Solsystemet

Særoppgave om solsystemet.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2000.07.11

INNLEDNING

 

Solsystemet er bare en liten del av universet. Hvor liten del det er, ser man dersom man samenligner avstandene i solsystemet med avstandene ellers i universet. For eksempel er avstanden fra jorda til den nærmeste stjerna i universet mer enn 4 lysår, mens avstanden fra sola til den ytterste planeten i solsytemet er ca.11 lystimer. Et lysår er den strekningen lyset går på et år, det vil si 9461 milliarder kilometer. Melkeveien, galaksen, som er en del av solsystemet, har en diameter på ca. 100.000 lysår.

 

I tillegg til sola, er det 9 andre planeter i vårt solsystem.(Merkur, Venus, Telus, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun og Pluto.) Pluss mange småplaneter som vi kaller asteroider, som beveger seg mellom Mars og Jupiter. Dessuten er det fler av planetene som har måner.

 

MERKUR

 

Merkur har en svært tynn atmosfære som består av helium. Temperaturen på overflaten om dagen kan være opptil 430 grader Celsius, mens den om naten kan værenesten -150 grader Celsius. Den fysiske struktur og kjemiske samensetningen av overflaten er den samme som på månen. Det finnes mange meteorittkrater; det største er Calorisbassenget.

 

Som den innerste planeten beveger Merkur seg ca. 58 millioner kilometer fra sola. Lengden tvers over Merkur er 4870 km. Merkur ligg ca. 58000000 km. fra sola Merkur har bare 88 jorddager og ingen måne.

 

VENUS

 

Venus er den andre planeten fra sola. Den lyser så sterkt at den av og til kan være synlig om dagen. Planeten har en tett atmosfære (ca. 98% karbondioksid, nesten 2% nitrogen, mens resten er av helium, neon og argon.) og et permanent, tredelt skylag. skyene, som vesentlig består av svovelsyredråper og svovelpartikler, skjuler den faste overflata. Temperaturen stiger fra ca. 0 grader C. øverst i skyene til ca. 500 grader C. ved overflata. Det er drivhuseffekten som er den viktigeste orsaken til den høye temperaturen. Under skydekket er det påvist at det finnes små mengder oksygen og vanndamp. Trykket ved overflata er ca. 100 ganger så høyt som på jorda. Bare ca.10% av sollyset når ned til overflata, og sikten er ca. 2km.Fotografi av overflata viser et steinete, flatt ørkenlandskap. Med en diameter på 12100 km, er Venus nesten like stor som jorda. Planeten bruker 255 døgn på en runde rundt sola, og 243 døgn på å rotere en gang rundt sin egen akse. Et særegent trekk ved Venus er at den roterer motsatt vei av alle de andre planetene. Med 19 måneders mellomrom passerer den bare 40000000 km fra jorda, og dermed den planeten som kommer nærmest oss. Venus ligger ca. 107500000 km. fra sola, Venus har ingen måne.

 

TELLUS (jorda)

 

Tellus eller jorda som vi også sier er den eneste planeten i solsystemet som det finnes liv på, det er på grun av at vi har vann, oksygen, karbondioksid og passende varme. Jorda er den tredje planeten fra sola og den femter største. Har omtrent kuleform, noe flattrykt ved polene. Jorden dreier seg om sin egen akse på 23 t og 56 min. Jorda går i en ellipsebane rundt jorda med en hastighet på 29,8 km/s og bruker et siderisk år (365,2564 døgn) på et omløp. Middelavstanden fra sola er 149,6 millioner km, den minste avstanden (ca 3Januar) er 147,1 millioner km, den største (ca 3 Juli)er 152,1 millioner km. Jorden´s overflate er anslått til ca. 510millioner km2, derav er ca. 148 millioner km2 (29%) land, innsjøer og elver. Og 362 millioner km2 (71%)hav. Jordoverflaten´s utforming forklares nå ut fra platetektonik-teorien. Den mest brukte teorien er at jorden og solsystemet øvrige planeter oppstod for 4,5-5 milliarder år siden ved kondensasjon fra en kosmisk gass og støvsky. De tror at jordkloden ikke har vært særlig varm ved dannelsen, men at den siden har gjennomgått en periode med intens oppvarming, nær smeltepunktet for jern (1536 grader C.). De tyngre stoffene sank inn mot jorda´s sentrum, og de lettere flyttet seg mot overflaten og dannet jordskorpen. De eldste skorpebergartene er ca. 3,5 milliarder år gammel. Atmosfæren er et produkt av stadig lekkasje av gasser fra jordas indre.

 

MÅNEN er den nærmeste naboen vår i solsystemet.Avstanden mellom jorda og månen er ca. 384000 km, ikke mer en at vi kan se mange av overflatetrekkene fra jorda. Månens diameter er 3476 km, ca. en fjerdedel av jordens.Vår måne er den sjette største månen i solsystemet. Det er aldri vind på månen.

 

MARS

 

Mars er den fjerde planeten fra sola. Den har hvite polkalotter med størelse som varierer med årstidene, resten av planeten har en rødfarget overflate med mørke og lyse områder. Mars er ofte omtalt som den røde planet. Polkalottene er dlet i flere lag med støv og is av frosset vann og karbondioksid (tørris). Mye kan tyde på at planeten har store klimavariasjoner der perioder med relativt tett atmosfære og fritt vann, skifter med tørre perioder der det meste av atmosfæren ligger frossen ved polene. Atmosfæren er svært tynn og består av 95% karbondioksid og 5% nitrogen, argon, oksygen, vanndamp, krypton og xenon. Trykket ved overflaten er bare 1/100 av jordens. Temperaturen ved ekvator kan bli ca. 0 grader C. midt på dagen, men om natten og ved polene er det ca. -100 grader C. Planeten har hatt relativt stor geologisk aktivitet, men uten fjellkjedefoldinger. Mars har mange vulkaner; mest kjent er Olympus Mons, 24 km høy ,og trolig det høgeste fjellet i solsystemet. Mars ligger ca. 227800000 km fra sola, og har en diameter på 6790 km. Mars har 687 døgn i året og 2 måner.

 

JUPITER

 

Jupiter er den største planeten i solsystemet med en diameter på 143800 km, og kommer aldri nærmere sola en 588 millioner km. Jupiter er 318 ganger så stor som jorda, og kan romme alle de andre planetene i solsystemet Til forskjell fra de andre planetene i solsystemet, har Jupiter beholdt det meste av hydrogenet og heliumet den ble laget av da solsystmet ble til. Jupiter ligger ca. 780420000 km fra sola, og bruker 11,9 år på en runde rundt sola

 

SATURN

 

Av de 6 planetene mennsket alltid har vist om er Saturn den som ligger lengst fra sola. Planeten er den nest største i solsystemet både i volum og masse. Som den eneste i solsystemet, har Saturn en tetthet som er mindre en vann. Detteviser klart att Saturn inneholder stor mengder lette grunnstoffer, for det meste hydrogen. Ekvatorradien er 60000 km, mens polradien bare er 54500 km. Dette gir en flattrykking på 1/9,større enn for noen annen planet. Tiden den bruker på å rotere rundt sin egen akse er 10 timer,39 minnuter og 25 sekunder. Som flere andre planeter er Saturn omgitt av et magnetfelt. Saturn består av 80% hydrogen, 18% helium og 2% annet. Saturn ligger ca.1431000000 km. fra sola. Saturn har en diameter på 120000 km. Saturn har 21,10 jord-år og 24 måner.

 

URANUS

 

Vi vet lite om Uranus. Planeten er den tredjer største i solsystemet, regnet etter volum. Radien er under halvparten av Saturn’s , men Uranus har større tetthet. Troligens har Uranus en varm kjerne av forskjellige bergarter innkapsla i is. Atmosfæren er en blanding av hydrogen, helium, ammoniakk og metall. Skyene vi ser er grønne, men det er ikke mulig og se noen trekk i dem. Uranus ligger Ca. 2877000000 km fra sola. Uranus har en diameter på 52000 km. Uranus har 84 år og 15 måner.

 

NEPTUN

 

Neptun har en radius på 25000 km. Neptun er litt mindre enn Uranus, men har større masse. Sannsynligvis har planeten også en tilsvarene sammensttning. Atmosfæren tror man er rundt 3000 km dyp og består sannsynligvis av hydrogen, helium, ammoniakk og metan. Gjennomsnittstemperaturen i skyene er Ca. 215 grader C. Neptun ligger Ca. 4486000000 km fra sola. Neptun har en diameter på 5000 km. Neptun har 165 år og 2 måner.

 

PLUTO

 

Vinkelen mellom ekvator og baneplanet er rundt 50 grader. Radien er Ca.1500 km, men dette er svært usikkert. Massen er bare 0,002 ganger av jordas masse, det tyder på at gjennomsnittstettheten er mindre enn tettheten for vann. det er derfor trolig at Pluto består av is og bare litt tyngre materialer. I 1980 ble det gjort en observasjon som tyder på at Plutohar en tynn atmosfære av metan

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst