Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Adolf Hitler før andre verdenskrig

Adolf Hitler før andre verdenskrig

En oppgave om Adolf Hitlers liv frem til slutten av 2. verdenskrig.

Sjanger
Særemne
Språkform
Bokmål
Lastet opp
23.04.2007


<bilde>

Adolf Hitler (20.04.1889 - 30.04.1945). 20.04.2007 ville Hitler fylt 118 år.

 

FORORD

Ja, her jeg skal skrive litt om hvorfor jeg valgte akkurat dette temaet og hva/hvem som fikk meg til å skrive om dette temaet!

 

Jeg valgte Adolf Hitler og hans liv før 2. Verdenskrig fordi jeg alltid har hørt om hvordan Hitler var mot jødene under 2. Verdenskrig, men ikke hvordan han var mot dem før det. Jeg har heller aldri hørt noe om familien hans. Jeg visste for eksempel ikke hvor mange søsken han hadde,(les om de i ”kapitelet” ’Familiebakgrunn’.)

 

Eller noe om moren og faren hans. Jeg begynte hele oppgaven ved å skrive inn ’Adolf Hitler’. Som søkeord i google. Det kom opp mange tusener på tusener av sider, men jeg valgte likegodt den første og beste; Wikipedia.no.

 


Der stod det en hel del og jeg begynte å lese det som stod der. Etter å ha lest teksten(som var veldig lang) opptil flere ganger, begynte jeg å ta små notater. Når jeg var ferdig med notatene, begynte jeg smått å lage en forside.

 

Jeg leste om og om igjen på Wikipedia.no og fant fram en synonymordbok og skiftet ut de litt uvanlige ordene, med mine egne ord (vel, det var vel ikke mine ord, men ord som jeg følte passet bedre inn enn det som stod i ordboka der fra før av.)

 

Jeg stod ofte fast med ordene og spurte derfor pappa om han kunne hjelpe meg.. Han fant frem til ord som var lettere å forstå, enn de som stod i synonymordboka og på Wikipedia.no. Det som fikk meg til å skrive om Hitler var at jeg alltid har likt historier om 2. Verdenskrig og historier generelt. Når farfar forteller om sine historier hans barndom under krigen, sitter jeg bare der og lytter.

 

Selv om jeg liker disse historiene har jeg alltid lurt på hva som lå bak historiene. OK. Så Hitler var en tyrann som voksen, men hvordan var han da han var barn? Var han høflig? Var han slem? Hatet han jøder da også? Nesten ingenting av dette kommer fram i historiene om ham.

 

Man hører kanskje: ”Hitler gjorde dette fordi han hadde et traume som liten”. Hva var det traumet? Og hvorfor fikk han det? Kanskje det var at moren hans døde?

 

Når døde moren hans? Hadde han en far? Dette kommer ikke frem i historiene, men når jeg har lært om Hitler kan jeg si: ”Åh, det var fordi han gjorde det og det når han var ca 10 år!!” Les særemne mitt, så kan også du fortelle folk noe andre ikke visste om Hitler!

 

FAMILIEBAKGRUNN

 

Adolf Hitler ble født i Braunau am Inn (Oberösterreich) i Østerrike den 20. april 1889. Braunau am Inn er en by rett ovenfor det tyske Bayern. Hans ble døpt Adolfus, men familien kalte ham bare Adolf. Familien flyttet til Tyskland i 1892.

 

Hitlers far var gift tre ganger og fikk til sammen seks barn. Adolf var hans fjerde barn. Adolf og søsteren Paula Hitler var de eneste i søskenflokken som vokste opp. Utenom de seks barna, hadde Alois en uekte sønn ved navn Alois Jr. Resten av barna døde unge; Gustav Hitler ble 2 år gammel, Ida Hitler ble 2 år gammel, Otto Hitler ble bare 0 år og Edmund Hitler ble 6 år gammel. Søsteren Paula Hitler ble 64 år gammel. Da Adolf var 11 år fikk Edmund meslinger og døde. Moren til Adolf mistet sine tre første barn kort tid etter at de ble født. Et av dem levde bare noen dager, de to andre døde av difteri før de fylte to år.

 

Faren til Adolf, het Alois Hitler, og var en respektert tollfullmektig. Moren til Adolf het Klara, født Pölzl.

Adolf så på faren sin som en tyrann når det gjaldt oppveksten og oppdragelsen han fikk, men mang en historiker mener at den unge mannen ikke fikk noen annen oppdragelse enn det som var vanlig på den tiden.. Alois pisket Adolf og søsknene hans når de var ulydige eller ikke hørte på ham!

 

Hitler var takknemlig da faren i 1876 skiftet navn fra Hiedler til Hitler. Faren skiftet navn etter at han fylte 40 år, ett år etter at moren og Alois antatte far, Johannes Georg Hiedler(1792-1857) var gått bort. Det finnes mange meninger om at Johannes Georg Hiedler var Adolf Hitlers farfar, men Johann innrømte aldri noe slikt farskap.

 

Dermed visste aldri Adolf helt sikkert om Johannes var hans biologiske farfar. Dette forholdet grep hans motstandere fatt i på 1920-tallet; det ble spesielt ymtet frampå om at føreren for det antisemittiske og tyske NSDAP selv kunne være av jødisk eller tsjekkisk opphav.

 

I dag er det bevist at det er høyst usannsynlig, men samtidig går det rykter rundt dette. For Hitler kunne dette være en sterk nok grunn til å gjemme unna sin familiebakgrunn.

 

BARNDOM OG SKOLEGANG

Faren til Adolf, Alois Hitler var en tollbetjent, så familien hans måtte flytte ofte. De flyttet fra Braunau til Passau, så til Lambach og så tilslutt til Leonding ved Linz. Dette medførte at Adolf måtte gå på mange forskjellige skoler. Han likte seg best på benediktinernes klosterskole der han gikk i 2-3 klasse 1897/98.

Adolf var en flink elev på de forskjellige skolene han gikk på. Benediktinernes kloster skole gjorde et stort inntrykk på ham, og han kunne tale varmt om tiden i klosterkirkens guttekor, om sangundervisningen og om klosterliturgien.

 

Man har lurt på om det var her han fikk sin fascinasjon med hakekorset. En av klosterets tidligere abbeder var pater Theodorich Hagn (døde i 1862) og hans personlige våpenskjold hadde et hakekors (’Hagn’=’Haken’)og som Adolf må ha sett det. Hitler nærmest dyrket musikken av Richard Wagners som en religion.

 

Men på realskolen i Linz kom han fullstendig til kort både på det akademiske og det sosiale området. Han måtte ta det første skoleåret (1900/01) om igjen, og lærerne skrev i karakterboken at han «manglet arbeidslyst». Selv har Hitler sagt at dette var en slags ”lærestreik” mot faren, som nærmest tvang Adolf til en fremtid som embetsmann.

 

Adolf Hitler hadde et ønske om å bli kunstmaler. Hitlers far døde 3. Januar 1903 i en alder av 65, men Hitlers skoleprestasjoner tok seg ikke opp. Dermed er det ikke helt troverdig at den unge mannens karakterer hadde noe med faren å gjøre i det hele tatt. Pga. Latskap og dårlig karakterer avsluttet Hitler skolen som 16 åring uten å ha tatt eksamen. Adolf prøvde å komme inn på kunstakademiet i Wien da han var 18 år, men han ble ikke tatt opp fordi han var for dårlig i tegning!

 

<bilde>
 Alois Hitler(1837-1903), far til Adolf Hitler. Avbildet i Wien.

 

HITLER SOM UNG MANN I WIEN OG MÜNCHEN

 

Fra og med 1905 kunne Hitler bo fritt og ha et ubundet bohemliv. Dette skyldes at han fikk penger fra staten som farløs og at moren jevnlig sendte ham en sum med penger. Etter skuffelsen ved kunstakademiet i Wien, gjorde ikke Hitler flere forsøk på å få seg en utdannelse i årene 1907 og 1908

 

I 1907 døde Adolfs mor av brystkreft. Noe som er veldig interessant ved morens død, er at den siste legen (Dr. Eduard Bloch) som behandlet henne før hennes død, var en jødisk lege. Hitler følte at han sto til gjeld ovenfor legen og passet på at Eduard Bloch (1880-1954) fikk emigrere til USA, da Tyskland okkuperte Østerrike. Bloch døde i USA fem år senere. I selvbiografien ’Mein kampf’ skriver Hitler at statsrenten han fikk fra staten var nok til at han klarte seg godt. Han solgte også egenmalte malerier og postkort, og klarte dermed å holde inntektene sine over en lærers begynnerlønn.


 

Da Hitler var 20 år flyttet han til Wien. Der falt raseideologen og antisemitten Jörg Lanz Von Liebenfels’ pseudovitenskaplige og nyreligiøse tekster i smak hos Hitler. Han ble også inspirert av den jødehatende polemikk som ”føreren” av det alltyske forbund, George Ritter Von Schönerer og som Wiens borgermester, Dr. Karl Lueger, stod for. Etter at Hitler for annen gang ble avvist av kunstakademiet i Wien begynte han å gå tom for penger. Pga. pengemangelen havnet han på et hjem for fattige menn. Inntektene han fikk av å selge malerier av Wiens kjente steder var ikke særlig høye. For mange betydde dette at han var en dårlig maler. De fleste som så maleriene hans syntes de var dårlige. Hitler mente at hans malerier ble urettferdig dømt. Han kan faktisk hatt rett i dette, fordi om man ser på maleriene hans uten å vite hvem som har malt dem, er ikke dommen over dem så sterk som mange vil ha det til.

 

I Mein Kampf skriver Hitler at han allerede da var en fullt utviklet antisemittist. Dette er lite trolig ettersom det viser seg at på den tiden jobbet Hitler sammen med en jøde som bodde i samme hus som han selv.

Jøden het Hanisch, og hans jobb var å selge Hitlers malerier. Dessuten har en mann ved navn Kubizek laget en bok om sitt vennskap til Hitler, og der står det at Hitler en gang var avstands forelsket i en jøde som het Stefanie Isak som bodde i Linz. Han snakket ofte om Stefanie med bestevennen August Kubizek. Hitler kalte vennen bare for Gustl. Adolf Hitler torde aldri å faktisk snakke med Stefanie, men han beskrev deres forhold som om de var kjærester. Da Stefanie fikk vite at Hitler var forelsket i henne, ble hun lamslått.

 

Hitler hevdet senere i Mein Kampf at hans forvandling fra å være en motstander av en religiøst fundert antisemittisme til å bli en rasistisk fundert antisimittime først skjedde etter at han møtte en ortodoks jøde i byen Linz.

 

Fra Mein Kampf, Kapitel 2:

 

”« Det var svært få jøder i Linz. I løpet av århundrene hadde jødene blitt så europeisert i sin ytre fremtoning at jeg til og med så på dem som tyskere. Grunnen til at jeg den gang ikke så det absurde ved en slik illusjon var at det enste ytre trekk som skilte oss fra dem var deres merkelige religiøse praksis. I det jeg trodde de ble forfulgt på grunn av sin tro, vokste min aversjon mot å lytte til bemerkninger mot dem nesten til en avskyfølelse.

Jeg kunne ikke på noen måte mistenke at det kunne være noe slikt som systematisk antisemittisme.

 

En gang da jeg gikk igjennom byens sentrum, støtte jeg putselig på et fenomen i en lang kaftan og sorte kinnskjegg. Min første tanke: Er dette en Jøde?

Jeg smugtittet på mannen. De så sannelig ikke slik ut i Linz. Jo mer jeg studerte den merkelige fremtoningen og gransket dens trekk ett for ett, desto mer tok et annet spørsmål form i min hjerne: Er dette en tysker?»”

 

Da Hitler hadde fått utbetalt farsarven i 1913, flyttet han til Wien. Han har senere utalt at han lenge hadde lengtet etter en ”tysk by”. Her ble Hitlers interesser vekket for arkitektur. Det var også her han ble kjent med den rasistiske forfatteren Houston Stewart Chamberlains verker. Da han reiste til München unngikk han å bli innkalt til militærtjeneste. Men da 1. verdenskrig brøt ut, meldte Hitler seg frivillig til militærtjeneste.

Han var derfor ingen motstander av militæret.

 

Ølkuppet

 

De tyske myndighetene hadde fullstendig mistet styringen på landets økonomi høsten 1923. Tyskere betalte da seks milliarder mark for noe som da for ti år siden bare kostet en mark. En vanlig arbeider tjente ca to milliarder i uka, men likevel hadde han mer penger enn at han akkurat kunne kjøpe poteter. Pengene ble mindre verdt - Ikke bare fra dag til dag, men fra time til time. Hitler så sitt snitt og lovet å rydde opp i elendigheten hvis han bare kunne få støtte fra tyskerne. Folk gikk mann av huse for å melde seg inn i Nazipartiet. Partiet fikk 35 000 nye medlemmer i løpet av bare åtte måneder. De fleste av dem var fra Bayern.

 

<bilde>
 
1.000.000 mark!

 

<bilde>
 Gustav Ritter Von Kahr

 

En politiker ved navn Gustav Ritter Von Kahr, en av Bayerns ledende politikere likte ikke Nazipartiet. Han følte seg truet av dem, men turte ikke si noe siden det var så mange folk som var medlem av gruppen. Han var redd for at hvis det skulle bli et politisk sammenstøt, ville Hitler vinne fordi han hadde så mange politifolk og andre mektige menn på sin side.

 

Gustav allierte seg med Bayerns leder for delstatens militære styrker og politisjefen. De ble enige om at de skulle holde en 'patriotisk demonstrasjon' i en av Münchens store ølhaller, Bürgerbräukeller.

 

Hitler hadde ventet på denne anledningen. Han tilkalte sine nærmeste medarbeidere og la en djerv plan. SA-folkene skulle angripe ølhallen, og Hitler skulle tvinge de tre lederne til å godkjenne at Nazipartiet tok over styringen av Bayern.

 

Den patriotiske demonstrasjonen skulle holdes 8. November om kvelden, og Hitler så tidlig for seg at nettopp denne dagen skulle bli den viktigste dagen i hans liv. Det var nesten som at værgudene ville varsle det tyske folk. Det var vanlig vis et mildt høstvær på den tiden så langt i sør i Tyskland, men denne dagen brakte med seg vinteren.

 

Den morgenen våknet ikke Hitler bare til kulde og vind, men også en fryktelig hodepine og tannverk. Vennene hans rådet ham til å oppsøke en tannlege men Hitler nektet. "Jeg har ikke tid! Vi skal starte en revolusjon som kommer til å endre alt!!", skal han ha svart. Like utenfor sentrum av byen lå Bürgerbräukeller.

 

Det var plass til ca 3000 mennesker inni ølhallen og det var ventet mange fremmøtte. Hitlers røde Mercedes kjørte opp foran inngangen noen minutter over åtte. Han gikk inn og stilte seg diskret ved en søyle uten å vekke oppsikt. Han drakk utålmodig av en ølflaske, mens han ventet på at livvaktene skulle komme! Tilskuerne i hallen visste ikke at SA i samme øyeblikk sperret inngangene og satte ut vakter ved alle utgangene. Politifolkene, som var stilt opp utenfor, var for få til å ta opp kampen mot SA. De ble fullstendig overrasket, og det var ingenting de kunne gjøre.

 

Von Kahr stod på talerstolen, men ble avbrutt av Herman Göring som stormet lokalet. Bak ham kom et stort antall SA-menn som gikk mot podiet mens de ropte og skrek: "Heil Hitler, Heil Hitler" (Hyll Hitler). Göring og mennene hans ble stoppet av folkemengden, men da hoppet Hitler opp på en stol og viftet med en pistol i lufta: "STILLE!!", ropte han. Da ingen adlød ham, skjøt han et skudd i luften. Da det skarpe smellet skar igjennom luften ble det dødsens stille.


 

Hitler ropte ut at den nasjonale revolusjon hadde brutt ut og at hallen var omringet. Han ropte også at salen var okkupert av 600 tungt bevæpnede menn og at ingen fikk forlate hallen! Von Kahr og hans to medspillere ble ført ut til et bakrom hvor Hitler ventet. Hitler gikk rett på sak.

 

Han sa at hvis Von Kahr stilte seg bak kuppet skulle de få ledende posisjoner i det nye Tyskland. Von Kahr nektet. Hitler prøvde alt; trusler og løfter, men Von Kahr sa bare: "Herr Hitler, de kan la meg bli skutt. Ja, de kan faktisk selv skyte meg. Men å dø eller ikke dø spiller ingen rolle for meg!". Da gikk Hitler ut på podiet og vred litt på sannheten. Han sa at Von Kahr og de to andre hadde litt vanskeligheter med å bestemme seg. Han lurte på om han kunne si at forsamlingen støttet ham?!

Da ropte de ut Ja, Ja!

Da Von Kahr hørte de begeistrede ropene kunne han ikke annet enn å overgi seg. Igjen jublet forsamlingen. Denne gang fordi Hitler akkurat hadde kunngjort avtalen mellom han selv og Von Kahr.

 

Hitler holdt senere improvisert tale: " Jeg skal oppfylle det løftet jeg ga meg selv for fem år siden da jeg var en blind krøpling på militærsykehuset: Ikke hvile før november-forbryterne* er tvunget i kne og dagens kuede Tyskland reiser seg av ruinene og igjen blir et mektig og storslagent Tyskland, preget av frihet og prakt. Amen!"(* Politikerne som inngikk våpenhvile i november 1918 og som årene etter ledet Tyskland). Det ble liv og røre i salen blant tilhørerne.

 

Noen begynte å synge den tyske nasjonalsangen. Før de visste ordet av det, sang alle: "Deutchland, Deutchland über alles"(Tyskland, Tyskland fremfor alt!). I en annen ølhall ikke langt unna var stemningen nesten like høy! Der var 2000 nasjonalister samlet for å feire kuppets annen akt. Da Hitler ringte dem og ga orde om å innta det militære hovedkvarter, gikk de i aksjon med en gang. Et stort antall SA-menn førte an.

 

Like etterpå fikk Adolf beskjed om at oppdraget var vel utført! Ingen av soldatene gjorde motstand fordi det var så mange som sympatiserte med Hitler! SA-mennene tok fort kontroll over hovedkvarteret, men de gjorde noe som senere viste seg å være en skjebnesvanger tabbe!

 

De glemte sentralbordet som ble betjent av en soldat som ikke hadde noe til overs for nazistene! Hitler ble fylt av glede da han fikk beskjeden om at hovedkvarteret var inntatt. I Bürgerbräukeller var hovenheten i ferd med å ta overhånd. En av Hitlers nære venner følte seg så sikker på seieren at han lot Von Kahr og hans to stridsmenn få gå. Bare noen minutter senere angret han på dette. Med en gang de tre mennene var ute av hallen ringte de umiddelbart til sine overordnede og sa at de var blitt tvunget til å si at de sto bak ølkuppet.

 

<bilde>
 Bürgerbräukeller

 

Den lojale sentralbordvakten gjorde som han fikk beskjed om og gav ordre til alle offiserer og politifolk om å slå opprørerne tilbake. Utover kvelden marsjerte alle SA-mennene og en trøtt Hitler ut av hallen. Hitler hadde sagt: ”Vi marsjerer inn i byen for å vinne folket over på vår side”! På veien ble de prøvd stoppet, men politiet måtte gi opp.

 

Plutselig var det en som fyrte av et skudd. Det ble avfyrt flere skudd og et av skuddene traff en nazist. Mannen datt over Hitler dro ham med seg i fallet. Da han traff bakken trodde Hitler at han var truffet av et skudd. For da han falt kjente han en stikkende smerte gjennom venstre skulder.

 

To noen av nazistene kom Hitler til unnsetning og fikk tatt ham med til en bakgate der bilen hans stod.

 

<bilde>
 

Hitlers bil

 

En lege konstaterte at skulderen bare var ute av ledd. Hitler kom seg hjem og sov hele natten. Om morgenen hadde han så vondt i skulderen at han ikke klarte å trekke skjorta over hodet. Så han måtte gå rundt i pyjamas og morgenkåpe. Utpå morningen fikk han beskjed om at politiet var på vei mot huset hans. Da han tok en pistol og skulle til å skyte seg selv da hushjelpen sa: ”Hva er det du gjør?” Hun tok ham hardt i armen og tok fra ham våpenet. ”Hvordan kan du gi opp ved første motbakke? Tenk på alle tilhengerne som tror på deg og som vil miste overbevisningen hvis du forlater dem nå!”. Hun snakket innstendig og rolig, så etter hvert falt Hitler til ro.

 

Noen øyeblikk senere banket det på døren. Utenfor stod det noen politimenn. Adolf hilste høflig før han frivillig gikk med dem. Han spurte politifolkene om han kunne ta på seg jernkorset på overarmen og det fikk han lov til. Da de tok ham med seg ropte lille Egon(sønnen til hushjelpen) etter dem: ”Hva gjør dere slemme menn med onkel Dolf?”! Hitler skrev boken Mein kampf mens han satt i fengselet. Fengselet han satt i het Landsberg-fengselet, og det lå rett utenfor München. Hitler spiste ikke på flere uker da han var i fengselet. Det var først da han fikk et brev av Helene at han begynte å spise!

 

I brevet stod det at hun ikke hindret ham i å ta selvmord bare for at han skulle gå å sulte seg i hjel. 26. februar 1924 var rettsaken mot Hitler, og da var han sitt gamle jeg igjen. Hitler ble dømt til 5 år i fengsel, men slapp ut etter drøyt et år. Dette var fordi han var samarbeidsvillig og høflig mot alle. ”Da jeg forlot fengselet gråt alle, men ikke jeg. Vi hadde vunnet dem alle til vår sak.”, fortalte Hitler.

 

Føreren var tilbake, klar til å virkeliggjøre sine drømmer!

 

<bilde>

Hitlers ”varemerke”

 

Diktator

 

Eva Braun var Hilers sekretær og hun var dypt forelsket i ham! Hun så ham dessverre nesten bare i aviser der han var omgitt av vakre kvinner. Høsten 1931 gjorde Eva som sin mor, Geli, og tok en pistol og fyrte den av. Hun hadde et dårlig treff og overlevde. I forskrekkelse over å ha overlevd ringte hun en lege som fikk sendt henne med ambulanse i en fei. Da Eva frisknet til, besøkte Hitler henne. Selvmordsforsøket minte Hitler på moren til Evas selvmord, og han sa til en venn: ”Hun gjorde det i kjærlighet til meg. Men jeg har ikke på noen måte gitt henne grunn til en slik handling. Det er åpenbart at jeg må ta meg av henne.”

 

I 1932 var det presidentvalg. Hitler ville ikke bli president. Han ville bli statsminister! Hans nære venn Goebbels var uenig, og prøvde å overtale ham til å stille som motkandidat til Hidenburg som var den daværende presidenten på 83 år! Hitler nektet og svarte: ”Jeg ser meg selv som statsminister, og jeg skal bli statsminister. Jeg ser meg ikke som president, og jeg vil aldri bli president.” Hitler gikk med på å stille til valg allikevel. Siden Hitler ikke var en tysk statsborger kunne han ikke stille til valg.Heldigvis var innenriks ministeren i Braunschweig medlem av Nazipartiet, så det tok bare noen dager før Hitler ble en tysk statsborger! Men som han hadde forutsett vant Hidenburg. Hidenburg vant med mer en syv millioner flere stemmer enn Hitler. Men siden reglene sier at vinneren må ha over 50 % av stemmene, ble det gjenvalg!


 

<bilde>
Paul von Hidenburg

 

Hitler og Goebbels reiste rundt i hele landet og holdt over 50 taler hver dag, men også denne gangen vant Hidenburg. Hidenburg ville ikke at Hitler skulle bli statsminister og han ga ikke etter. Han hadde hørt at Hitler var en maler i sine yngre dager, og antok dermed at han var en husmaler. Tilslutt måtte Hidenburg gi opp. Han lot Hitler bli statsminister. 30. januar 1933 ble Hitler tatt i ed som statsminister.

 

Goebbels og de andre nazistene jublet og gikk i demonstrasjonstog. ”Heil Hitler! Sieg Heil*! ” ropte de da de marsjerte forbi rikskanselliet.(* Sieg Heil: Nazistisk hilsen, Sieg betyr seier, Heil er et norrønt ord og betyr ’Gid du må være frisk og lykkelig’). Lille Egon Hanfstaengl, som nå var fylt 12 år, feiret dagen han også. Han var fra seg av lykke over at ’onkel Dolf ’ var blitt statsminister.

 

<bilde>
 Hitler som statsminister

 

Hitler hadde fått den maktplasseringen han trengte for å foreta sin store plan om å fjerne jødene, og gjøre Tyskland til verdens stormakt. Det ble mange demonstrasjoner. Noen av dem var mer voldelige enn andre.. En av dem resulterte i at Hitler kom opp med ideen om å bygge konsentrasjonsleier. Ditt ble jødene sendt.

 

I konsentrasjonsleirene ble man enten drept eller sultet i hjel. Den første ble bygget i Dachau utenfor München. Senere kom det flere leirer andre steder. Tidlig om morgenen 6. mars 1933 stod det væpnede SA-menn utenfor alle de jødiske foretningene. De sa til folk som kom forbi at de ikke skulle handle eller gå inn der. På vinduene var det hengt opp lapper der det stod: ”Tyskere – Ikke kjøp hos jødene, og ut med jødene!”

 

Hele aksjonen ble en fiasko.Folk syntes synd på jødene og kjøpte ting hos dem allikevel. For en gangs skyld måtte nazilederne bite i gresset, og boikotten ble avsluttet etter bare tre dager. Men Hitler hadde ingen planer om å la jødene være i fred! Få dager senere vedtok regjeringen et lovforslag som forbød jøder å ha jobb i det offentlige. Etter dette fulgte loven mot ”overbefolkning av tyske skoler”, som avgrenset mengden på jødiske elever ved høyskoler og universiteter. I løpet av kort tid ble en enorm mengde jøder utestengt fra yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig. Mange tusen høyskolelærere, leger, advokater og embetsmenn ble fjernet.

 

Det samme angikk nesten to tusen musikere og teaterfolk. Mange skjønte at Hitler mente alvor og ikke kom til å betenke seg med å bruke sine fullmakter, og i løpet av ett år søkte nesten 60 000 tyskere – jøder og nazimotstandere – tilflukt i andre land. Mange betydningsfulle personer flyktet. Over 250 kjente forfattere og vitenskapsmenn rømte fra Tyskland, blant dem fysikeren Albert Einstein og forfatteren Thomas Mann.

 

Avisene som ikke støttet nazistene ble tvunget til å legge ned. Over 20 000 bøker som var av jøder eller ikke-tyskere ble brent på bål under åsyn av Joseph Goebbels. I 1933 ble Hitler Tysklands rikskansler.

 

DEN SISTE TIDEN

 

Hitler feiret sin 56-årsdag 20. april 1945. Han innkalte til krigsråd to dager senere.

Der fikk han dårlig nytt! Krigen var tapt!

Krigen er tapt mine herrer! Men hvis dere tror at jeg forlater Berlin, så tar dere grundig feil!!! Da setter jeg heller en kule i hodet på meg!!!” skal Hitler ha ropt ut i forsamlingen!!!

 

Hitler ba Eva Braun om å forlate Berlin, men da tok hun hendene hans og sa at han måtte forså at hun ble der hos ham! Hitler ble rørt og sa at hvis bare hans generaler var like modige som henne! Hitler gav beskjed til Goebbels om at han skulle sende bud på sin kone og hans seks barn. Barna skulle få lov til å ta med seg et leketøy hver, men det var ikke nødvendig meg pyjamas.

 

Dagen etter sendte Hitler bud på sekretæren sin. Han hadde bestemt seg for at han ville gifte seg med Eva Braun. Hun hadde det ønsket om at hun skulle dø som hans hustru. Bruden stod i en lang sort silkekjole og brudgommen i uniform. De ble viet av en embetsmann. Noen timer etter bryllupet fikk Hitler beskjed om at Berlin kom til å falle om under 24 timer! Hitler ble skuffet da han fikk vite at han ikke kunne dø på 5. mai slik som Napoleon hadde. Han og de andre bestemte seg for å ta gift! De testet giften ut på hunden til Hitler - Blondie. Dyret døde på stedet og etter hvert tok Hitler og kona gift også. Goebbels og familien hans tok også gift. Hitler skjøt seg gjennom tinningen slik at det skulle være sikkert at han døde. Før han døde hadde Hitler ønsket at kroppene deres skulle brennes, og det ble de. Når russerne kom, kunne de ikke stille dem ut i et vokskabinett i Russland. Dagen etter drepte fru Goebbels barna sine med gift.

 

Dette var alt jeg hadde å skrive om Hitler. Vil du vite mer? Les om ham i bøker og på Internet!!

 

Takk!

 

ETTERORD

 

I forkant av oppgaven tenkte jeg: "Åh, så lett! Det er bare å finne litt stoff og kopiere, så er jeg ferdig!,"

Men der tok jeg grundig feil. Selv om det var mye stoff, var det ikke så enkelt som jeg hadde forstilt meg det, nei! Jeg måtte lete opp ord i synonymordboka, og omformulere setninger til mine egne. Alt var urettferdig; Ikke kunne jeg kopiere og lime det inn, jeg måtte skrive det selv på min egen måte. Jeg kunne heller ikke skrive med så stor skrift jeg ville! Jeg måtte faktisk bruke størrelse 12. Heldigvis ble det litt enklere midt uti,

Selv om det var litt vanskelig innimellom syns jeg særemne mitt ble bra til slutt.

<bilde>
 

 

Takk for at du leste særemne mitt.

 

Verden er et farlig sted, Ikke på grunn av dem som begår onde gjerninger, Men på grunn av de som ser på og ikke gjør noe.

                                                                      

Albert Einstein

 

KILDER

 

1)    Wikipedia.no

2)    ADOLF HITLER: Blod og ære!


3)    Biografen om Adolf Hitler

4)    Daria.no

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil