Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Hva er det som skjer?

Hva er det som skjer?

Handler om en gutt og en jente som vil holde forholdet så lenge de klarer, men så kommer det en ny i klassen og alt forandrer seg.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.08.2007


Det var vi to, vi to for alltid. Dylan var min og bare min. Vi hadde vært sammen i snart 2 år, og alt var sånn det skulle være. Jeg skulle ha fest om 3 dager, og alle var invitert. Nesten alle ville hjelpe med å pynte og fikse tingene klart til festen. Dette skulle bli årets beste fest. Vi skulle få en butikk i nabolaget på den gamle og forlatte kirkegården. Mannen som skulle eie butikken lot oss få låne butikken til festen min. Festen skulle bli perfekt. Jeg og Dylan skulle danse sammen og han skulle vær daten min hele kvelden. Neste dag på skolen fikk vi vite at vi skulle få en ny jente i klassen som het Camilla. Jeg syntes hun var pen og hun virket hyggelig. Alle var jo invitert til festen min, så jeg gav henne også en invitasjon.

 

Da fikk Camilla øye på Dylan, og så hadde de øyekontakt sammen. Jeg kastet en papirball på Dylan for å vekke han opp... Han snudde seg og så rart på meg. I friminuttet var han med med henne og de snakket og lo sammen. Hver gang det ringte inn til timen gav de hverandre en klem. Jeg ble sint, Dylan er min! Tenkte jeg. Da skolen var slutt tok de følge hjem sammen.


 

Dagen før festen min ringte Dylan og spurte meg om vi kunne gå til den plassen der vi ble sammen, og bare de to ingen andre. Jeg ble glad og svarte ja. Jeg ringte til sindy og sa at hun måtte ta med ali og jo til den plassen vi ble sammen, men de måtte vær stille og gjemme seg der slik at Dylan ikke så dem eller hørte dem.

 

Der sto vi face to face. Dylan begynte å rødme og sa: - Du ser flott ut og er verdens peneste jente noen og enhver ville følt seg stolt over å ha deg til kjæreste. – Noen og enhver? Men jeg er jo din kjæreste. Jeg kommer til å elske deg bestandig husker du det? Du ska studere, men jeg kommer til å bli her og vente på deg hver dag. - Det burde ikke vært riktig mot deg Jennifer. Dylan så ned på føttene sine og rørte forlegent på seg. - Men jeg har ikke noe imot det. Jeg skal jobbe for faren min, brodere hånklær til utstyrskisten min. Jeg kommer til å trives som legekone. Jeg smilte varmt. - Nei, Jennifer, du forstår ikke. Dylan rynket pannen og stakk hånden i lommene og dro fram fødselsdagspresangen hennes, gullringen. –Jeg må gi denne tilbake til deg. Neeei! sa jeg med sjokkert stemme. Det var som om hun var blitt kastet ned fra en av de menneskepyramidene til heiagjengen. Jeg greide ikke å puste på et helt minutt og selv da gjorde det vondt. Verden gikk rundt for meg. Men da hun greide å feste blikket igjen, fikk ansiktsuttrykket til Dylan henne til å se sannheten i øynene. Han ville gjøre det slutt. Det var derfor han rødmet slik og var så forlegen. – Men hvorfor, Dylan?, spurte jeg med en stemme som verket av smerte. – Fordi...., fikk han sagt før han tidde –det er henne, er det ikke? Spurte jeg.

 

Jeg fikk plutselig en klump i halsen og bøyde hodet. –jeg elsker deg fremdeles, Jennifer. De vil jeg alltid gjøre, men hun er som en sang jeg ikke får ut av hodet. Han løftet haken min. –Jeg har ikke engang lyst til å like henne, du må tro på meg. Men hver gang hun tar på meg er det som en ild som brenner i meg.

- Kanskje det er fodi det har alltid vært deg og meg. Kansje vi trenger en liten pause å treffe andre folk å se hvordan det ender. Jeg så at Dylan begynte å gråte men jeg prøvde å holde det inne, jeg trengte ikke å sette følelsene mine på prøve.Jeg snudde meg og gikk. –Kan vi ikke fortsat være venner ropte Dylan etter henne. Jeg stoppet og sa med forpint stemme, - Hvordan kunne det være annerledes, Dylan? Så gikk jeg videre.

 

Plutselig hører Dylan en lyd fra buskene Atsjooo! – Er det noen som har et papirlommetørkle kom det ut av buskene. Jo vær stille. Dylan så på dem og spurte – Hvor lenge har dere vært der?? -Hele tiden sa de i kor. Da jeg kom hjem avlyste jeg festen og gjikk ikke ut på 3 dager. Hele 3 uker var jeg hjemme fra skolen og mange lurte på hvor det hadde blitt av meg, Dylan føte seg ikke bra siden han trodde det ikke kunne såre en person så mye. Han tenkte: Var jeg så mye hver??....

 

Siste dag på skolen fikk alle beskjed om at ingen kom til å snakke med Jennifer lengre. Har hun flyttet? Sporte Dylan. Nei, hun tok selvmord, svarte læreren med en stor klump i halsen og holdt på å begynne å gråte. Alle ble helt stiv i ansiktene. Hvordan spurte Jo. Jeg vet ikke men jeg vil ikke vite det heller svarte læreren.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil