Innhold

Innhold
Forord
EU, EF, EFTA, og EØS. Hva er forskjellen?
Norge og EU
EUs historie
Euro
Argumenter for- imot EU
Norsk - Din stemme teller – SOS
Litteraturliste

Forord

 

Dette heftet laget jeg i en prosjektuke på skolen. Jeg valgte dette emnet fordi de voksne har pratet mye om dette emnet uten at jeg egentlig har skjønt hva det dreier seg om. Jeg  visste ikke så mye om  EU og kunne tenke meg å finne ut om vi burde gå med i EU eller ikke. Jeg ønsket å finne ut noe om historien og bakgrunnen for stiftelsen av unioner som EU og Efta. Dette har jeg prøvd å finne ut noe om og noe av svarene står i alle fall i dette heftet.

 

EF, EU, EFTA, EØS

 

Hva er forskjellen?

 

Hva er EF?

 

EF er det tidligere navnet på EU.

 

Hva er EU?

 

 EU står for Den Europeiske Union , dette er en union med 15s medlemsland. Disse lande samarbeider på en rekke områder f. eks. tollregler, pengepolitikk osv.

 

Hva er EFTA?

 

EFTA  står for European Free Trade Association  som på norsk betyr Det europeiske frihandelsforbund. EFTA er en europeisk økonomisk samarbeidsorganisasjon. Den ble stifte i 1960 som en motvekt mot EF, fra stiftelsen av bestod den av: Danmark, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sverige og Østerrike. Etter hvert kom flere land til, men noen gikk også over til EU. EFTA har sitt hovedsete i Genève, der rådet er det øverste organ. Hvert land har en representant i rådet.

 

Hva er EØS?

 

EØS er en avtale mellom EU og EFTA som ble inngått i 1991. Avtalen går ut på at EFTA får adgang til EUs indre marked, med unntak for landbruk og fiske.

Norge og EU

 

I den første tiden etter EU samarbeidet Norge mye både politisk og økonomisk med Storbritannia. I 1960 gikk Norge med i EFTA, sammen med Danmark, Sverige, Finland, Island Østerrike, Sveits og Liechtenstein. I 1970 startet Storbritannia forhandlingene med EU som da hette EF. Irland, Danmark og Norge fulgte med i forhandlingen.  De tre andre landene gikk inn i EU fra 1973. I Norge ble det holdt folkeavstemming å flere tallet av nordmennene var imot å gå inn i EU.

 

46%

54%

 

Eter folkeavstemningen forhandlet Norge og EU fram en avtale som gikk ut på at norske industrivarer fikk tollfri adgang til EU  mens EU-varer ble fritatt fra norsk toll.

 

I 1991 fikk  Norge adgang til EUs indre marked med unntak for landbruk og fiske. Dette fikk Norge gjennom  EØS - avtalen. På denne måten får Norge både de fordeler og ulemper som «de fire friheter»(dvs. fri bevegelse av varer, kapital, tjenester og personer)  innebærer, samtidig som vi styrer vår egen fiske og landbruks politikk. Norge står utenfor deler av union og betaler derfor en lavere kontingent, men til gjengjeld får vi mindre  innvirking på utformingen av EUs politikk.

 

På nitti tallet søkte Norge på nytt om Eu-medlemskap og en ferdig forhandlet avtale lå framme til avstemming i 1994.

 

JA

NEI

 

Etter folkeavstemningen har den sterke økonomiske veksten i stor grad bidratt til at EU-hetsen har lagt seg. Det gikk ikke så ille med «lille Norge» som ble «utefor», som EU-tilhengerne spådde. Men samtidig viser virkeligheten at Norge må tilpasse seg EU i framtiden hvis vi forsatt skal stå utenfor.

EUs historie

 

Opprettelsen av EF har røtter tilbake til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Planen for denne unionen ble laget i 1950. Den tok sikte på å samle hele den franske og tyske industrien under en felles over nasjonal myndighet og avskaffe toll Frankrike og Tyskland i mellom. Det var også mulig het for at flere kunne bli med i fellesskapet og det skjedde også. Avtalen om den  første europeiske fellesskap ble undertegnet i Paris 18. April 1951 og tråte i kraft 25. Juli 1952. Traktaten hadde en varighet på 50 år og skapte et felles marked for kull, jern og stål mellom Italia, Frankrike, Storbritannia, Luxemburg, Belgia og Nederland.

 

25. mars 1957 skrev medlemslandene under en ny avtale: Romatraktaten. Denne avtalen  opprettet  det økonomiske fellesskap og atomenergifellesskapet. Traktaten trådde i kraft 1. Januar 1958. Gjennom dette organiserte samarbeid ville medlemslandene prøve å oppheve tollavgifter, mengdereguleringer og andre hindringer for fri eksport og import. Medlemslandene forplikter seg til å til å innføre felles tollsatser og fjerne alle hindringer for fri flyt av personer tjenesteytelser og kapital mellom medlemslandene. Ifølge avtalen skal det innføres felles landbrukspolitikk og transportpolitikk.

Euro

 

Den 1. Januar 1999 tok EU et stort skritt mot full integrasjon mellom landene. Da ble den felles europeiske valuta Euro introdusert. Poenget med den felles mynt er å skape et tettere fellesskap i unionen. Istedenfor danske kroner  engelske pund og spanske pesetas, kan en bruke Euro uavhengig av om en bor i Barcelona, København eller Liverpool. Innføringen av Euro er selve kronen på verket i den i Den økonomiske union. Målet med denne union er at EU-medlemmer skal kunne handle, investere og  jobbe på tvers av landegrensene, like lett som i sitt eget land.

 

Euroen ble som sagt introdusert 1.januar 1999, men innbyggerne i de landene kan bruke de lokal mynter frem til 1.januar 2002. Etter den tid er det bare eurosedler og –mynter som gjelder. Grunnen til en så lang innføringstid skyldes at det vil ta minste tre år å trykke de 12 milliarder sedler og prege 80 milliarder mynter markedet etter all sannsynlighet vil etterspørre.

 

Politikerne får lenger ikke styre penge politikken. Grunnen til at politiker blir holdt utenfor pengepolitikkken , der Euroen  introdusert er p.g.a. av at politiker tradisjonelt bruker pengepolitikken til å oppnå kortsiktige mål som lav arbeidsledighet og  beskyttelse av nasjonale interesser.

 

 Det er stilt strenge  krav til medlemsland som skal inn Euro, dette fordi de må ha temmelig like økonomiske forhold når de skal ha lik pengepolitikk.

 

Noen av kravene er:

Statsgjelden må ikke overstige 60 % av bruttonasjonalprodukt

Valutakursen må ha vært stabil de to siste årene.

Den langsiktig rente må ikke ligge over 1,5 %poeng av snittet for de tre landene i samarbeidet som har lavest rente.

 

4 land ble ikke med

Danmark ble ikke med fordi folket stemt nei til hele Maastrichttraktaten, der samarbeid økonomisk  inngår. Seiner stemte folket ja til en endret traktat der Euro samarbeidet ble utelatt. Men Danmark har rett til å bli med i samarbeidet sener.

Sverige verken ønsket eller kunne være med på Euro samarbeidet. Sveriges krone har vært for ustabil til at de kunne bli med.

Storbritannia valgte tidlig å stå utenfor Eurosamarbeidet, men et medlemskap ligger likevel i korten hvis samarbeidet blir bra.

Hellas ville gjerne være med men klarte ikke opptakskravene, men søknaden skal  vurderes på nytt om to år.

 

Argumenter for Eurosamarbeidet:

Fordelene ved å innføre felles indre marked kan bare realiseres fult ut dersom  landene har samme valuta.

Det en stor fordel å unngå kraftige svingninger i valutakursen mellom landene. Hvis en fabrikk  skal lever et svært prosjekt til et EU-land om tre måneder vil fabrikken sette stor pris på å vite kjøperens kurs i framtiden. Ved store  svingninger i valutakursen vil både kjøper og selger risikere stor tap(eks. Jernstøperiet i Kristiansand), dette vil igjen reduser viljen til å handle over grensene. 

Det siste argumentet går på å skape felles identitet innen EU.

 

	<bilde>

 

 

Slik ser en Euro ut

Argumenter for – imot EU

 

Imot:

Medlemslandene kan ikke fatte beslutninger som er imot EUs regelverk. På en måte kan en si at det ikke lenger er demokrati, hvis vi går inn i EU. Fordi at de som kommer i EUs styrer ikke er valgt av folket.

EU har grunnlovfesta målet om økonomisk vekst som skapas gjennom et fritt marked og en økonomisk og pengepolitisk union. Det blir ikke U-landa med på fordi kan ikke være med i EU så de blir enda fattiger.

En rapport viser at det indre marked vil føre til et større miljøproblem fordi tungtransporten vil øke med 30-50 % innen år 2000( dette var hvis Norge hatte gått med i EU i 1994). Dette øker CO² – utlippene kraftig som er den viktigste faktoren il drivhuseffekten.

Norge har hatt forbud mot mange flere farlige stoffer enn EU. Vi har fått lov til å holde disse reglene ut 1999. EU har sagt at de skal prøve og skjerpe inn her de også men vi har ikke fått garantier for at de skal det heller ikke for at vi kan forsette med strenger regler etter 1999.

 

For:

Norge vil tjene mer penger og arbeidsplasser innen fiskeindustrien fordi:

Det vil bli tollfritt å lever fisk til EU-landene. Dette gjør at vi kan ta mer penger i engen lomme.

Det er høy toll på bearbeidet fisk til EU denne blir tatt vekk hvis vi går med i EU. Altså vi kan gjør det selv . Dette vil gi ca. 2000 arbeidsplasser.

Det vil bli mye letter å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

Vi får være med og utforme EUs politikk. Vi kan for eksempel prøve å få strenger utslipps politikk i EU slik at det kommer mindre sur nedbør til Norge.

Norsk

 

Din stemme teller

 

Din stemme teller er en film som regjeringen har laget om følgene det vil få hvis Norge inngår i det europeiske fellesskaps.  Filmen har som mål å få seeren til å stemme ja til EU. Dette skjer med fakta  som viser hvor bra vi vil få det hvis vi går inn i EU . Det blir av og til satt fram  argumenter fra nei bevegelsen  men disse blir knust med mye bedre mot argumenter fra ja bevegelsen.

 

Filmen er svært saklig det vil si at den holder seg til det som er saken nemlig EU debatten.

 

Virkemidler som blir brukt i filmen for å få oss til å stemme ja til EU:

 

Sammenlikninger eks. det blir mye bedre for fiskeindustrien. I dag eksporter vi 80 % av fisken til Vest-Europa dette vil bli toll fritt hvis vi går inn I EU. Vi vil også kunne bearbeide mer fisk i Norge for det er det svært høy toll på bearbeidet fisk til EU og denne vil bli slettet ved et eventuelt medlemskap.. Det vil igjen skape flere arbeidsplasser.

 

SOS

 

SOS er en novelle som Jostein Gaader har skrevet som sitt bidrag til «Nei til EUs»  Lesebok 1994. Forfatteren begynner med å fortelle om båten «Titanic» som forliste på sin jomfrutur og 1500 mennesker døde, etter at båten hadde krasja med et isfjell. Han skriver ettertrykkelig at «Titanic» hadde fått mange advarsler. Han skriver også at folk sa: «mannskapet og kapteinen vet nok hva de gjør»

 

Tolkning:  Jostein Gaader vil få oss til å stemme nei til EU. Han sammenlikner EU med «Titanic». For det er mange likhetstrekk mellom EU og «Titanic» f. Eks. det er mange som advarer oss mot å gå inn i EU. Mange tenker sikkert at regjeringen vet hva de gjør: I historien om «Titanic» er regjeringen mannskapet og kapteinen er statsministeren som da var Gro Harlem Brundtland.

Litteraturliste

Bibl. Nr.	Forfatter	Boktittel
Lånt av Karlsen	Mange forskjellige norske	Lesebok 1994 - Nei til EU
--------"----------	Utenriksdepartementet	Film: Din stemme teller
Elevbok	Erik Lund	Vi og eldre tider
Fra arkivet	Aftenposten	Faktaservice Nr. 4 – 94/95
-------"-------	Aftenposten	Faktaservice Nr. 8 – 93/94
-------"-------	Henrik Wiig	Hvor Hender Det?

 

I tillegg har jeg brukt Internett, derfor noe adresser:

 

http://www.aksess.no/nteu.index.html.

 

http://www.scup.no/vgskole/isamf4/isf4utdrag-kap4.html#Norge

 

http://odin.ded.no/du/publ/mote/intro.mtml