Når du nå her i min favn hviler
Ber jeg deg lytte til skjøre skrik.
De som strømmer igjennom dine ører,
Hør, hør! Her synger de for deg,
De fortapte, de lengtende, de ensomme og de døde!
Deres eneste ønske var din lykke,
Men den posisjon var du ikke mektig nok til å fylle.
Du var ikke sterk nok for din egen art.

Du skuffer dem, De dømte sjeler
Din sannhet pirret noe ved dem,
Men følelsen viste seg å være falsk.
Nøyaktig slik som du er.
Heldigvis trodde jeg deg aldri helt,
Og det resulterer nå i din svakhet!
Ditt begjær etter blod vil aldri stilles,
Og den eneste som holder det slik er jeg.

Jeg, ja det er bare jeg som kan snakke deg til fornuft.
Bare jeg som kan helbrede din sykdom,
Det er kun jeg som kan stille dine behov.
Meg, bare jeg…Ingen andre, nei ingen andre.
Derfor lenkes du til meg,
Derfor hører du min triste vuggesang ved hver daggry,
Derfor holder du deg her ved min side.