi jeg syntes det var grusomt det som skjedde mot jødene under andre verdenskrig. Samtidig syntes jeg at det var spennende også.

 

Menneskerettigheter

Menneskerettigheter! Hva er menneskerettigheter? Hva er det rettighetene handler om? Når ble menneskerettighetene grunnlagt og hvorfor ble de grunnlagt?

 

Menneskerettighetene ble grunnlagt 10. desember 1948 av De Forente Nasjoners tredje generalforsamling. Menneskerettigheter er grunnleggende regler som vi alle trenger i verden. Menneskene trenger menneskerettighetene for å leve i fred. Menneskerettigheter har 30 artikler og de er grunnlagt for at vi skal få frihet, rettferdighet og fred, stemmerett og ytringsfrihet. Hvis reglene skal utvikles på best mulig måte, må det bli respektert av alle i verden. Alle mennesker er født frie og de er verdt like mye uansett rase, kjønn eller religion.

 

Hvem har ansvar å sikre menneskerettighetene?

<bilde>
Det er statens ansvar at menneskerettighetene skal gjennomføres og beskyttes fordi det er staten som forplikter seg i forhold til menneskerettighetene. Politi og domstolene tar seg av de som bryter reglene og straffer dem. En lærer i et klasserom som jobber for staten, har ansvar for at rettighetene skal følges. Folk er avhengige* av staten fordi at de har fantastisk herredømme*. I de siste 10-årene har det vært mer fokus på menneskerettighetene og det har blitt erklært* at brudd på menneskerettighetene kan true internasjonal fred og sikkerhet.

 

Dessverre så blir det brudd på rettighetene fordi folk ignorerer* reglene og gjør det de vil.

 

Menneskebrudd:

Eksempler på menneskebrudd er tortur, vold, slaveri, osv. Den største menneskebrudden er tortur. Tortur er voldsomt og hjerteløst. Det er tusenvis av menn, kvinner og barn som blir torturert bak lukkede dører som for eksempel i en kjeller eller gamle hus som er forlatt. Altså der hvor det ikke er mange folk. Slaveri er en stort kriminell handling og det er et brudd på menneskerettighetene. Mennesker som selger og kjøper slaver tar ifra friheten deres. Det er masse slaveri her i verden, særlig i Afrika.

 

Flyktninger og asyl:

De som flykter fra landet sitt flykter fordi de har krig eller andre ting innen menneskebrudd i hjemlandet sitt. De som flykter, søker asyl i et annet land der hvor det er fred. Det kan hende at landet de søker i, avviser søknaden. Det er noen folk som søker asyl uten at det er krig eller brudd på rettighetene i landet, men det blir avvist med en gang. For de som har krysset en landgrense, må ikke vende tilbake til hjemlandet sitt. De har rett til å søke asyl i det landet de har flyktet til. I 2001 så måtte opptil 70 % av de som hadde søkt asyl i Norge, vende tilbake til hjemlandet.  

 

Barnearbeid:

Barn som er under 15 år og jobber økonomisk, kalles barnearbeid. For de som jobber hjemme kalles også barnearbeid hvis det er økonomisk og hvis barnet ikke får tid til å gå på skolen. Å gå med avisen telles ikke som barnearbeid hvis han/hun ikke har blitt fratatt sin skolegang. Over kvartmilliard barn under 15 år må jobbe fordi de lever i fattige forhold*. Barn under 15 år jobber i farlige forhold som kan skade barnets helse og sikkerhet. Ifølge internasjonal lov er det ikke forbudt å jobbe for de som er under 15-årsalderen. ILO (FNs arbeidsorganisasjon) tillater barn å arbeide med visse former for lett arbeid. I visse situasjoner tillater den noen kategorier arbeid for barn mellom 12 og 13 år. De verste former* for barnearbeid kan være kjøp og salg av barn, prostitusjon, slavearbeid, osv.

Dødsstraff:

Dødsstraff er det mange land som har her i verden. De landene som har dødsstraff i landet sitt, har dødsstraff som den strengeste straffen. Dersom et land har fastslått* i lovverket at et menneske kan bli dømt til døden for en forbrytelse, kalles dødsstraff. Når en forbryter blir skutt og drept av politiet mens han er på flukt, kalles ikke dødsstraff. Selv om det står uklart i verdenserklæringen at dødsstraff ikke er et menneskebrudd, er det mange menneskerettighetsforkjempere som uttrykker* dødsstraff som brudd på menneskerettighetene. De mener at dødsstraff strider mot liv og at henrettelsen (dødsstraffen) er drap. Andre former for dødsstraff er henging, elektrisk stol, giftsprøyte eller nakkeskudd. I dag er det 83 land som har dødsstraff som den strengeste straffen som for eksempel Pakistan, Saudi- Arabia, Kongo, Iran, osv. I 2005 var det ca. 5186 mennesker dømt til døden i 53 land. I USA er det sånn at hvis en svart mann/dame dreper en hvit, så har han 11 ganger større risiko for å bli dømt til døden en det hvite har for å drepe en svart mann/dame. Det betyr at rettsvesenet ikke behandler svarte og hvite likt.

 

To typer menneskerettigheter:

Det finnes to typer menneskerettigheter. Den første er ”sivile og politiske rettigheter” og den andre er ”de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene”. La oss se nærmere på de to forskjellige rettighetene:

 

Sivile og politiske rettigheter:

Sivile og politiske rettigheters konvensjon ble godtatt 16. desember 1966 av FN. Den handler om at alle mennesker har rett til å leve i frihet og at de skal kunne bestemme over sine liv. Så lenge det ikke skader folk så kan folk si sine meninger og tenke hva de vil. Alle må følge konvensjonen uansett rase, kjønn, hudfarge, religion eller politisk bakgrunn.

 

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter:

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble også erklært i 1966. Den handler om at alle mennesker har rett til god levestandard, rett til skolegang, slippe å leve i fattigdom, sosial trygghet, rett til god levestandard, rett til utdannelse, rett til helse og rett til arbeid. Rettighetene må også bli fulgt av alle mennesker uansett rase, kjønn, hudfarge, religion eller politisk bakgrunn.

 

Utdanning:

<bilde>

Det slås fast i verdenserklæringen om menneskerettighetene at alle mennesker i verden har rett til skolegang og undervisning (I det minste på de elementære og grunnleggende trinn). Denne rettigheten er for alle uansett rase, kjønn, hudfarge eller religion. Det står også at undervisning skal være gratis og obligatorisk*, men likevel så koster det penger å gå på skole i fattige land (stort sett). Hvis en person kommer fra en god utdannet familie, så er sjansen større for å få skolegang, overleve spedbarns alder, osv.

Det viser seg at 875 millioner mennesker her i verden er analfabeter og de fleste kommer fra Pakistan, Bangladesh, Kina, Brasil, Egypt, India, Indonesia og Nigeria (70 % av verdens analfabeter). barn og voksne som er rammet av krig, naturkatastrofer eller ikke har nok penger (fattige) i deres områder, har minst tilgang til utdannelse.

 

Det er mange organisasjoner som jobber med menneskerettigheter, og en av dem er FN. La oss se nærmere på organisasjonen FN:

 

<bilde>
FN

FN er en organisasjon som jobber med menneskerettigheter over hele verden. FN er forkortelse for forente nasjoner og ble offisielt stiftet 24. oktober 1945 i San Francisco. FNs hovedkvarter ligger i New York. Å jobbe for fred

er FNs største oppgave.

 

Den andre verdenskrig fikk store ødeleggelser i store deler av Europa. Da sa verden: ”aldri mer skal sånne ulykker skje, ingen skal bruke våpen eller vold for å løse uenigheter. Den beste måten å forhindre krig på er å ha felleskap mellom alle land i verden - en avtale om å arbeide for fred og rettferdighet i verden”.

 

USAs president Roosevelt og den britiske statsministeren Churchill etablerte* FN i begynnelsen av 1940- årene. Alle av de 50 nasjonene som møtte opp like før andre verdenskrig var over (byen San Francisco i USA), godtok avtalen som er kjent som ”FN-pakten”.

 

FN-bygningen

”FN-pakten” inneholder blant annet om hvordan det skal være fred i verden mellom alle land. På dette møtet ble FN dannet og 24. oktober blir feiret som ”FN-dagen”.

 

FNs sentrale mål har vært å bevare* verdensfreden gjennom hele sin 60 år lange tilværelse. De har hjulpet til med å stoppe konflikter og kamper, dempe spenninger og å løse strider mellom nasjoner. Organisasjonen har utført vanskelige operasjoner som har innebåret fredsskapende virksomheter, humanitær bistand og fredsbeskyttende innsats. På denne måten har FN spilt en hovedrolle i løsningen av noen av de mest langvarige konfliktene i disse årene.

 

<bilde>

 

FN og utvikling:

Av jordens befolkning bor ¾ i utviklingsland. Forskjellen mellom fattige og rike stiger bestandig og over 1,3 milliarder mennesker lever i stor fattigdom. Derfor er FNs jobb å arbeide for økonomisk og sosial framgang for verdens fattige (en veldig viktig oppgave).

 

I kampen mot fattigdom og for utvikling bestemte FN seg i høsten 2000 å forsterke sin innsats for kampen. Tusenårserklæringen ble vedtatt av generalforsamlingen, alle FNs medlemsland skal jobbe sammen med de åtte konkrete målene som FN skal jobbe nærmere med. Disse målene skal altså være fullført innen 2015.

 

Nedenfor ser du FNs åtte mål:

  • Å utrydde fattigdom og sult
  • Å sikre grunnleggende utdanning til alle
  • Å fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter
  • Å redusere spedbarnsdødeligheten og barnedødeligheten med 2/3
  • Å redusere dødeligheten blant gravide og fødende med 3/4
  • Å stanse utbredelsen av hiv/aids, malaria og andre sykdommer som truer menneskeheten
  • Å sikre en miljøvennlig og bærekraftig utvikling
  • Å bygge et globalt partnerskap for utvikling

<bilde>

Utdanning er viktig, her ser du en palestinsk gutt som går på en FN opprettet skole (for flyktninger) i Gaza-stripen.

 

FN og miljø:

UNEP er et miljøprogram som eies av FN. Målet til UNEP er å koordinere den internasjonale innsatsen for miljøet. Kartlegging og spredning av informasjon er en viktig del av arbeidet som selvsagt er viktig for handling - på land nivå og globalt nivå.

 

Miljøproblemer blir ikke tatt hensyn til av landegrenser og derfor er internasjonale avtaler betydningsfulle. Miljøprogrammet UNEP har en veldig viktig rolle i å forhandle frem slike avtaler og retningslinjer. Eksempler på noen områder er for eksempel bruk av ozonnedbrytende stoffer, beskyttelse av verdens biologiske mangfold, håndtering av farlig avfall, osv.

 

<bilde>

 

Idretten er også berørt av UNEPs virksomhet da den internasjonale olympiske komité i 1995 signerte en avtale med UNEP. I forbindelse med store idrettsarrangementer så setter avtalen miljøhensynet på dagsorden.

 

Sikkerhetsrådet:

Den mektigste organen* i FN er selvsagt sikkerhetsrådet. Å bevare fred og sikkerhet er sikkerhetsrådets hovedansvar. Alle medlemsstater har plikt* til å etterleve sikkerhetsrådets beslutninger og rådet er den eneste delen i FN som kan benytte militær makt. Følger ikke en medlemsstat sikkerhetsrådets beslutninger så kan sanksjoner bli straffen. Sikkerhetsrådet har fem faste medlemmer i rådet: USA, Storbritannia, Kina, Frankrike og Russland.

 

For å hindre en konflikt i å bryte løs, så kan sikkerhetsrådet utplassere fredsbevarende styrker. Ved å innføre økonomiske sanksjoner og beordre kollektive, militære aksjoner så kan de gjennomtvinge sine beslutninger.

 

Når det gjelder valg av Generalsekretær og opptak av nye medlemsland i FN, så kommer de med anbefalninger til Generalforsamlingen.

 

Generalforsamlingen:

FNs generalforsamling er en enestående hendelse. Når høsten kommer hvert år så møtes hele verdens land inne i en møtesal i FN-bygningen i New York. Man kan nærmere kalle generalforsamlingen for et verdensparlament og er uten tvil FNs viktigste organ for diskusjoner og forhandlinger. Alle medlemsstater har en stemme og er representert.

 

Hvordan FN-sekretariatet skal jobbe og hvilke planer de må forholde seg til, bestemmer altså forsamlingen. De innkaller til verdenskonferanser om viktige emner, beskriver mål og bestemmer politiske retningslinjer. Generalforsamlingen mottar rapporter fra andre organer, godkjenner budsjettet, opptar nye medlemsland og utnevner* generalsekretær.

 

<bilde>

 

Generalsekretær:

En av Generalsekretærens viktigste oppgaver er preventivt diplomati, altså å være en fredsmegler. Det betyr at generalsekretæren skal hindre at stridigheter og konflikter oppstår, sprer eller utvikler seg. Et resultat av hans megling vil noen ganger være at de eventuelt må løses før de må opp til diskusjon i sikkerhetsrådet eller Generalforsamlingen. Generalsekretærens megling kan noen ganger hindre at problemet utvikler seg til en åpen konflikt. Generalsekretæren har en annen oppgave også. Den går ut på å sette dagsorden. Dvs. at hvis han føler at et problem truer verdensfreden så skal han ta det opp i sikkerhetsrådet. Også skal han ta opp ting som bør diskuteres i Generalforsamlingen eller et FN-organ.

 

<bilde>

Generalsekretær, Kofi Annan

 

Generalforsamlingen utnevner FNs Generalsekretær på sikkerhetsrådets anbefaling. Generalforsamlingen velges for en femårsperiode og kan bli gjenvalgt igjen.

 

FNs første Generalsekretær var Trygve Lie og kom fra Norge. Han sa at posisjonen* som FNs øverste sjef var verdens vanskeligste jobb. Etter Trygve Lie har 6 andre menn(til sammen 7) fått prøve seg i verdens vanskeligste jobb. Rekkefølgen er:

  • Trygve Lie (1946-1953,Norge)
  • Dag Hammarskjold (1953-1961,Sverige)       
  • U Thant (1961-1971, Myanmar)
  • Kurt Waldheim (1972-1981, Østerrike)      
  • Javier Pérez de Cuéllar (1982-1991, Peru)
  • Boutros Boutros-Ghali (1992-1996, Egypt)
  • Kofi Annan(1997-…, Ghana)

Sekretariatet:

Sekretariatet kan man se som FNs administrasjon. De jobber med å gjennomføre det FN beslutter. Generalsekretæren er han som sitter på toppen av sekretariatet. De øvrige FN-organene blir betjent* av sekretariatet og samtidig så administrer de virksomheten til dem også. Sekretariatets ansatte jobber ved hovedkvarteret i New York og i FN-kontorer over hele verden.

 

De forskjellige medarbeiderne kommer fra ca. 170 land. En representant som representerer et bestemt land, arbeider for alle FNs medlemsstater. De ansatte tar og får ordre* fra Generalsekretæren og ikke regjeringer. Det er som nevnt før, fordi Generalsekretæren er FNs øverste administrative leder.  

 

Sekretariatets har mange oppgaver. Det er som for eksempel:

  • Å samle inn kunnskap og bakgrunnsinformasjon om de problemene som skal behandles, slik at de ulike delegasjonene kan opplyse seg ut fra fakta når de skal gi anbefalinger.
  • Å bidra til iverksetting av vedtakene til FN.
  • Å organisere internasjonale konferanser.
  • Å tolke taler og oversette dokumenter til de offisielle språkene FN bruker.

Domstol:

Det er bare stater(ikke personer) som kan komme med en sak for denne domstolen, som er den juridiske hovedorgan for FN. Stater kan ikke tvinges frem for domstolen hvis ikke staten godtar å medvirke i rettsaken.

 

Den internasjonale domstolen består av 15 dommere og ligger i Haag i Nederland. Alle de 15 dommerne er valgt for en 9-årsperiode av Generalforsamlingen og sikkerhetsrådet. For at Domstolen skal komme til en beslutning så må 9 av dommerne være enige. Domstolen har vært med på å løse mange konflikter som for eksempel da Domstolen avsa* en dom som dreide seg om fiskerisoner og rettigheter på kontinentalsokkelen mellom Norge og Danmark.

 

Holocaust

Holocaust stammer fra et gresk ord som betyr brennoffer som fra 1960-tallet ble brukt på folkemordet mot europeiske jøder gjennomført av de tyske nazistene under andre verdenskrig. Nazistenes mål var å drepe 11 millioner jøder, men de klarte ikke å gjøre det. Mange liv gikk tapt, men dødsfallene strakk seg opp mot ca. 6 millioner jøder. Men ikke nok med det. 250 000 ble funksjonshemmede og 400 000 sigøynerer. De brutale hendelsene ble ledet av Adolf Hitler. Han var da som alle vet, Den grusomme ”lille” mannen.

 

<bilde>

Hitler ville vekke hat mot jødene ved mange måter som for eksempel i avisene, i radio, film, osv. jødiske damer og menn mistet jobbene sine, jødiske barn måtte sitte for seg selv, men det var bare i starten. Det ble rett og slett vanskeligere for jøder å leve.

 

Forfølgelser av jøder ble satt i gang av Hitler. Samtidig ble det grunnlagt påbud og lover for jødene. Da fikk de verken jobbe for militærvesenet eller staten og var uønsket i utdanningssystemet.

 

Ifølge Nûrnberg-lovenene var ekteskap mellom jøder og ikke-jøder kriminelt og borgerrettighetene ble fratatt fra jødene. Jødiske menn og damer måtte ha mellomnavn som Hitler bestemte. Navnet ”Israel” måtte menn ha, mens damer måtte ha ”Sarah” som mellomnavn.

 

Mange jøder flyktet til USA for å nå den amerikanske drømmen og å slippe forfølgelsen.

 

Det hebraiske ordet HaSjoa ble brukt av jødene istedenfor holocaust. Tilintetgjørelsesleirer foregikk for det meste i den systematiske utryddelsen i det okkuperte Polen, samt Auschwitz, Treblinka, Sobibor, Belzec, Chelmno og Majdanek. Auschwitz var den største av de mange nazistiske tyske konsentrasjonsleirene under den andre verdenskrig. Tilintetgjørelsesleirenes funksjon* var at de skulle avlive* mennesker effektivt og fortest mulig.                        

<bilde>

Her er nazistenes tegn

 

Halvparten av holocaustofrene ble drept i tilintetgjørelsesleirene. Alle ble myrdet fortest mulig når de ankom* og ingen av de internerte ble satt til arbeid i disse leirene. karbonmoniksid- (kullos-) eller Zyklon B-gass(20 tonn Zyklon B for å drepe bare 1500 mennesker i Auschwitz) ble brukt da de skulle gasse menneskene i gasskamrene.

 

<bilde>

 

En stor mengde mennesker ble presset inn i gasskamrene og etter 15 minutter så kom de grusomme skrikene til ofrene før de døde. Etter at ofrene var døde så åpnet nazistene de tett tillukkede kamrene og luftet gasskamrene. Arbeidsføre jøder, bedre kalt sonderkommandoer, ble sendt inn for å gjøre sitt fæle arbeid. sonderkommandoene gikk i de uhyggelige gasskamrene og samlet sammen ofrenes klær, sko, briller for å feste dem i spesielle depoter. De barberte av damenes hår og pakket dem sammen også. Helt til slutt trakk de ut de døde kroppenes gulltenner og gullplomber. Videre ble de døde likene flyttet eller transportert til krematoriene som var ”betjent” av sonderkommandoer. Alt ble da veldig nøye bokført.

 

Med holocaust var hovedmålet å eliminere alle jødene i Europa. Alle nazistene kalte det da ”Den endelige løsning på det jødiske problem”. Femten høyt rangerte medlemmer av SS, NSDAP, den nazistiske politiledelsen og ledere av ulike departement ble sammenkalt av Reinhard Heydrich til en konferanse ved innsjøen Wannsee i Berlin den 20. januar 1942. grunnen til at de skulle møtes til en konferanse var å trekke opp retningslinjene rent hensiktsmessig for hvordan utryddelsene skulle utføres. De hadde tenkt å myrde opptil 11 millioner jøder selv om det ikke sto massemord eller utryddelse i protokollen fra konferansen.

 

Etter ordre fra SS-sjefen, Henrich Himmler tok alt den fabrikkmessige utryddelsesvirksomheten slutt den 26. november 1944. årsaken til det var at nazistene måtte flytte leirenes personale og lengre inn i Det tredje riket(”Det tredje riket” Hitlers maktovertagelse, refererer til Det tysk-romerske riket som ”Det første riket”, og Det tyske keiserrike som ”Det andre riket”), pga utviklingen i østfronten. Under begrep av typisk oppløsning* av det tyske Europa ble leirfangene tvunget til å gå på lange marsjer der hvor det betyr døden på mange av de som marsjerer. Fanger ble sultet i hjel også.

 

De fleste av tilintetgjørelsesleirene lå eller ligger i Generalguvernementet. De tilintetgjørelsesleirene som alltid gjenfortelles*, er Auschwitz, Sobibor, Treblinka, Majdanek, Chelmno og Belzec.

 

Einsatzgruppen fra SS, og tyske militærstyrker(hæren og Waffen-SS) henrettet* jøder under invasjonen av sovjetunionen. Mange andre mennesker ble også ofre for den brutale medisinske forsøk av Dr. Josef Mengeles. Dr. Josef Mengeles var en tysk lege, krigsforbryter og en nazist. Han gjennomførte da i andre verdenskrig mange grusomme eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleiren i Auschwitz. Han drepte til sammen ca. 400 000 mennesker før han døde i år 1979.

 

<bilde>

Paven Benedict passerer porten til konsentrasjonsleiren + paven besøkte sitt hjemland og tok seg en tur i dødsleiren i Auschwitz. Han holdt en kort tale og tok sterk avstand fra det som skjedde med det jødiske folket. "Det hviler en stor skyld på mitt folk for hva de gjorde mot det jødiske folk", sa han blant annet i hans tale.

 

I dag er det noen folk som vi kaller Holocaust-benektere. Holocaust benektere er de som benekter at holocaust skjedde. De prøver å gi virkninger av at det finnes, omkring Holocaust, en svær debatt pluss at de er en side i en likeverdig diskusjon. De vil heller bli kalt ”revisjonister” enn å bli kalt ”benekter”. For Holocaust- benekterne er det viktig å bli kalt revisjonist enn en benekter selv om det leken med ordene ikke er så viktig. Leser man hva de skriver så forsøker de blant annet å forandre betydningen av ordet Holocaust.

 

 

Ordforklaringer:

 

Avhengig: å være knyttet til, bundet               

Herredømme: herskerstilling, makt, kontroll

 

Å erklære: uttale

 

Å ignorere: overse, ikke bry seg om

 

Forhold: Tilstand, stilling, omstendigheter

 

Former: skikkelser, skikker

 

Å fastslå: beslutte, konstantere

 

Å uttrykke: å tolke, beskrive

 

Obligatorisk: må, tvungen

 

Å etablere: skape, stifte

 

Å bevare: beskytte, sikre

 

Organ: del

 

Plikt: ansvar, oppgave

 

Å utnevne: ansette

 

Posisjon: stilling

 

Å betjene: å passe på

 

Ordre: beskjed, kommando

 

Å avsi: forkynne, felle

 

Funksjon: virksomhet, drift

 

Å avlive: drepe, utrydde

 

Å ankomme: komme

 

Oppløsning: undergang, ødeleggelse

 

Å gjenfortelle: referere, noe du har hørt før eller lest

 

Å henrette: straffe

 

 

Kilder:

 

Menneskerettigheter:

http://www.menneskerettigheter.no/Skole/TEMA/Utdanning/index.html

http://www.menneskerettigheter.no/Skole/TEMA/D_dsstraff/index.html

http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/753CF964C2C62F93C1256C230025C80E

http://www.menneskerettigheter.no/Skole/RESSURSER/index.html

http://www.menneskerettigheter.no/Skole/TEMA/Barnearbeid/index.html

http://www.nupi.no/IPS/filestore/hhd9809.html

http://www.nrc.no/skolesider/index.htm -FLYKTNING QUIZ!

http://www.fn.no/ilo/ilo_informasjon/aktuelle_tema/
barnearbeid/hva_er_barnearbeid

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/temasider_m_oppgaver/
menneskerettigheter/bakgrunn/
hvem_har_ansvar_for_aa_sikre_menneskerettighetene

http://www.bip.no/modules/module_123/templates/publisher_template_detail_1.asp?strParams=4%233%23%2D1%231%231%231%231%231%231&iCategoryId=102&iInfoId=284&iSelectedMenuItemId=&iExpMenuId=

 

FN:

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/fn_fakta/fn_historien/fn_blir_til

http://www.fn.no/fakta_om_fn/hva_gjoer_fn/fn_og_fred

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/fn_fakta/hva_gjoer_fn/fn_og_utvikling

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/fn_fakta/hva_gjoer_fn/fn_og_miljoe

http://www.fn.no/fakta_om_fn/fns_organisering/sikkerhetsraadet_fns_maktsenter

http://www.fn.no/fakta_om_fn/fns_organisering/generalforsamlingen

http://www.fn.no/fakta_om_fn/fns_organisering/fns_generalsekretaerer

http://www.fn.no/fakta_om_fn/fns_organisering/sekretariatet_det_daglige_fn

http://www.fn.no/fakta_om_fn/fns_organisering/den_internasjonale_domstol

 

Holocaust:

http://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust

http://nn.wikipedia.org/wiki/Holocaust

http://no.wikipedia.org/wiki/Tilintetgj%C3%B8relsesleir

http://www.daria.no/skole/?tekst=7723

http://no.wikipedia.org/wiki/Josef_Mengele

http://www.daria.no/skole/?tekst=2244#id13

http://no.wikipedia.org/wiki/Det_tredje_rike

http://www.hvitebusser.no/Webdesk/netblast/pages/index.html?id=103510

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil